Redigerer José Aboulker (avsnitt)

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
José Aboulker var av jødisk bakgrunn. Hans navn kommer fra separdiske jøder i Nord-Afrika, et arabisk navn som bokstavelig talt betyr «lykkelig mann».{{tr}} Hans mor, [[Berthe Bénichou-Aboulker]], var en kjent doktor og skuespillforfatter. Hans far, [[Henri Aboulker]], var kirurg og professor ved det medisinske fakultet i  Alger.

Benichou-familien var en av de fremste jødiske familier i [[Oran]], der de eide en berømt villa, utstyrt med sin egen synagoge.{{tr}} Familien stammet fra [[Spania]] og over århundrene frembragte den mange vitenskapsfolk, rabbinere, handelsfolk og leger.{{tr}}

=== Annen verdenskrig===
=== I Nord-Afrika===
José Aboulker studerte medisin da krigen brøt ut. Han ble mobilisert i april 1940 som offiserkadett og ble demobilisert i februar 1941.

Han fremstod med tiden som en av de viktigste lederne i motstandsbevegelsen mot nazistene i hele [[Nord-Afrika]].{{tr}} I [[september]] [[1940]] grunnla Aboulker et motstandsnettverk i Alger, i partnerskap med sin fetter [[Roger Carcassonne]] som hadde gjort det samme i andre byer tidligere, og Aboulker ble senere en av de viktigste lederne innen den algeriske motstandsbevegelsen.{{tr}} De to fettere møtte også den franske soldaten og motstandsmannen [[Henri d'Astier de la Vigerie]], som de forberedte støtte for den forventede allierte landingen i Nord-Afrika sammen med.{{tr}}

Natten før de allierte styrkene i Nord-Afrika, [[8. november]] [[1942]], ledet Aboulker en gruppe på 400 medlemmer av motstandsbevegelsen, da de blant annet tok over sentralpolitistasjonen, sammen med sin nestleder Bernard Karsenty og Henri d'Astier. Anført av sin gruppe ledere tok motstandsfolkene over og nøytraliserte flere kommandosentre, okkuperte strategiske posisjoner, og de stanset de militære tjenestemenn og sivile støttespillere som var imot de allierte styrkene og deres landgang i Nord-Afrika.

=== Oppdrag i Frankrike===
Aboulker kom til [[London]] i [[mai]] [[1943]] og sluttet seg til frie franske styrkene. I oktober samme år ble han i hemmelighet sendt til det okkuperte Frankrike, som ansvarlig for organiseringen av helsetjenesten innen den franske motstandsbevegelsen. Han organiserte samtidig flere operasjoner mot tyskerne og sørget for fallskjermhopping med kirurgisk utstyr til Frankrike. Han var tilbake i London i juni 1944 og returnerte så til Alger, hvor han hadde sin egen medisinske skole.{{tr}}

I august 1944 forlot han landet for et nytt oppdrag i Sør-Frankrike, for å innsette prefekter i [[Toulouse]], [[Limoges]] og [[Clermont-Ferrand]].

=== Etterkrigstiden===
Etter at krigen var over sluttet Aboulker seg til det franske kommunistpartiet og gjenopptok medisinstudiene. Han bestod den interne medisinske eksamen ved hovedsykehuset i Paris og til slutt ble han ansatt som [[professor]] innen [[nevrokirurgi]] ved dette sykehuset.{{tr}}

Han ble snart politisk aktiv i Frankrike. Han forpliktet seg til Algeries uavhengighet og motsatte seg tilbakeføring av general [[Charles de Gaulle]] som leder for den nye franske regjeringen i 1958.{{tr}}

Han døde i 2009, 89 år gammel.