Redigerer Jordmor (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Eucharius Rößlin Rosgarten Childbirth.jpg|thumb|Illustrasjon av en jordmor som tar imot et barn i ''Der Swangern frawen vnd hebamme(n) roszgarte(n)'', en håndbok for jordmødre fra 1515.]]
[[Kirkeordinans]]en av [[1539]] hadde en bestemmelse som slo fast at [[prest]]ene skulle undervise jordmødrene. Det het også om de generelle kravene til en jordmor at «''Saadanne Jordemodre skulle mand haffue, som ere erlige oc Gudfryctige, der forstaa seg noget paa sit [[embede]], oc bo paa bequemelige steder, saa wel de fattige som de rige til hielp.''»

Jordmorens oppgaver ble senere blant annet regulert i [[Christian V av Danmark og Norge|Kristian den femte]]s Norske Lov 2-8-8,(1687) der det het:
:''Præsterne skulle undervise Jordemodere, hvorledes de sig skulle forholde baade med Barselqvinderne og Fosteret, og skulle samme Jordemodere være ærlige og gudfrygtige Qvinder, som sig paa deris Embede forstaa, og boe paa beqvemmelige Stæder, saa vel de Fattige som de Rige til Hielp. Samme Jordemodere, hvis de befinde Fosteret dødt i Moderens Liv, skulle de det Gud befale, og giøre deris Flid til, at Moderen, som er forrespent, maa blive reddet. Men finde de Fosteret levendis, eller noget fremkomme, dog nær dødt, da skulle de alligevel ikke døbe det, før end det aldelis er født. Er Barnet i Livs Fare, efterat det fuldkommeligen født er, da maa Jordemoderen det døbe med Vand, og ikke andet, om Præsten ikke er ved Haanden, eller nogen skikkelig Mands Person, som er kommen til Skielsalder.''

I starten av 1700-tallet ble det foretatt en organisering av jordmorvesenet i Danmark, som reaksjon på at så mange døde under fødsel. På 1770-tallet tok en del norske byer tilsvarende grep; jordmoren fikk betalt av bykassen, og enkelte byer sendte jordmødre på betalte studiereiser til [[København]]. Uavhengig av sosial status skulle alle fødende ha rett på ansvarlig behandling. Spesielt ble det kritisert at jordmødre forlot fattige fødende for å ta seg av andre med penger. [[Stiftsamtmann]] [[Albrecht Philip Levetzau]] i [[Bergen]] skrev at man burde avsette eller fengsle jordmødre som «''for en skidden Fordeels Skyld opofre Menneskers Liv og Helbred''».<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 129), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9</ref> 

Jordmorvesenet anses å være formelt opprettet i Norge ved reglement av 21. november 1810 for «Gjordemodervæsenets Indførelse og Bestyrelse for begge Riger, Kjøbenhavn undtagen». Reglementet inneholdt detaljerte bestemmelser om fødselshjelperes utdannelse, [[autorisasjon]] og [[ansettelse]]. Da [[1810]]-reglementet kom, var det ca. 50 utdannete jordmødre i Norge. De hadde sin utdannelse fra [[Den kongelige Fødselsstiftelse|Fødselsstiftelsen]] i [[København]], som hadde tatt opp norske [[elev]]er – «lærerdøtre» – fra [[1766]]. 1810-reglementet slo fast at bare jordmødre fikk drive fødselshjelp, men ved lov av 1839 ble denne bestemmelsen endret. 1810-reglementet regulerte også lønnen for jordmødrene og inndelte landet i jordmordistrikter.

Da [[Stortinget]] møttes i 1833 i det som ble hetende «bondestortinget» - fordi det for første gang møtte flere bønder enn [[embedsmann|embedsmenn]] - ble spareprinsippet håndhevet strengere enn noen gang før, og jordmødrenes yrkesmonopol ble opphevet for å spare penger, [[lovhjemmel|lovhjemlet]] i 1839.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk historie 1800-1870'' (s. 290), Det norske samlaget 1985, ISBN 82-521-2388-0</ref>

Jordmoryrket var den første yrkesutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner.

Det ble etablert egen jordmorskole i Norge i [[1818]] i [[Christiania]]. I 1861 åpnet Norges andre fødselsstiftelse i [[Bergen]]. Begge stiftelsene drev også jordmorskole.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/api/rest/filer/V88318 Ingfrid Bækken: «Arbeidernes jordmødre»,] [[Bergen kommune]]</ref> I [[1898]] kom det ny jordmorlov, og denne ble avløst av en ny [[Lov (jus)|lov]] i [[1937]]. I 1900 var det ca. 1&nbsp;300 jordmødre i landet.