Redigerer Jordi Tell Novellas (avsnitt)

==Fengsel og eksil==
Han bosatte seg i Berlin, hvor han utvidet studiene og arbeidet med den tyske arkitekten [[Hans Poelzig|Hans Poeizig]]. I denne byen, med den ustoppelige oppgangen av nazismen i bakgrunnen, ble han overrasket av general Francos kupp mot Republikken. Sammen med journalist og attaché fra den spanske ambassaden i Berlin, Eugenio Xammar, stoppet han det opprørske forsøket på å underkaste republikkens ambassade til spansk fascisme, og framprovoserte bytte av ambassadør. Dette gikk ikke ubemerket for Gestapo, som pågrep ham opptil åtte ganger i løpet av syv måneder. Politiets trakassering ble avsluttet i mars 1937, da han ble overlevert til Franco og holdt i femten måneder i A Coruñas fengsel.

Når han kom ut av fengsel møtte han igjen sin medstudent, den galiciske José Caridad Mateo, som ga ham mulighet til å jobbe på det samme kontoret. De bygget Cervigón-huset i Oleiros, en av de mest betydningsfulle verkene av rasjonalistisk arkitektur i Galicia. Kort tid etter ble begge tvunget til å engasjere seg i Francos hær, men de forlot den. Om morgenen den 20. oktober 1938, sammen med Roger, broren til José Caridad, og hjulpet av fire seilere, forlot de Spania ombord i en fiskebåt, og gikk i land i havnebyen Brest i Frankrike. Deretter kom de tilbake til det republikanske Spania via den katalanske grensen. 

Når han ankom Barcelona ble Tell oppnevnt chargé d'affaires i den spanske ambassaden i Oslo. I den norske hovedstaden arbeidet han disse siste månedene av krigen med organiseringen av humanitær hjelp til republikken og med militær etterretning, og informerte den republikanske regjeringen om Hitlers militær støtte til Franco. Under disse oppdragene samarbeidet han i Oslo med en ung tysk flyktning Tell var blitt venn med, Herbert Ernst Karl Frahm, nazistens flyktige sosialistiske militant, som allerede på den tiden var kjent i hemmelige kretser med navnet som vil føre ham til berømmelse som en av landets viktigste statsmenn, [[Willy Brandt]].

Norge anerkjente Francos regjering den 1. mai 1939, og med dette ble den diplomatiske representasjonen som Jordi Tell utøvde i det skandinaviske landet avsluttet. Til tross for dette bestemte han seg for å bli i Oslo og se etter jobb, det beste alternativet for noen som var forpliktet til republikken og erklært opprører av General Franco etter flukten sammen med brødrene Caridad Mateo. Uten å forlate Spania-Komiteen og hjelpen til de fordrevne republikanerne, gjenopptok han sin karriere som arkitekt. Han meldte seg på den Norske landskapsarkitekters forening (MNLA), og begynte å jobbe som assistent på kontoret til den norske arkitekten Hjalmar Severin Bakstad. Dette stille livet i Oslo ble endret den 9. april 1940, når Norge ble okkupert av Hitler, og Tell igjen ble arrestert.

Noen få måneder senere flyktet han fra Oslo fengsel, og tok tilflukt i Sverige. Derfra fortsatt han til Sovjetunionen, Japan og USA, inntil han kom til Mexico 16. juni 1941. Bosatt i Mexico City begynte han å jobbe som arkitekt hos byggefirmaet Bertran Cusiné SA, av katalanerne José og Jerónimo Bertran i Cusiné. Året etter, uten å forlate Bertran Cusiné, åpnet han sitt eget arkitektkontor, og kort tid etter inngikk han samarbeid med Josep Maria Xammar i Sala for å starte Curvomex, et møbeldesign- og produksjonsfirma. Tre år senere startet han en ny bedrift, og ble administrator for Indomex, et firma for import og salg av klær.

I tillegg til sin profesjonelle karriere som arkitekt i Mexico, kunne Jordi Tell gjenoppta kontakten med de gamle vennene fra det tidligere katalanske nasjonalistpartiet, [[Partit nacionalista Català,]] og [[Estat Català]]-partiet, og gikk tilbake til den politiske debatten. Et mer eller mindre fredelig liv som opplevde en ny sving på hundre og åtti grader. I 1946, etter andre verdenskrig, reorganiserte regjeringen til Den spanske republikk seg i eksil, og utnevnte ham som representant i Norden. Han vender tilbake til Norge der han møtte kunstner [https://nkl.snl.no/Gerdi_Jacobs Gerdi Jacobs] i Hvaler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/demokraten/kultur/hyllest-til-gerdi-jacobs-92-1.1412143|tittel=Hyllest til Gerdi Jacobs (92)|besøksdato=2020-08-08|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref> Tell deltok i forskjellige utstillinger med hans venn [[Ramon Isern]] i Fredrikstad<ref>{{Kilde avis|tittel=Sydens Fargeprakt er|avis=Demokraten|url=|etternavn=uten navn|fornavn=|dato=4. mars 1957|side=4|sitat=}}</ref>, Stavanger, Kristiansund, Molde, Ålesund i Trondheim i 1957<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gemma Domènech i Casadevall. 2015. Tell. El llop solitari de l’exili català. Barcelona: Editorial Dux, 268 p.|publikasjon=Franquisme & Transició. Revista d'Història i de Cultura|doi=10.7238/fit.v0i4.3089|url=http://dx.doi.org/10.7238/fit.v0i4.3089|dato=2016-12-06|fornavn=Jordi|etternavn=Font Agulló|serie=4|sider=334|issn=2014-511X|besøksdato=2020-08-11}}</ref>.

I 1948 opptrådde han som offisiell representant for Republikkens regjering på FNs møte i Paris. Francos Spania ble nektet inngang til den internasjonale organisasjonen. To år senere ble Spania akseptert. Drømmen om gjenopprettelsen av demokratiet forsvant, og samtidig også mulighetene for en snar hjemkomst fra eksil.

Skuffelsen var total og absolutt hos de republikanske samfunn spredt rundt om i verden. Jordi Tell, beseiret i sin kamp for å stoppe [https://naob.no/ordbok/francoisme francoismen] fra den internasjonale arenaen, kanaliserte skuffelsen gjennom en radikal personlig forandring. Han forlot sine diplomatiske oppgaver, sin familie og sin økonomiske sikkerhet i byen Sarpsborg, hvor han bodde, og gjemte seg bort i øya Børholmen i Hvaler, ved Skageraksundet, hvor han ønsket å leve uten strøm og prøve et naturistisk liv. I 1961 kom han tilbake til fastlandet og til et mer konvensjonelt liv. Bosatt i Dilling, jobbet han for Østfolds Fylkeskommunes arkitektkontoret.

I begynnelsen av 1970-tallet kom han tilbake til aktiv politikk, og ledet Østfolds [[Sosialistisk Folkeparti]]. Han holdt et øye med Catalonia, abonnerte på katalansk presse og opprettholdt en intens epistolaraktivitet, blant andre med [[Manuel Serra i Moret]], [[Josep Pallach]] og [[Josep Tarradellas]], fremtredende politiske ledere i eksil. Fra han pensjonerte seg i 1974, vekslet han bolig mellom Catalonia og Norge, og gjennom hyppig korrespondanse fulgte han nøye med president Tarradellas hjemkomst fra eksil, og gjenoppretting av de katalanske selvstyreinstitusjoner. Jordi Tell døde 24. oktober 1991 i Fredrikstad.
[[Fil:Hospital_Mental_Veum.jpg|miniatyr|Paviljonger i Veum psykiatriske sykehus, Fredrikstad, 1961-1974. (Foto: G. Domènech)]]