Redigerer Johs. Andenæs (avsnitt)

==Virke==
Andenæs har blitt stående som en [[nestor]] innen norsk juss, spesielt [[strafferett]], [[straffeprosess]] og [[statsrett]] var hans fagfelt.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johs. Andenæs|url=http://nbl.snl.no/Johs._Anden%C3%A6s|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-03-13|besøksdato=2019-03-26|språk=no|fornavn=Birger Stuevold|etternavn=Lassen}}</ref> En periode etter andre verdenskrig var han konstituert dommer i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Standardverket innen statsrett, ''Statsforfatningen i Norge'', kladdet han han på en dorull mens han satt på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel]] under [[annen verdenskrig]].<ref>[http://universitas.no/kultur/1920/jusnestoren-fyller-90/ universitas.no Jusnestoren fyller 90]</ref> Et annet verk av sentral betydning er boka ''Alminnelig strafferett'' (1. utgave [[1956]]), som stadig er pensum ved de juridiske fakultetene. Han ble i 1943 [[dr. juris]] på avhandlingen ''Straffbar unnlatelse''.

Andenæs var en sentral person under [[landssvikoppgjøret]] etter krigen, et emne han skrev om i boka ''Det vanskelige oppgjøret'' utgitt i 1979. Oppgjøret strakk seg over flere år og omfattet 92.000 personer hvorav 46.000 ble ilag straff for bistand til okkupanten, for statskupp og for medlemskap i Nasjonal Samling. I ''[[Arbeiderbladet]]'' uttrykte han betenkeligheter med bruken av betegnelsen «landssviker» for det store flertallet som sto tiltalt. Han takket nei til stilling hos [[riksadvokaten]] og ble oppfattet som en av de fremst i «silkefronten» som ville behandle landssvikerne mildt. Andenæs mente at de som sluttet opp om Nasjonal Samling etter «nyordningen» fra 25. september 1940 enten var opportunister eller ideologiske nazister (selv om noen hadde en nasjonal tankegang).<ref name="Graver" /> 

Inntil 1946 beholdt en norsk kvinne gift med utlending, ifølge [[Statsborgerloven]] av 1924 sitt norske statsborgerskap så lenge hun var bosatt i Norge. Men i 1946 vedtok [[Stortinget]] en provisorisk anordning som fratok norske kvinner statsborgerskapet om de hadde giftet seg med en tysker i krigsårene. I [[odelstingsproposisjon]] nr 136, foredratt av [[Jens Chr. Hauge]], begrunnes dette med at krigsbruden hadde «opptrådt på en høyst uverdig måte» ved å gifte seg med et medlem av okkupasjonsmakten. Om dette skrev Andenæs i ''[[Verdens Gang]]'' samme år: «Man utviser ikke landssvikere, ikke [[tyskertøs]]er og deres barn, bare akkurat denne kategori som har fått sitt forhold legalisert ved [[ekteskap]], og deres barn. Hvis man sier at det å gifte seg med en tysker er et så uverdig forhold for en norsk kvinne at hun bør miste sitt norske statsborgerskap og utvises, må det være like uverdig for en norsk mann å gifte seg med en tysk kvinne.» Faktum var at 28 norske menn hadde giftet seg med tyske kvinner i krigsårene. Disse ble aldri truet med [[deportasjon]].<ref>[http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.909162 NRK Brennpunkt]</ref>

Andenæs' skrifter blir i dag ofte benyttet som referanse av de prosederende parter, såvel som av domstolene selv.