Redigerer John Ross (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Ross ble født i [[Balsarroch]] som sognepresten Andrew Ross' fjerde sønn.

===Til Royal Navy som niåring=== 
Han ble med i [[Royal Navy]] som niåring.{{tr}} Ross ble såret i kamp mot franskmennene tretten ganger.<ref>[[Jean Malaurie]]: ''Mythos Nordpol. 200 Jahre Expeditionsgeschichte'' (= ''[[National Geographic Deutschland|National Geographic]].''). G und J/RBA, Hamburg 2003, ISBN 3-936559-20-1, S. 21.</ref> Ross deltok i sjøkrigene på slutten det 18. århundre og begynnelsen av det 19. århundre. 

===Utforskning av Nordvestpassasjen (fra 1818)===
I 1818 ble han leder for en ekspedisjon, bestående av skipene «Isabella» og «Alexander», som skulle lete etter [[Nordvestpassasjen]]. Sistnevnte skip var under kommando av [[William Edward Parry]]. De seilte gjennom [[Baffinbukta]] og nådde 76° 54′ bredde, nordvest for Cary-øyene. Han kalte den store nordøstlige bukta for [[Melville Bay]]. I nærheten av [[Kap York]] traff de på [[eskimo]]er som ikke tidligere hadde hatt kontakt med europeerne. De ble kalt [[Arctic Highlanders]].{{tr}} De seilte 50 [[sjømil]] inn i [[Lancastersundet]] og kartla vestkysten av [[Davisstredet]]. Resultatet av ekspedisjonen var at Baffinbukta ble gjenoppdaget, mens søket etter [[Nordvestpassasjen]] ikke kom noe nærmere. 

Ross’ undersøkelser sundene i buktas nordlige og vestlige del var ufullstendige, og han antok feilaktig at alle var helt tilklnyttet fastlandet. Denne antakelsen ble ikke delt av flertallet av offiserene, som alle var overbevist om at det fantes et innløp til [[Polhavet]] i [[Lancastersundet]].{{tr}}

Året etter ble derfor Parry sendt på en ny ekspedisjon i området, og fant et innløp til Polhavet.

===Ny ferd (fra 1829)===
Ross forsøkte forgjeves å få ledelsen av en regjeringsekspedisjon, men 1829 lykkes det han å få [[Felix Booth]]s til å finansiere og utruste [[hjuldamper]]en «Victory», og han gikk gjennom Lancaster-sundet og [[Prince Regent Inlet]] for finne Nordvestpassasjen. Han passerte [[Bellotstredet]] uten å oppdage det, og ble tvunget til å overvintre i Felix', på omtrent 70° breddegrad. Landet der han overvintret ga han navnet [[Boothia Felix]]. Ross kom i kontakt med eskimoer som bodde i området, og de ga ham opplysning om landet. 

Ross’ nevø, [[James Clark Ross]], var med som nestkommanderende på ekspedisjonen. Han krysset den sydligere landtangen med hundesleder, og oppdaget [[James Ross Strede]] og [[King William Land]]. Hans største oppdagelse var likevel posisjonen til [[den magnetiske nordpol]] på vestkysten av Boothia Felix på 70° 5′ bredde og 96° 44′ vestlig lengde. Skipet måtte forlates, og etter fire overvintringer på østkysten av Boothia Felix og [[North Sommerset]] ble besetningen omsider oppdaget 26. august 1833 ved Lancaster Sund av hvalfangstskipet «Isabella». Dette var samme skip som Ross hadde brukt i 1818. Ross ble adlet, og [[Det britiske parlamentet|Parlamentet]] bevilget ham 5 000 pund til dekning av utgiftene med ekspedisjonen, og Felix Booth ble adlet til [[baronett]].{{tr}}

===De siste ferder===
Ross sa seg gjentatte ganger villig til å lete etter [[Franklin-ekspedisjonen]], men da admiralitetet ikke gav ham oppdraget, henvendte han seg til [[Hudson's Bay Company]]. Med deres hjelp utrustet han i 1850, 73 år gammel, skonnerten «Felix» og [[skute|skuta]] «Mary». Ross undersøkte nordkysten av Barrow Strede mellom [[Wellington-kanal|Wellington-kanalen]] og [[Melvilleøya (Canada)|Melvilleøya]]. Skipet overvintret i [[Assistancebukta]] på [[Cornwallisøya]], og vendte neste år hjem med uforrettet sak, i likhet med alle de andre. 

Ross ble utnevnt til [[kontreadmiral]].