Redigerer John Locke (avsnitt)

==Biografi==
[[Fil:Battle of Marston Moor 1644 by John Barker.png|thumb|[[Slaget ved Marston Moor]] under [[Den engelske borgerkrigen|den engelske borgerkrig]]. Maleri av J. Baker]]
===Oppvekst og studier===
John Locke ble født i Wrington i [[Somerset]] som eldste sønn av John Locke – en jurist som kjempet sammen med tilhengerne av parlamentet mot kongen i [[den engelske borgerkrigen]] – og Agnes Keene. Locke ble sendt til Westminster School, som den gang var kanskje den beste skolen i England. Her lærte han seg ikke bare de klassiske språkene, men også hebraisk og arabisk. 

Deretter kom han inn på [[University of Oxford]], hvor han oppdaget den nye filosofien og den nye vitenskapen. Her ble Locke god venn med [[Robert Boyle]], som ble en av sin tids mest innflytelsesrike vitenskapsmenn. Locke studerte ved Oxford til han hadde fullført sin medisinske utdannelse.

===Lege og rådgiver===
Locke begynte å engasjere seg i det offentlige liv som sekretær og rådgiver. I 1667 ble han livlege og politisk rådgiver for den engelske statsmannen og den første jarlen av Shaftesbury, [[Anthony Ashley Cooper]]. Cooper var en av lederne av den parlamentariske opposisjonen mot kong [[Karl II av England|Karl II]]s regime. Denne bevegelsen søkte å utelukke den romersk-katolske hertugen av York, den fremtidige [[Jakob II av England|Jacob II]] fra tronen.

===Utvikling som filosof===
Den engelske presten og kolonialisten [[Roger Williams]]’ publikasjoner påvirket John Locke.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Essence of Exceptionalism: Roger Williams and the Birth of Religious Freedom in America|publikasjon=The Review of Faith & International Affairs|doi=10.1080/15570274.2012.683252|url=https://doi.org/10.1080/15570274.2012.683252|dato=2012-06-01|fornavn=Chris|etternavn=Seiple|serie=2|bind=10|sider=13–19|issn=1557-0274|besøksdato=2023-04-22}}</ref> Locke besøkte aldri [[Nord-Amerika]] og baserte seg blant annet på publikasjoner av Williams og andre med førstehånds erfaring med kolonistyret og de innfødte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=John Locke on Native Right, Colonial Possession, and the Concept of Vacuum domicilium|publikasjon=The European Legacy|doi=10.1080/10848770.2017.1416766|url=https://doi.org/10.1080/10848770.2017.1416766|dato=2018-04-03|fornavn=Paul|etternavn=Corcoran|serie=3|bind=23|sider=225–250|issn=1084-8770|besøksdato=2023-04-22|sitat=The notes confirm Locke’s familiarity with colonial publications, almost certainly with those of Roger Williams and Thomas Morton,Footnote43 who published firsthand accounts of sachem (chiefly) rule by consensus and described how treaties, contracts, and the sale of land were agreed between Indians and colonial settlers.}}</ref> 

Locke reiste i [[Frankrike]] mellom 1675 og 1679. Det meste av tiden oppholdt han seg i [[Paris]] og [[Montpellier]]. Han fikk kontakt med vitenskapsmenn og filosofer som var tilhengere av den franske vitenskapsmannen og filosofen [[Pierre Gassendi]]. Gassendi  ville fremme den eksperimentelle vitenskapen og forsøkte å forene atomteorien – basert på [[Epikur]]s modell – med den kristne lære.

I 1681 ble Cooper anklaget for forræderi, men frikjent. og valgte av hensyn til sin sikkerhet å flykte til Amsterdam. I England skulle det ettertiden vise seg å bli farlig også for hans støttespillere, og dermed flyktet også Locke til Nederland i 1683.

Under landflyktigheten i Nederland skrev Locke størstedelen av sitt mesterverk ''Om menneskets erkjennelse'', som han riktignok hadde arbeidet med siden 1671. Boken kom ut i 1689 og er en systematisk undersøkelse av menneskets fornuft, dets vesen og muligheter. 

[[Fil:Sir James Thornhill 001.jpg|thumb|[[James Thornhill]]s løsslupne fremstilling av William og Marys triumf]]
I Nederland ble Locke en del av et miljø av engelskmenn i politisk landflyktighet. Locke ble her, som en del av en sammensvergelse som gikk ut på å sette hollenderen [[Vilhelm III av England|William av Oranien]] på den engelske tronen, en av Williams rådgivere. Dette komplottet lyktes, og etter kong [[Jakob II av England|Jacob II]]s flukt fra England etter revolusjonen i 1688, fulgte Locke personlig prinsessen av Oranien til England, der hun ble kong [[Vilhelm III av England|William III]]s dronning Mary.

Samme år offentliggjorde Locke det første av sine viktigste politiske arbeider, ''Et brev om toleranse''. I 1690 utgis ''To avhandlinger om styresettet'' og i 1693 utkommer ''Noen tanker om utdannelse''. Skjønt Locke levde til han var 72 år og skrev mange andre tekster, kom alle de mest innflytelsesrike skriftene hans ut i løpet av denne femårsperioden.

Locke hadde stor glede av både det praktiske livet og filosofien og var usedvanlig dyktig på begge områder. Han giftet seg aldri, men var godt likt og hadde mange venner. Han ble beskrevet av sine samtidige som varm, sjarmerende, vittig og vis, men også beskjeden. Enten det dreide seg om personlige forhold, politikk eller filosofi, var han først og fremst forpliktet av en sympatisk sunn fornuft, selv om dette førte til selvmotsigelser: Han ville heller innrømme en selvmotsigelse enn å benekte det han syntes var en innlysende direkte sannhet, det han ofte refererte til som sakens rene fakta.

I dette var han typisk engelsk, svært lite fransk og slett ikke [[rené Descartes|cartesisk]]. Locke mente særlig at mennesket kan distansere seg fra virkeligheten dersom det gjør sine oppfatninger av tingene mer konsekvente.