Redigerer John Dowland (avsnitt)

== Biografi ==
[[Fil:Dowland Lachrymæ.gif|mini|Tittelbladet til Dowlands ''Lachrimae or Seaven Teares Figured in Seaven Passionate Pavans'']]
Lite er kjent om Dowlands tidlige liv, men det mest sannsynlige fødestedet er London. Fra 1579 til 1584 var Dowland i tjeneste hos den engelske ambassadøren ved det franske hoff, ''Sir Henry Cobham'' og etterfølgeren [[Edward Stafford, 3. hertug av Buckingham]].<ref name="Smith275">Douglas Alton Smith, A History of the Lute from Antiquity to the Renaissance (The Lute Society of America, Inc., 2002), p.275</ref> På denne tiden konverterte han til [[Den romersk-katolske kirke|katolisismen]],<ref>Peter Warlock, The English Ayre (Greenwood Press, Publishers, 1970), 24.  Utdrag fra Dowlands brev fra 1595 til Sir Robert Cecil.</ref> noe han hevdet førte til at han ikke fikk en post ved [[Elisabeth I av England]]'s [[Protestantisme|protestantiske]] hoff. Påstanden er tvilsom siden han ikke hadde gjort trosskiftet kjent, og det fantes dessuten betydningsfulle katolske musikere som gjorde karriere ved Elisabeth I.'s hoff, som for eksempel [[William Byrd]].<ref name="Smith275" />

Da det ikke lyktes Dowland å få stillingen som kongelig luttenist etter [[John Johnson (komponist)|John Johnson]], ga han seg i 1594 ut på en ettårs utenlandsreise. Først oppholdt han seg ved hoffene til hertugen av [[Braunschweig]] i [[Wolfenbüttel]] og landgreve [[Moritz av Hessen-Kassel]] i [[Kassel]]. Deretter reiste Dowland til [[Firenze]] hvor han fikk kjennskap til at en gruppe engelskmenn i eksil planla et attentat på den engelske [[Elisabeth I av England|dronningen]]. Han skrev et brev tilbake til England om dette og reiste derfra, først til [[Nürnberg]] og tilslutt tilbake til London rundt årsskiftet 1596–1597, fremdeles med håp om å få ansettelse som hoffluttenist. Forhåpningene ble raskt knust da hans velgjører ''Henry Noel'' døde kort tid etter at han hadde skrevet et brev til Dowland og bedt han komme tilbake til England.

Dowlands neste utenlandsopphold førte ham til Danmark hvor han fra 1598 til 1606 var luttenist hos den musikkinteresserte<ref name="War33">Warlock 1970, p.33</ref> kong [[Christian IV av Danmark|Kristian Kvart]]<ref>Warlock 1970, p.32</ref> som hadde et av Europas beste og mest moderne musikkmiljøer. Dowland tjente svimlende 500 daler i året og var en av kongens høyest gasjerte, men til tross for at kongen holdt ham svært høyt trivdes åpenbart ikke. Under under en reise til England i 1603–1604 benyttet han anledningen til å bli i England over vinteren. Hoffregnskapene til danskekongen oppgir at han ble borte ''«en langsommelig tid længer, end kongelig Majestæt ham nådigst havde forløvet»''. Tilslutt ble han sparket, tilsynelatende på grunn av «upassende oppførsel»,<ref name="War33" /> men et brev funnet i en samling dokumenter fra kong Christian IV's sekretær kan være en nøkkel til årsaken: i brevet blir Dowland lovet en stor belønning om han rapporterer til dronning Elizabeths sekretær Robert Cecil om danskenes politikk overfor England. Det finnes ikke bevis på at Dowland fulgte anmodningen.

Tilbake i England<ref name="Smith 2002, p.276">Smith 2002, p.276</ref> var Dowland noen år ansatt hos hoffmannen ''Theophilus Howard, Lord Walden'', men 28. oktober 1612 fikk han endelig den etterlengtede posten som ''Musician for the lute'' ved [[Jakob I av England]]s kongelige hoff.<ref>Matthew Spring, ''The Lute in Britain: a History of the Instrument and its Music'' (Oxford University Press, 2001), s.108</ref> Ironisk nok skrev han nesten ingen flere komposisjoner, sannsynligvis fordi musikken hans var i ferd med å bli umoderne etterhvert som den nye [[barokkmusikk]]en utviklet seg.

Dødsdatoen er ikke kjent, men siste lønnsutbetaling var 20. januar 1626 og han ble gravlagt på St Ann's, Blackfriars, London  20. februar 1626.<ref>David Greer, «John Dowland», Oxford Dictionary of National Biography Online.</ref>