Redigerer Johannes Petterson (avsnitt)

==Biografi==
Johannes Petterson vokste opp på Ränken (senere kalt [[Lennartsfors]]) i Trankil i [[Årjäng kommune]] i Sverige, som sønn av Petter Persson og Malin (eller Mali) Halfvarsdotter. Faren var født i [[Dalsland]], var møller på Ränken/Lennartsfors, var analfabet (noe som var relativt uvanlig i hans levetid) og trolig av [[skogfinner|skogfinsk]] opprinnelse. Han innvandret til Norge 12. oktober 1844 sammen med sin første ektefelle og arbeidet først ved [[Eidsfos Jernverk]]. Han ble senere støpermester ved Cathrineholms Jernværk i [[Halden|Frederikshald]].

I 1851 kjøpte han den tidligere adelige setegården [[Veden hovedgård]] (adelsprivilegiene bortfalt med [[Adelsloven]] av 1821) med Gjærviken og grunnavgifter, arbeidsdager og lenseinntekter for 3010 [[speciedaler]]. Han solgte hovedgården til et konsortium av sagbrukseiere i 1854 for 4800 speciedaler; gården ble i 1864 skjøtet over til [[Saugbrugsforeningen]] for 8200 speciedaler og brukt i trelastindustrien.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ivar Sætrang | utgivelsesår = 1915 | tittel = Kirker og kirkegods i Berg, Smaalenene: med en gaardshistorie | utgivelsessted = | forlag =  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948028 | side = 399 }}</ref><ref>Eliassen, Sven G., «Veden gård», i ''Herregårder i Østfold'', Rakkestad, Valdisholm forlag, 1997, s. 207–211.</ref>

I 1855 kjøpte han storgården Øvre Asak for 4500 speciedaler.<ref>Sætrang 1915 s. 404</ref> I 1863 kjøpte han også storgården Søndre Nordby av svigerfaren Peter Harridsleff for 4000 speciedaler. Han solgte både Øvre Asak og Søndre Nordby til svogeren, kjøpmann i Tistedalen Johan Peter Andersen, for 11 600 speciedaler i 1876.<ref>Sætrang 1915 s. 410–411</ref>

Johannes Petterson ble i 1873 medlem av kirkekomitéen i Asak.<ref>Sætrang 1915 s.  521</ref> Han donerte høsten 1876 tomt til kirken mot at et innhegnet gravsted ble forbeholdt ham og hans familie.<ref>Sætrang 1915 s. 543</ref> I 1905 ble en del av Søndre Nordby også skilt ut som Asak nye kirkegård.

I folketellingen for 1865 er han «Veerksmester» og bor i Nordre Tistedalen med ektefelle, tre døtre, to tjenestefolk og fem læredrenger.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037979006743 Folketelling 1865]</ref> I folketellingen for 1875 er han «Gaardbruger, Selveier» og er på besøk hos svigersønnen Theodor Christian Haagaas, men bor sedvanligvis i Asak sogn.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052004010102 Folketelling 1875]</ref>

Han ble gift i første ekteskap 6. november 1842 i Trankil i Värmland med Märtha Persdotter (født 1823 i Skenhall i Värmland). Etter hennes død ble han gift i andre ekteskap 5. oktober 1855 i [[Berg (Østfold)|Berg]] i Østfold med Grethe Caroline Harridsleff (født 1829 i Berg), datter av kjøpmann i Frederikshald Peter Harridsleff (1794–1872) og Else Lem Hount, og barnebarn av prost og eidsvollsmann [[Peter Ulrik Magnus Hount]]. Han hadde tre barn i sitt første ekteskap og to barn i sitt andre ekteskap. Datteren fra første ekteskap Nora Martha Petersen (1845–1887) var gift med [[Saugbrugsforeningen]]s bruksbestyrer [[Theodor Christian Haagaas]] (1823–1899). Blant deres etterkommere er skolemannen [[Theodor Haagaas]], forleggeren [[Henrik Groth]], motstandskvinnen [[Henriette Bie Lorentzen]], tidligere arbeids- og velferdsdirektør [[Joakim Lystad]] og forlagsmannen [[Nils Johan Schjander (1931–2009)|Nils Johan Schjander]]. Datteren fra første ekteskap Emilie Petersen (1849–1909) var gift med bruksforvalter ved [[Cathrineholms Jernværk]] og proprietær [[Robert Edgren]], sønn av rittmester og brukseier August Edgren og Göthilda Laura [[af Geijerstam]]. Blant deres etterkommere er flyveren og alpinisten [[Andreas Wyller]] (som etablerte [[Wyllerløypa]]), [[Tone Bjørneboe]] (gift med [[Jens Bjørneboe]]), teaterkritikeren [[Therese Bjørneboe]] og matematikeren [[John Wyller]].

Datteren fra andre ekteskap Elise Marie Hount Petersen (f. 1857) var gift med [[overrettssakfører]], [[krigsadvokat]] og tidvis konstituert [[borgermester]], [[byfogd]], [[politimester]] og [[sorenskriver]] [[Hans Peter Edvind Johannesen]] (1846–1909), sønn av den svenskfødte kjøpmann i Frederikshald Johannes Johannesen. De var foreldre til Elin Johannesen (f. 1879), gift med infanterikaptein og overettssakfører i Frederikshald Arne Grøntvedt (1873–1909), og til Karin Hount Johannesen (1887–1971), gift med godseier, [[greve|grev]] Georg [[Trolle]]-[[Wachtmeister]] (1884–1971) til Maderup, Skåne.

Etternavnet ble i Norge også skrevet ''Pettersen'' og ''Petersen''. Fornavnet ble ofte skrevet ''Johs.'' eller bare ''J.''