Redigerer
Johannes Kepler
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biografi == [[Fil:Great Comet of 1577.gif|thumb|left|250px|Den store kometen i 1577 som Kepler så som barn, og som vakte mye oppmerksomhet i hele Europa.]] === Oppvekst og utdannelse (1571-94) === Keplers mor, Katharina Guldenmann, var datter av [[borgermester]]en og kroverten i landsbyen Eltingen. Hun var kjent for å være ''zänkisch'' (= kranglevoren) og fikk sønnen bare syv måneder etter [[bryllup]]et, noe som kan forklare hvorfor hun jevnlig fikk juling av sine foreldre under [[svangerskap]]et. Selv mente Kepler at han rett og slett var for tidlig født, noe som kunne forklare at hans dårlige helse. Katharina var eksentrisk, en gang ville hun ha sin fars [[hodeskalle]] gravd opp for å ha som drikkebeger, noe hun hadde hørt om som en [[hedenskap|hedensk skikk]]. Hun lærte seg aldri å lese, og følte seg ydmyket over å måtte ha hjelp til å lese sønnens brev. Lærer Beutelsbecher leste dem høyt for henne, men da hun fikk trolldomsanklage rettet mot seg, var han blant dem som vendte seg mot henne.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 43), Damm forlag, 2005, ISBN 82-496-0703-1</ref> Som de fleste landsbykvinner samlet hun helbredende [[urt]]er og laget drikker av dem, til seg selv og andre. Det er aldri funnet bevis for at hun faktisk hadde en tante som hadde lært henne opp og som selv ble brent som heks, slik det siden ble påstått.<ref>[https://theconversation.com/the-astronomer-and-the-witch-how-kepler-saved-his-mother-from-the-stake-49332 Professor Ulinka Rublack: ''The astronomer and the witch] , [[Cambridge University]]</ref> Keplers far Heinrich var [[soldat]] tvers igjennom, og hadde lært seg å skyte med [[kanon]]. To ganger kjempet han i Nederland som [[leiesoldat]]. Da Kepler var tre år gammel, lot ikke faren høre fra seg på lenge. Til sist dro Katharina for å oppspore ektemannen. Hun etterlot treåringen til sine svigerforeldre, som ikke hadde noen interesse av barnebarnet som så vidt overlevde [[Kopper_(sykdom)|kopper]]. Sykdommen hadde svekket synet hans varig, høyrehånden var deformert, og i mange år led han av væskende sår og skorper, trolig pga svekket [[immunsystem]]. Av Keplers søsken ble Christoph tinnsmed og en respektert borger, og Margaretha ble prestekone. Broren Heinrich slet med dårlig helse og rømte hjemmefra etter at deres far som han var oppkalt etter, hadde forsøkt å selge ham som [[trell]]. Han dukket opp i Praha som slottsvakt da eldstebroren var keiserlig matematiker der. Senere vendte Heinrich hjem for å bo sammen med moren deres.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 44)</ref> Katharina fant sin forsvunne ektemann og fikk ham med seg hjem, men da han prøvde å drive et [[vertshus]] slik svigerfaren gjorde, mistet han det for å ha deltatt i et fylle[[slagsmål]]. Keplers farfar, Sebald Kepler, drev selv vertshuset ''Gasthaus zum Engel'' (= Engelens gjestehus) i fristaden Weil der Stadt, hvor han også var borgermester. Og [[engel]]en var en henvisning til Kepler-familiens [[våpenskjold]], en overlevering etter stamfaren Sebald Kepler som angivelig hadde vært [[adelsmann]], men ble [[bokbinder]] etter å ha mistet formuen sin.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 43-44)</ref> Kepler var fem år da familien flyttet til Leonberg der han ble innskrevet på tyskskolen, men lærerne syntes han var så flink at de fikk overtalt Katharina til å flytte ham til [[latinskole]]n i stedet, hvor han ville få bruke evnene sine bedre. Men da Kepler var seks år, kjøpte faren et vertshus i Ellmendingen, ''Sonne''<ref>[https://www.keltern.de/gemeinde-keltern/geschichte Keplers far og vertshuset ''Sonne''], Ellmendingen</ref> (= [[Solen]]), som han mislyktes med. Han gikk tom for penger, så eldstesønnen ble sendt vekk for å jobbe på en gård, selv om han ikke hadde helse til det. Keplers skolegang kom derfor til å ta fem år i stedet for tre. 17. mai 1583 fikk elleveåringen omsider dra til [[Stuttgart]] for å avlegge ''Landesexamen''.<ref>[https://www.archivportal-d.de/item/WND3NK6JZQHJLDSCQ5GJLCDRXTMYTVYI?facetValues%5B%5D=context%3D2EV6XUQFAYUQRD5LNRKXHDL7X34YGCPS&rows=20&offset=0&viewType=list&hitNumber=6 ''Landesexamen'',] [[arkiv]]ene i [[Baden-Württemberg]]</ref> Han gjorde det bra og ble innrullert i [[stipend]]systemet. På denne tiden dro Keplers far ut i krigen med de [[napoli]]tanske styrkene, og denne gangen forsvant han for godt. Men [[Ludwig_av_Württemberg_(hertug)|hertug Ludwig av Württemberg]] betalte nå Keplers skolegang, mat og klær. Til gjengjeld kunne ikke eleven dra sin vei uten å betale tilbake det han hadde kostet; men han kunne utvises for dårlig oppførsel eller kjetterske uttalelser.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 55)</ref> Kepler ble tidlig introdusert for astronomi. I 1577 hadde moren tatt ham med opp på en høyde der de kunne se den store [[komet]]en som viste seg det året, kjent som «Tycho Brahes komet»;<ref>[https://www.rocketstem.org/2020/11/07/ice-and-stone-comet-of-week-46/ Alan Hale: «Tycho Brahes komet»]</ref> og i 1580 fikk han se en [[måneformørkelse]].<ref>[[Arthur Koestler]]: ''The Sleepwalkers: A History of Man's Changing Vision of the Universe.'' (1959), s. 234.</ref> Hans reduserte syn begrenset imidlertid mulighetene til astronomiske observasjoner. Han likte utfordrende mentale øvelser, som f.eks. å memorere de lengste salmene i [[Bibelen]], og han hadde glede av å skrive dikt der han benyttet [[anagram]]mer og [[akrostikon|akrostika]]. På skolen var det svært viktig for ham å være best i klassen. [[Hertugdømme]]t [[Württemberg]] var det mest enhetlige [[Protestantisme|protestantiske]] området i [[det tysk-romerske rike]], men protestanter og [[katolikk]]er omgikkes, og Kepler ble problemfritt [[dåp|døpt]] i den katolske Peter-og-Paulus-kirken i Weil der Stadt, selv om Kepler-familien var protestantisk. Først med [[motreformasjonen]]s fremvekst oppstod skarpe skiller.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 40)</ref> I Keplers skoledager var den lutherske troen i Württemberg nærmest blitt [[fundamentalisme|fundamentalistisk]]. Som tolvåring opplevde han en søndagsgudstjeneste der en [[diakon]] raste mot [[kalvinisme]]n. Det plaget gutten sterkt at ulike syn kunne få kristne til å nære slikt uforsonlig hat mot hverandre.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 55)</ref> Etter seminaret i [[Maulbronn]] sørget hertugen i 1589 for at Kepler fikk fortsatt stipend til universitetet i [[Tübingen]], noe som også låste ham til livslang tjeneste hos hertugen. Han var da kommet til ''[[quadrivium]]'', den delen av studiene som omfattet astronomi og matematikk. Begge deler interesserte ham sterkt. Læreren hans i disse fagene, [[Michael Maestlin|Michael Mästlin]], gjorde ham til overbevist kopernikaner, dvs. at [[Nikolaus Kopernikus]]' modell av [[det heliosentriske verdensbildet]] var en fysisk beskrivelse av universet, og ikke utelukkende en praktisk regnemodell. Kepler fulgte vanlig studieprogresjon og begynte på teologistudiet i 1591. === Graz (1594-1600) === 1594 ble han bedt om å avbryte studiet og bli lærer i matematikk og astronomi i [[Graz]] i Østerrike. Til tross for motforestillinger, blant annet fordi han opplevde et kall til å bli prest, aksepterte han likevel stillingen. Dette ble det første skritt i en karriere som gjorde Kepler til en av de viktigste naturforskerne i sin tid.<ref>Strømholm (1984), s. 60.</ref> Som matematiker var han en av de mest begavede i sin tid. 1596 publiserte han sin bok ''Det kosmografiske mysterium'', som var en beskrivelse av det kopernikanske system, side om side med filosofi som koblet kristne idéer med idéer fra [[Platon]] og [[Pytagoras]]. Særlig viktig for oss er hans tre kapitler om at planetenes hastighet ser ut til å minke når avstanden til solen øker, og at Kepler dermed regnet solen for å være planetenes drivende kraft. 1596 møtte han Barbara Müller, som han året etter giftet seg med, og fikk tre barn sammen med. 1598 påbød erkehertug Ferdinand, som en del av [[motreformasjonen]], at alle protestantiske prester og skolelærere måtte forlate [[Innerösterreich|«indre Østerrike»]]. Få uker etter bidro imidlertid den katolske [[jesuittordenen]] til at Kepler ble gjeninnsatt som lærer i Graz.<ref>Voelkel (1999) s. 43.</ref> === Praha (1600-1612) === År 1600 ble han tilbudt stillingen som Tycho Brahes assistent hos keiser [[Rudolf II]] i [[Praha]], noe han takket ja til. Da Brahe døde i [[1601]], ble Kepler utnevnt til keiserlig matematiker. Dermed fikk han tilgang til alle Brahes observasjoner. Boken ''Den nye astronomi'' (1609), ''[[Astronomia nova]]'', blir regnet som hans mesterverk. 1610 fikk han fra erkebiskop Ernst av Köln et [[teleskop]], som han naturlig nok hadde stor glede av. I 1604 hadde Kepler utgitt en bok om optikk, ''Astronomiae Pars Optica''. I 1611 utgav han den første detaljerte optiske teori om et overlegent teleskop med to konvekse linser, i boken ''Dioptrice''. Denne typen teleskop blir i dag kalt astronomisk eller keplersk teleskop. === Personlige belastninger === Så kom noen år som var utfordrende på det personlige plan. Hans kone Barbara døde av en smittsom febersykdom 1611. Ved Rudolfs død i 1612 valgte Kepler å bli lærer i matematikk i [[Linz]] i Østerrike, en by som lignet på Graz. Her giftet han seg med Susanna Reuttinger 1613. En sønn han fikk med Barbara og en datter han fikk med Susanna døde av sykdom. Og hans mor ble anklaget for hekseri. [[Fil:Brahe kepler.jpg|miniatyr|Monument over Tycho Brahe og Johannes Kepler i Praha.]] Anklagene mot hans mor hadde å gjøre med hennes personlighet, og Kepler selv mente hun var støyende og sta.<ref>Voelkel (1999), s. 99.</ref> Hennes interesse for [[folkemedisin]] og urtemedisin gjorde henne også til et enkelt mål for beskyldninger om trolldom. Anklagene ble i første rekke fremsatt av en ustabil kvinne som het Ursula Reinbold.<ref>Voelkel (1999), s. 99.</ref> 1620 ble moren arrestert, og Kepler reiste til sin hjemby for å forsvare moren. Det tok mer enn et år før moren ble frikjent, Kepler var i Württemberg det aller meste av denne tiden. Selv om det var kjent at Kepler både var protestant og kopernikaner, arbeidet han mest i katolske områder. Han opplevde ingen større problemer med hverken å undervise i eller publisere sitt solsentrerte verdensbilde, men som en konsekvens av kontroversen mellom Den katolske kirke og Galilei i 1616 ble også noen av Keplers bøker satt på [[Index librorum prohibitorum]]. === Linz (1612-1626) === Han skrev flere bøker frem til 1621. I 1623 fullførte han et 538-siders manuskript til nye planettabeller basert på Keplers prinsipper. 1625 ble motreformasjonen innledet i denne delen av Østerrike. Som keiserlig matematiker var Kepler beskyttet, men pga. urolighetene forlot han likevel Linz for godt i 1626 og slo seg ned i [[Ulm]]. Blant annet på grunn av forhandlinger med Tycho Brahes arvinger ble planettabellene utgitt først i 1627. Tabellene kalte han [[Rudolfinske tabeller]]. Kepler hadde satt september som frist slik at han kunne ta med boken til [[bokmessen i Frankfurt]], noe han lyktes med. === Kepler og Wallenstein === I 1628 flyttet han til [[Żagań|Sagan]] som lå i et område av [[Schlesien]] styrt av [[Wallenstein|general Wallenstein]], Wallenstein mente som Kepler at ulike trosretning måtte kunne leve fredfullt side om side. Etter dette brukte Kepler mye av sin tid på å reise, blant annet til Praha og Linz. Under et besøk i [[Regensburg]] for å ordne opp i sine finanser, ble han syk. Han døde 15. november 1630 og ble gravlagt der.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Omdirigering mangler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon