Redigerer Johann Baptist Cysat (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han var det åttende av 14 barn. Faren Renward Cysat (1545–1614) var fra 1575 ''Kanzler'' i Luzern, og publiserte den første europeiske boken om [[Japan]] (''Von den Japanischen Inseln und Königreichen'') i 1586.

===Jesuitt, astronom===
I 1604 ble Cysat medlem av [[Jesuittordenen]], og ble [[teologi]]sk student i mars 1611 i [[Ingolstadt]]. Der møtte han [[Christoph Scheiner]] og hjalp ham med å observere [[solflekk]]er. Dette skulle senere bli et stridspørsmål mellom Scheiner og [[Galileo Galilei]].

I 1618 ble Cysat professor i matematikk ved [[Universitetet i Ingolstadt]], hvor han etterfulgte Schneider i hans embede, og dermed kunne fortsette sitt arbeide med astronomiske problemer. Cysat ble en av de første som tok bruk av det nyutviklede [[teleskop]]et.

Cysats viktigste arbeide var om [[komet]]er, og han observerte 1618 års komet. Han publiserte deretter en monograf om kometen, kalt ''Mathemata astronomica de loco, motu, magnitudine et causis cometae qui sub finem anni 1618 et initium anni 1619 in coelo fulsit. Ingolstadt Ex Typographeo Ederiano 1619'' (Ingolstadt, 1619).

Etter fader Cysats mening sirklet kometene rundt solen, og han viste samtidig at kometens bane ikke var sirkulær, men [[parabel|parabolisk]]. Pater Cysats observasjoner av kometen er ellers kjennemerket ved sin detaljrikdom.      

Cysat så nok detaljer til å bli den første til å beskrive kometers nuclei (kjerne), og han var i stand til å følge kjernens progresjon fra en fast skikkelse til en fylt med stjerneaktige partikler. Cysats tegninger av kometiske nuclei ble medtatt også andre forskeres kartarbeider.  Hans observasjoner av kometen var så detaljerte at han ennå i 1804 fremdeles ble ansett som en av de mest fremstående av kometobservatørene. Det nevnte arbeide omfattet også Cysats observasjoner av [[Orion Nebula]] (han er noen ganger - sannsynligvis feilaktig - blitt ansett som denne stjernetåkens oppdater), som han sammenlignet med kometens karakteristika. 

Cysats bok er også bemerkelsesverdig fordi den ble trykket av en kvinne, Elizabeth Angermar.[https://web.archive.org/web/20060302110249/http://www.companysj.com/v222/rightofftheshelf.htm] Under 1600-tallet var trykkerlaugenes regler slik at de til tider tillot enker og døtre å overta sine ektemenns eller fedres forretninger.

Cysat observerte også den fullstendige [[måneformørkelse]]n i 1620. Han gjorde tjeneste som rektor ved jesuittkollegiet i Luzern fra 1624 til 1627.  Etter et opphold i [[Spania]] i 1627, der han underviste ved jesuittenes [[Colegio Imperial de Madrid]], kom han til [[Ingolstadt]] i 1630. Han ble så rektor i [[Innsbruck]] i 1637 og i [[Eichstätt]] i 1646.

[[Johannes Kepler]] besøkte Cysat i Ingolstadt, men bare ett brev fra deres korrespondanse, datert 23. februar 1621, er bevart.  Den 7. november 1631 observerte Cysat den delvise passasje over solen av planeten [[Merkur (planet)|Merkur]] (''Merkurdurchgang'') som Kepler hadde forutberegnet.  

Cysat vendte senere tilbake til sin hjemby Luzern, der han døde 17. mars 1657.

Månekrateret [[Cysatus (krater)|Cysatus]] er oppkalt etter ham.