Redigerer Johan Stinessen (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han vokste opp på «Stinesgården» på Kiran, lengst sørvest i [[Roan]], der folket levde mest av fiske og beitebruk. Han var den fjerde av fem søsken som vokste opp. Faren, Stines (Stinus) Taraldsen, var også kommunepolitiker.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Brattgjerd, Sigurd|år=1998|tittel=Bjørnørfolket. Gårds- og slektshistorie for Bjørnør. Roan II|isbn=978-82-992891-3-9|utgiver=Bjørnør bygdeboknemnd|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081504073|side=572–573 og 612–613}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Guttelvik, Henrik|opprinnelsesår=1937|år=1973|tittel=Bjørnør: Osen, Roan, Stoksund. Kommunejubileet 1837–1937|utgiver=Bjørnør historielag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108157|isbn=978-82-523-0400-8|side=30}}</ref>

Han gikk [[amtsskole]]n i [[Stadsbygd]] og underoffisersskolen i [[Trondheim]] og bodde noen år i [[Kristiansund]], der han var sersjant, havnepolitibetjent og kontorist hos en sakfører. Dette var begynnelsen på en lang tjeneste i underoffiserkorpset.<ref name="Haffner">{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914|bind=1|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug & Co.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024|side=668–669}}</ref><ref name="Nidaros">{{Kilde artikkel|tittel=Stortingsmann Stinessen død|avis=Nidaros: Trøndelagen|dato=25. februar 1929|side=1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidarostroendelagen_null_null_19290225_28_47_1}}</ref>

I 1889 flyttet Johan Stinessen til Bessaker i Roan, der han kjøpte en part av Sjøagården og ble bestyrer i handelsbedriften etter sin svoger, Enok Hopstad, som døde ung. Stinessen drev handel med lokalbefolkningen, handel med skipene langs leia, og ikke minst fiskehandel. Det var også [[poståpneri]], dampskipsekspedisjon, telegrafstasjon og skysstasjon. Han var også sterkt interessert i sjøfarten, blant annet som havarikommissær. Ettersom han var mye på reise, var det søsteren Otelie (Tella) som tok seg av den daglige driften av «E. Hopstads Enke» på Bessaker.<ref name="Brattgjerd">{{Kilde bok|forfatter=Brattgjerd, Sigurd|år=1995|tittel=Bjørnørfolket. Gårds- og slektshistorie for Bjørnør. Roan I|isbn=978-82-992891-2-2|utgiver=Bjørnør bygdeboknemnd|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015011408087|side=141–143 og 147–148}}</ref>

Stinessen var medlem av Roan herredsstyre og formannskap fra herredsdelingen i 1892, først med sin avdøde svogers bror [[John Hopstad]] som ordfører. Stinessen etterfulgte Hopstad som [[Liste over ordførere i Roan|ordfører i Roan herred]] fra 1908 til 1919 og fra 1923 til 1925.<ref name="Haffner" /><ref name="Nidaros" /> Da fylkestinget, som da bestod av ordførerne i herredene, i 1923 fikk rett til å velge sin egen formann/ordfører til å lede møtene, ble Johan Stinessen den første [[Liste over fylkesordførere i Sør-Trøndelag|formannen i Sør-Trøndelag i fylkesting]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sør-Trøndelag fylkesting. Litt historie|avis=Nidaros|dato=27. mars 1933|side=6|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19330327_32_73_1}}</ref>

Han var innvalgt på Stortinget fra [[Ytre Fosen]] krets i Sør-Trøndelag i perioden 1913–1915, etter to perioder som varamann for [[Martin Sivertsen]]. Stinessen satt i [[Stortingets militærkomité]].<ref name="Haffner" /><ref name="Nidaros" /> Venstres kretsparti renominerte Stinessen foran [[stortingsvalget 1915]], men han tapte likevel for den «uoffisielle» venstrekandidaten Sivertsen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mjeldheim, Leiv|år=1978|tittel=Parti og rørsle. Ein studie av Venstre i landkrinsane 1906-1918|utgivelsessted=Bergen|forlag=Universitetsforlaget|side=164, 333 og 335–337|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121306069}}</ref> En innsender skrev til venstreavisen ''[[Nidaros]]'', som hadde støttet Stinessen i valgkampen: «Folkeviljen er vanskelig å styre med, og hr. Stinessen kan si med ordsproget: Gud bevare mig for mine venner, mine fiender skal jeg altid klare.»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Litt valgprat fra Ytre Fosen|avis=Nidaros: Trøndelagen|dato=11. november 1915|side=4|forfatter=Fjeldberg, Herman|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidarostroendelagen_null_null_19151111_14_133_1}}</ref>

Etter overgangen fra enmanns- til flermannskretser i 1921 stilte Stinessen på Venstres liste i Sør-Trøndelags landdistrikter. Han ble innvalgt på Stortinget for perioden 1928–1930. Han fikk plass i [[Stortingets post- og telegrafkomité]].<ref name="Haffner" />

Han ble i 1929 kreftoperert, men pådrog seg uventet en blodpropp og døde på [[Lovisenberg sykehus]] i Oslo.<ref name="Nidaros" />

Johan Stinessen giftet seg først som godt voksen, og han hadde ingen egne barn.<ref name="Brattgjerd" />