Redigerer Johan Henrik Schrøter d.y. (avsnitt)

== Familie og yrke ==
Han var sønn av omgangsskolelærer Ole Jespersen og jordmor Karen Frederikke Jacobsdatter.<ref name="Dahl">{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni |år=2002 |artikkel=Ævisøgur |tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit |bind=2 |side=347 |utgivelsessted=Tórshavn |forlag=Løgtingið |url=http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |språk=færøysk |isbn=978-99918-966-5-6 |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140104002731/http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |arkivdato=2014-01-04 }}</ref> Han ble døpt Jespersen, men sløyfet dette navnet.<ref name="Jespersen">{{Kilde artikkel|forfatter=Jespersen, Niclas|tittel=Fræmmand ættarnøvn í Suðuroy|publikasjon=Dimmalætting|dato=25. mai 1991|side=25|språk=færøysk}}</ref> Faren var uekte sønn av sogneprest og folkeminnesamler [[Johan Henrik Schrøter]] og fikk, etter bare noen års skolegang, attest fra amtmann [[Christian Pløyen]] som egnet som lærer. Søsteren Ellen (Eline) giftet seg med bonde Daniel Johan Lisberg (Dánjal Johan í Smiðjuni) i [[Fámjin]], så Johan Henrik Schrøter ble grandonkel til [[Jens Olivur Lisberg]], som heiste [[Færøyenes flagg]] for første gang.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Elgerda|år=1983|tittel=Skúlaskapur i Fróðbiar sókn 1812–1975|serie=Føroya Skúlasøga|bind=1|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|oclc=465724716|url=https://books.google.no/books?id=A-7h3_iUazQC|side=24–27|språk=færøysk}}</ref><ref name="Weyhe">{{Kilde artikkel|forfatter=Weyhe, Eivind|år=2014|tittel=Ániasartáttur – ein uppskrift á suðuroyarmáli|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=61|side=92|språk=færøysk|doi=10.18602/fsj.v0i61.15}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Weyhe, Eivind|år=2003|tittel=Í miðjum grasgarði. Rannsóknir í kvæðauppskriftum úr Suðuroy|side=34|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis Supplementum|bind=38|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Føroya Fróðskaparfelag|isbn=978-99918-41-38-0|språk=færøysk}}</ref>

Han gikk i lære hos en handelsmann i [[København]], vendte tilbake til Færøyene i 1863, og slo seg ned som landhandler, fiskebåtreder og bonde i [[Hvalba]]. Han giftet seg i 1869 med Elisabeth Christine Poulsen fra samme bygd. Paret fikk åtte barn, blant dem datteren Karen Berthe Frederikke, som ble gift med den senere lagtingsmannen [[Thomas Johan Midjord]]. I 1898 ble Schrøter utnevnt til sysselmann på [[Sandoy]] med bolig på [[Sandur]].<ref name="Jespersen" /><ref name="Weyhe" />