Redigerer Jetstrøm (avsnitt)

== Beskrivelse ==
De mest kjente jetstrømmene blåser fra vest mot øst og ligger rett under [[tropopause]]n. Tropopausen er overgangen mellom troposfæren og [[stratosfæren]]. Den kjennetegnes ved at temperaturen under tropopausen synker med høyden, mens temperaturen stiger med høyden på oversiden. Høyden på tropopausen varierer fra 7&nbsp;km ved [[Geografisk pol|polene]] til 17&nbsp;km ved [[ekvator]]. 

[[Nordlige halvkule|Den nordlige]] og [[Sydlige halvkule|sørlige halvkule]] har hver én polar jetstrøm og én subtropisk jetstrøm. De polare jetstrømmene ligger i en høyde på 7–12&nbsp;km over havet mellom 45–65°&nbsp;nordlig og sørlig bredde. Den polare jetstrømmen skiller [[Atmosfærisk sirkulasjon#Polarcellen|polarcellen]] fra [[ferrelcelle]]n. Under den polare jetstrømmen ligger [[polarfronten]]. Hastigheten er som regel 45–65&nbsp;m/s, men kan bli opptil 100&nbsp;m/s.

De subtropiske jetstrømmene ligger i en høyde på 10–16&nbsp;km over havet ved 25–40°&nbsp;nordlig og sørlig bredde. Den subtropiske jetstrømmen skiller ferrelcellen og [[hadleycelle]]n, men har ikke en [[Værfront|front]] under seg. Hastigheten er som regel 40–75&nbsp;m/s, men kan bli opptil 200&nbsp;m/s. Den er sterkest når det er vinter eller tidlig vår på halvkulen.

I vinterhalvåret på hver halvkule dannes den stratosfæriske polarnatt-jetstrømmen etter at sola forsvinner fra polområdene. Den blåser fra vest mot øst på polsiden av 70°&nbsp;bredde, og hastigheten er 50–100&nbsp;m/s i en høyde på 21&nbsp;km.<ref name="wfaq">[http://weatherfaqs.org.uk/book/export/html/8 Weather FAQs – Where are the principal jetstreams in the atmosphere, and what are their characteristics?] {{Wayback|url=http://weatherfaqs.org.uk/book/export/html/8 |date=20120112074826 }} Besøkt 29. desember 2013.</ref> Denne jetstrømmen ligger høyere enn de andre og strekker seg fra tropopausen gjennom stratosfæren opptil en høyde på 50&nbsp;km i [[mesosfæren]]. Innenfor jetstrømmen ligger [[polarvirvel]]en der lufta er svært kald og inneholder lite [[ozon]].<ref>[http://ozonewatch.gsfc.nasa.gov/facts/vortex_NH.html NASA: Arctic Ozone Watch – What is the Polar Vortex?] Besøkt 29. desember 2013.</ref>

I sommerhalvåret på den nordlige halvkule oppstår det en jetstrøm mellom 10–20°&nbsp;nord. Den blåser motsatt veg av de andre, fra øst mot vest over [[Asia]] og [[Afrika]]. Vindhastigheten er over 50&nbsp;m/s. Den ekvatoriale østlige jetstrømmen har betydning for dannelsen av [[monsun]]en.<ref name="wfaq" />

Jetstrømmene oppstår der [[Termalvind|temperaturforskjellene]] i atmosfæren er størst. Vinden går ikke direkte fra varme til kalde områder, men blir avbøyd av [[corioliskraft]]en slik at den følger grensen mellom luftmassene. Polarfronten med sine [[Syklogenese|vandrende lavtrykk]] bidrar til at den polare jetstrømmen blir relativt smal og plassert over polarfronten. I [[den intertropiske konvergenssonen]] stiger luft oppover og beveger seg så i høyden bort fra ekvator. Denne lufta er lite utsatt for [[friksjon]] og opprettholder [[Drivmoment|vinkelmomentet]]. Når lufta når [[vendekretsene]], blir den avbøyd mot øst av corioliskraften, og den subtropiske jetstrømmen dannes. 

Hvis en [[vind]] skal kalles jetstrøm, må hastigheten være større enn 30&nbsp;m/s. Definisjonen på [[orkan]] er til sammenligning midlere vindstyrke over 32,6&nbsp;m/s i minst 10&nbsp;minutter. Jetstrømmene flytter seg mot polen når halvkulen har sommer, og mot ekvator om vinteren.<ref>[http://www.srh.noaa.gov/jetstream//global/jet.htm NWS – The Jet Stream] Besøkt 31. desember 2013.</ref><ref>[http://www.classzone.com/books/earth_science/terc/content/investigations/es1908/es1908page04.cfm Exploring Earth – Paths of Polar and Subtropical Jet Streams] Besøkt 31. desember 2013.</ref> Bredden på en jetstrøm er som regel noen hundre kilometer og den vertikale tykkelsen mindre enn fem kilometer.<ref>[http://www.pbs.org/wgbh/nova/balloon/science/jetstream.html NOVA – Frequently Asked Questions About The Jet Stream] Besøkt 31. desember 2013.</ref>

Jetstrømmene er som regel sammenhengende over lange avstander, men diskontinuiteter er også vanlige. Jetstrømmer kan stoppe opp, dele seg og møtes igjen. Det hender også at den polare og subtropiske jetstrømmen for en periode slår seg sammen til én strøm.

Banen til jetstrømmen er vanligvis bølgende, og disse buktningene forplanter seg østover, med lavere hastighet enn selve vinden i strømmen. De store bølgene i jetstrømmen er eksempler på [[rossbybølge]]r. Slike bølger blir skapt av endringer i corioliskraften med breddegraden og forplanter seg vestover i forhold til strømmen de ligger i.