Redigerer Jethro Tull (avsnitt)

==Historie==
Bandet er oppkalt etter agronom og oppfinner Jethro Tull (1674–1741).

Jethro Tull har utviklet seg over lang tid, og Ian Anderson er det eneste medlemmet som har vært med under hele perioden, mens flere bandmedlemmer har holdt ut lenge. Ellers har det vært stor utskiftning i bandet.

===Oppstarten 1963–67===
Ian Anderson ble født i [[Dunfermline]] i [[Skottland]] [[10. august]] [[1947]], og fire år gammel flyttet han og familien til [[Edinburgh]]. Foreldrene var religiøse og opptatt av [[storband]], og oppfordret Anderson til å spille gitar via ukulele.<ref>Side 12 ff. Raymond Benson: [https://books.google.no/books?id=soBMnSWCcloC&lpg=PA1952&ots=U1vF34kYuM&dq=jethro%20tull%20luton%20blackpool&hl=no&pg=PA1934#v=onepage&q&f=false Jethro Tull], Pocket Essentials, Harpenden 2002</ref> Elleve år gammel flyttet familien til [[Blackpool]] i [[England]]. Der møtte han i 1963 den ett år eldre [[Jeffrey Hammond]]. Anderson tok gitaren, Hammond-bassgitaren og det nye medlemmet [[John Evan|John Evans]] tok trommer og piano. Det skal ha vært Evans som introduserte Anderson til [[The Beatles]].<ref>Benson, side 12-13</ref>

Bandet kalte seg først «The Blades» etter en nattklubb [[James Bond]] ofte besøkte i [[Ian Fleming]]s romaner. De vokste i størrelse og popularitet. Gitarist Michael Stephens kom fra et annet Blackpool-band, The Atlantics, mens de skaffet en ny trommespiller i [[Barrie Barlow]] slik at Evans kunne konsentrere seg om piano.<ref>Benson. side 13-15</ref> Bandet var først og fremst et [[blues]]-band, men spilte også rockelåter de lærte seg etter å ha hørt på plater. I 1966 ble også gitarist Chris Riley med. Riley, Barlow, Hammond, Evans og Anderson ble i bandet, men ellers var det store utskiftninger. På et tidspunkt foreslo også Hammond at Evans skulle droppe s-en i navnet, og The Blades ble etter hvert The John Evan Band. 

Bandet hadde skiftet navn til John Evan Smash da det varmet opp for [[Pink Floyd]] i 1966, og var nær ved å bli oppløst. Hammond og Barlow hadde forlatt bandet, men Barlow kom tilbake da han hørte John Evan Smash, sammen med bassist Glenn Cornick (egentlig Glenn Douglas Barnard). Smash deltok i flere talentkonkurranser, blant annet under navnet ''Candy Coloured Rain.''<ref>Side 28, Scott Allen Nollen: «Jethro Tull: A history of the band 1968-2001», McFarland & Company, Jefferson, North Carolina, 2002</ref> Anderson ble frustrert med gitarspill, og begynte å spille fløyte. Anderson hadde valgt fløyte som instrument fordi den var lett å bære. Han hadde droppet gitar etter at han hørte Eric Clapton spille gitar og innså at han aldri kom til å bli så god. Fløytestilen til Anderson var inspirert av gitarspill og Andersons tolkning av riff og improvisasjon rundt bluesskalaen.<ref>Side 31, Nodden</ref>
===De tre første albumene 1968–70===
Bandet fikk en del opptredener på Marquee Club. Jethro Tull hadde voksende popularitet, og til slutt fikk de spilt inn en single, «Aeroplane» (Anderson, Cornick)/«Sunshine Day» (Abrahams). Deres manager hadde feilaktig oppgitt navnet Jethro Toe, og singelen ble gitt ut under det navnet.<ref name="marquee">[http://www.themarqueeclub.net/jethro-tull Jethro Tull]   {{Wayback|url=http://www.themarqueeclub.net/jethro-tull |date=20110719175356 }} - The Marquee Club (udatert)</ref><ref>Side 29-30, Nodden</ref> Den voksende populariteten gjorde også at bandet fikk fast plass på fredager på Marquee Club.<ref name="marquee" />

Gjennombruddet for Jethro Tull var Sunbury Jazz and Blues Festival i Kempton Park i London. De spilte for omtrent {{formatnum:80000}} publikummere med stor suksess. Det var også rundt da det gikk et rykte at Anderson, som gikk rundt i en stor frakk faren hadde gitt ham, sto på ett ben da han spilte fløyte. Anderson gjorde ikke det til da, men gjorde det til del av rutinen til bandet for å gjøre fans og presse fornøyd.<ref>Side 31-32, Nodden</ref>

I 1968 ble deres første album spilt inn. Albumet ble kalt ''[[This Was]],'' delvis på grunn av Andersons oppfatning at musikken på dette albumet allerede tilhørte fortiden til Jethro Tull, musikken slik den var da de startet opp. Jethro Tull var med dette albumet et sted imellom et tradisjonelt bluesband og et progressivt band.<ref>Side 34-35, Nodden</ref> Abrahams spilte en stor rolle i utformingen av albumet, men han ga seg etter ''This Was'' som følge av en kokurranse om lederskap i bandet, og det faktum at Abrahams ville spille ren blues og holde seg i Luton/London, mens Anderson hadde andre ambisjoner.<ref>[http://www.allmusic.com/artist/mick-abrahams-mn0000476227 Mick Abrahams] - Allmusic.com</ref> Abrahams dannet bandet [[Blodwyn Pig]]. Bandet prøvde å få tak i [[Tony Iommi]] fra bandet [[Black Sabbath|Earth]], men det gikk dårlig, da Iommi ble skremt av all den interne kranglingen.<ref>Side 38-39 Nodden</ref>

Med Anderson som sjef beveget Jethro Tull seg i en mer folk-orientert retning. Ettersom Abrahams hadde dratt, måtte Anderson også ta over som låtskriver. I mellomtiden hadde Jethro Tull blitt stadig mer kjent, og både [[Paul McCartney]] og [[Charlie Watts]] hadde lagt merke til dem. De ble derfor invitert med på ''[[The Rolling Stones Rock and Roll Circus]],'' der Anderson sang og spilte fløyte, og resten av bandet, da fortsatt med Iommi, mimet. 

Med Abrahams og Iommi ute, overtok Martin Barre som ny gitarist.

Etter albumet og med Martin Barre i bandet ble Tull stadig mer aktive. De hadde en turné i Nord-Amerika fulgt av en i Irland og England og så tilbake til Nord-Amerika, der de bestemte seg for å takke nei til å delta på [[Woodstockfestivalen]]. 

Etter turnévirksomheten gikk bandet i 1969 i studio og spilte inn albumet ''[[Stand Up]].'' Det skilte seg fra debutalbumet, med langt mer inspirasjon fra folkemusikk, fra samtidige bluesrockere som [[Led Zeppelin]] og med mye mer eksperimentering både innen tekst og instrumentering. Det var særlig her at Andersons fløytespill tok  overhånd. I sanger som «Nothing is Easy» og «A New Day Yesterday» lot han fløyten kopiere gitarriff, mens den blues-modifiserte «Bouree» (egentlig skrevet av [[Johann Sebastian Bach]]) hadde en mer melodisk vri. Albumet ble en øyeblikkelig suksess, og ''Stand Up'' gikk til topps i Storbritannias albumliste.

Manager Terry Ellis ville ha en hit, og ba Anderson skrive en. Anderson var lite begeistret for tanken, men tok utfordringen, og sa at han skulle greie det på et par timer, «Slik man gjør». Han skrev «[[Living in the Past (sang)|Living in the Past]]», som av flere grunner ikke burde ha blitt en hit. For det første gikk den i 5/4. For det andre innledet den med bass og fløyte i stedet for gitar eller sang. For det  tredje var den sterkt kritisk til post-Beatles-hippie-bevegelsen.<ref>[http://www.ft.com/intl/cms/s/0/07dd1ba4-da3a-11e5-a72f-1e7744c66818.html The Life of a Song, 'Living in the Past'] - Financial Times, 8. april 2016, hentet 15. mai 2016</ref> Sangen ble gitt ut som single, deres tredje etter «Sunshine» og «Love Story», en promotion-single i anledning ''This Was''.

Sangen ble tatt opp etter, men sluppet før, ''Stand Up''. Til tross, eller på grunn av, det uvanlige taktskiftet ble sangen en hit, og endte opp på 3.-plass på hitlistene, noe Tull aldri gjentok.

Suksessen med både albumet og singelen i 1969 hadde ført til at de opptrådte på «Top of the Pops». Det neste prosjektet var albumet ''[[Benefit]]'' i 1970. Bandet fortsatte her utviklingen vekk fra blues og over til folk rock.<ref>[http://www.allmusic.com/album/benefit-mw0000190472 Benefit] - Allmusic.com, hentet 15. mai 2016</ref> Noe av tilbakemeldingen fra det forrige albumet var at de lød som studiomusikere, og ikke som et band. I ''Benefit'' var Jethro Tull mer samkjørt. Samtidig var albumet mer komplekst, ambisiøst og til tider barokt enn begge de tidligere albumene.<ref>[http://ultimateclassicrock.com/jethro-tull-benefit/ Benefit] - Ultimate Classic Rock, 20. april 2015, hentet 15. mai 2016</ref>

Albumet ble en ny suksess, tross tilbakemelding fra Rolling Stone Magazine og Robert Christgau.<ref>[http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/benefit-19700806 Benefit] - Rolling Stone Magazine, 6. august 1970, hentet 15. mai 2016</ref><ref>[http://robertchristgau.com/get_artist.php?name=jethro+tull Jethro Tull] - Robertchristgau.com (udatert), hentet 15. mai 2016</ref> Bandet hadde brukt John Evans som session-musiker på keyboards mens Anderson spilte fløyte og sang. Under den påfølgende turneen ble Evans offisielt medlem av bandet. Jethro Tull var ofte hovedattraksjonen på store arenaer. Samtidig ble det gnisninger, og i desember 1970, da turneen var over, sluttet Glenn Cornick og dannet sitt eget band, Wild Turkey.<ref>[http://jethrotull.com/?portfolio=benefit Benefit] - Jethro Tulls hjemmeside</ref>

=== Progressiv rock 1971–76 ===
Albumet ''[[Aqualung (album)|Aqualung]]'' ble utgitt i 1971, det var spilt inn slutten av 1970, og var en sterk dreining mot [[progressiv rock]]. Tekstene til albumet omhandler blant annet [[Bostedsløs|uteliggeren]] «[[Aqualung (sang)|Aqualung]]», den [[Prostitusjon|prostituert]] skolejente «[[Cross-Eyed Mary]]» og den økende [[Befolkningsvekst|befolkningsveksten]] «[[Locomotive Breath]]». Anderson skrev som vanlig alle sangene men fikk hjelp til tekstene på «Aqualung» av sin (første) kone Jennie Anderson.<ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/aqualung-2/|tittel=Aqualung|besøksdato=2022-10-22|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Aqualung Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/aqualung-mw0000024632|språk=en|besøksdato=2022-10-22}}</ref>

Anderson var bekymret for at albumet var blitt "for radikalt" i forhold til tidligere album men ''Aqualung'' ble det første Jethro Tull albumet som nådde topp ti i USA, det nådde nummer 7. Det solgte over en million eksemplarer og fikk en gullplate av RIAA i juli 1971. Trommeslageren Bunker syntes det ble mange lange turneer å forlot gruppen mai 1971, erstatter var Barrie Barlow. De spilte inn en [[EP]] med fem spor, ''Life Is a Long Song.''<ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/the-attic/past-band-members-and-guests/clive-bunker/|tittel=Clive Bunker|besøksdato=2022-10-22|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref>

Jethro Tull flyttet i 1971 til [[Sveits]] for å unngå de stadig strengere britiske [[Skatt|skattereglene]].

Anderson var irritert på at ''Aqualung'' ble kalt et [[Konseptalbum|konseptalbum,]] så han bestemte seg for at på neste album skulle han vise dem hva et konseptalbum var. Så på neste album, ''Thick as a Brick'', utgitt i 1972 var det kun et spor på 43 minutter, delt opp i to albumsider (på nedlastingen av albumet fra 2012 er albumet delt opp i 8 spor). ''Thick as a Brick'' var det første Jethro Tull albumet som nådde nummer en på Billboard Pop Albums-listen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/search/albums/a+passion+play|tittel=Album Search for "a passion play"|besøksdato=2022-10-22|språk=en|verk=AllMusic}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/taab/|tittel=Thick As A Brick|besøksdato=2022-10-22|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Thick as a Brick Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/thick-as-a-brick-mw0000650313|språk=en|besøksdato=2022-10-22}}</ref>[[Fil:Jethro-Tull-cropped.jpg|miniatyr|Ian Anderson og Jethro Tull, 1973]]På samme måte som på foregående album hadde ''A Passion Play'' fra 1973 kun et spor på 45 minutter, delt opp i to albumsider. Men det var et 4 minutters mellomspill, «The Story of the Hare Who Lost His Spectacles», på slutten av første side skrevet av Anderson og Evan, og fortalt av Hammond. (På CD-en fra 1998 er albumet delt opp i 16 spor). Albumet gjorde også som foregående album og nådde nummer en på Billboard Pop Albums listen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tullpress.com/mm30jun73.htm|tittel=Jethro Tull Press: Melody Maker, 30 June 1973|besøksdato=2022-10-22|dato=2011-08-07|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2011-08-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110807062904/http://www.tullpress.com/mm30jun73.htm|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/living-in-the-past/|tittel=Living In The Past|besøksdato=2022-10-22|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - A Passion Play Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/a-passion-play-mw0000036413|språk=en|besøksdato=2022-10-22}}</ref>

Oppfølgeren ''War Child'' fra 1974, som hadde 10 spor, fikk ikke like bra kritikk, men var populært hos publikum og nådde nummer to på den amerikanske Billboard-listen. «Skating Away on the Thin Ice of the New Day» og «Bungle in the Jungle» er kjente spor fra dette albumet.<ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/war-child/|tittel=Warchild|besøksdato=2022-10-22|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - War Child Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/war-child-mw0000602827|språk=en|besøksdato=2022-10-22}}</ref>

I 1975 ga bandet ut ''Minstrel in the Gallery'', et album som flere mener lignet Aqualung (1971) ved at kontrastene er mykere, akustisk gitarbaserte stykker og med lengre mer bombastiske verk. Etter den påfølgende turneen sluttet bassisten Hammond og John Glascock, som tidligere spilte i flamenco-rock-bandet Carmen, ble bandets nye bassist.<ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/minstrel-2/|tittel=Minstrel In The Gallery|besøksdato=2022-10-22|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Minstrel in the Gallery Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/minstrel-in-the-gallery-mw0000193130|språk=en|besøksdato=2022-10-22}}</ref>

Et konseptalbum, denne gangen om livet til en aldrende rocker, kom i 1976, ''Too Old to Rock 'n' Roll: Too Young to Die!''.<ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/too-old/|tittel=Too Old To Rock'n'Roll, To Young To Die|besøksdato=2022-10-22|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Too Old to Rock 'n' Roll: Too Young to Die! Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/too-old-to-rock-n-roll-too-young-to-die!-mw0000651880|språk=en|besøksdato=2022-10-22}}</ref>

=== Folkerock 1977–79 ===
[[Fil:Jethro Tull Ian.jpg|miniatyr|Ian Anderson, 1977]]''Songs from the Wood'' kom ut i 1977 og var det første av tre album som gikk bort fra [[Progressiv rock|progrock]] og mer over til [[folkrock]]. Bandet hadde god kontakt med [[Steeleye Span]] og [[Maddy Prior]] hadde sunget på «Too Old to Rock 'n' Roll: Too Young to Die». Jethro Tull var backingband på Prior sitt soloalbum ''Woman in the Wings'' fra 1978.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Songs from the Wood Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/songs-from-the-wood-mw0000194328|språk=en|besøksdato=2022-10-27}}</ref>

Neste albumet ''Heavy Horses'' som kom ut i1978. Bandet turnerte mye og ga også ut et live dobbeltalbum med tittelen ''Bursting Out'', fra Heavy Horses turneen i 1978. Bassisten Glascock fikk helseproblemer under turneen og spilt kun på tre av sporene under innspillingen av deres tredje folkrock album ''Stormwatch'', på de andre sporene spilte Anderson bass. [[Dave Pegg]] fra [[Fairport Convention]] tok over som bassist i 1978, og senere samme år døde Glascock av et medfødt hjerteproblem. ''Stormwatch'' albumet kom ut i 1979.<ref>{{Kilde www|url=https://www.last.fm/music/Jethro+Tull/+wiki|tittel=Jethro Tull hometown, lineup, biography|besøksdato=2022-10-27|språk=en|verk=Last.fm}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Heavy Horses Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/heavy-horses-mw0000199170|språk=en|besøksdato=2022-10-27}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Stormwatch Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/stormwatch-mw0000651881|språk=en|besøksdato=2022-10-27}}</ref>

Det var ikke bare Dave Pegg som kom fra Fairport Convention, men på et eller annet tidspunkt har også Martin Allcock, [[Dave Mattacks]] og Ric Sanders spilt med Tull. Trommeslageren Gerry Conway fra Tull begynte i Fairport.

=== Synthesizere rock 1980–84 ===
Etter Stormwatch turneen tidlig i 1980 ble det store forandringer. Barlow, Evan og Palmer forlot bandet, årsaken er det gitt flere forskjellige forklaringer på. Anderson var nå eneste opprinnelige medlem Jethro Tull, han startet også arbeidet med et [[soloalbum]].<ref>{{Kilde www|url=http://prod.whinc.net/tullrevision/musicians/pastmembers/johnevan.html|tittel=John Evan - The Official Jethro Tull Website|besøksdato=2022-10-27|dato=2014-05-23|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-05-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140523230652/http://prod.whinc.net/tullrevision/musicians/pastmembers/johnevan.html|url-status=yes}}</ref>
[[Fil:Jethro Tull 5.jpg|miniatyr|Ian Anderson, 1978]]
Neste Tull album kom i 1980 og hadde tittelen ''A'' (for Anderson). Det var opprinnelig ment å være Andersons soloalbum men [[Chrysalis Records]] presset på for å få et nytt Jethro Tull album. I tillegg til Anderson med vokal og fløyte var det Barre på elektrisk gitar, Pegg på bass og mandolin, [[Mark Craney]] på trommer, og som gjeste [[Eddie Jobson]] (tidligere [[Roxy Music]], [[Frank Zappa]], [[Curved Air]] og [[U.K. (band)|U.K.]]) på keyboard, synthesizere og elektriskfiolin. Lydbilde var nå forandret og preget av [[Synthesizer|synthesizere]], den gamle Tull-lyden var borte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - A Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/a-mw0000195196|språk=en|besøksdato=2022-10-27}}</ref>

I 1982 var man med ''The Broadsword and the Beast'' mer tilbake mot den gamle Tull-lyden men fremdeles med synthesizere som nå [[Peter-John Vettese]] spilte. Turneen som fulgte, hadde en sene som lignet et [[vikingskip]] og musikerne opptrådte i [[Kostyme|kostymer]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - The Broadsword and the Beast Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/the-broadsword-and-the-beast-mw0000194327|språk=en|besøksdato=2022-10-27}}</ref>

I 1983 kom det første soloalbumet til Ian Anderson, ''Walk into Light'', med låter som «Fly by Night», «Made in England» og «Different Germany» som alle senere har blitt fremført på mange Tull-konserter.

Jethro Tull sitt neste album med tittelen ''Under Wraps'' kom i 1984. Det er nok et album med sterkt elektronisk preg med synthesizere og trommemaskin. Anderson fikk halsproblemer under den påfølgende turneen og det ble en pause på tre år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.isbuc.co.uk/People/IanAnd.php|tittel=Ian Anderson}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Under Wraps Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/under-wraps-mw0000196397|språk=en|besøksdato=2022-10-27}}</ref>

=== "Hard rock" Tull 1987–94 ===
I 1987 bestod Jethro Tull av Ian Anderson, Martin Barre og Dave Pegg. De ga ut albumet ''[[Crest of a Knave]]'' hvor musikkstilen igjen var forandret, denne gang til mer rock. På enkelte spor kan de minne om [[Dire Straits|Dire Straitts]], mye på grunn av Martin Barres gitar som tydelig var inspirert av Mark Knopflers men også fordi det virket som om Anderson ikke lenger hadde det vokalområdet han var kjent for og foretrakk å bruke de lavere registrene. Anderson stod i tillegg til vokal for fløyte, akustisk gitar, elektrisk gitar, perkusjon, keyboards, synklaver (synthesizere), og trommeprogrammering på 3 spor på albumet. [[Gerry Conway (trommeslager)|Gerry Conway]] spilte trommer og perkusjon på 4 spor og [[Doane Perry]] på to spor. Sporene var lange, «Budapest» på over 10 minutter, så albumet besto av kun 9 spor. ''Crest of a Knave'' ble meget godt mottatt av både kritikere og publikum og er et av Tull sine klassiske album. På den etterfølgende turneen ble keyboardisten [[Don Airey]] (fra [[Rainbow (britisk band)|Rainbow]], [[Ozzy Osbourne]], [[Michael Schenker Group]], [[Gary Moore]], [[Colosseum (band)|Colosseum II]]) med i bandet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/album/crest-of-a-knave-mw0000193313|tittel=Crest of a Knave}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Crest Of A Knave|url=https://www.discogs.com/release/1444353-Jethro-Tull-Crest-Of-A-Knave|språk=en|besøksdato=2022-10-27}}</ref>
[[Fil:Rock concert at The Hexagon - geograph.org.uk - 1756203.jpg|miniatyr|Jethro Tull]]
Bandet vant 1989 [[Grammy Award]] for Best Hard Rock/Metal Performance Vocal or Instrumental. Prisen var kontroversiell ettersom mange ikke vurderte Jethro Tull som hardrock, og heller ikke som heavy metal band. Plateselskapet deres, [[Chrysalis]], understrekte at "fløyten er et metallinstrument", og Ian Anderson spøkte med at "de noen ganger spilte mandolin veldig høyt". De hadde slått favoritten [[Metallica]] og deres album ''[[…And Justice for All (album)|... And Justice for All]]'', og da Metallica endelig vant Grammy i denne kategorien i 1992, spøkte Metallica-trommeslager [[Lars Ulrich]] med at "Det første vi skal gjøre er å takke Jethro Tull for at de ikke ga ut noe album i år".<ref>{{Kilde www|url=https://www.last.fm/music/Jethro+Tull/+wiki|tittel=Jethro Tull hometown, lineup, biography|besøksdato=2022-10-27|språk=en|verk=Last.fm}}</ref>

''20 Years of Jethro Tull'' som bestod av 62 spor (5 LP-er eller 3 CD-er) og ''Years of Jethro Tull: Highlights'' som bestod av 21 spor ble gitt ut i 1988.

''Crest of a Knave'' hadde vært en stor suksess men etterfølgeren ''Rock Island'' som kom i 1989 var alt annet enn en suksess. Men et av sporene, «Big Riff and Mando», ble ganske populært. Også deres neste album ''Catfish Rising'' fra 1991 var mindre populært enn ''Crest of a Knave,'' men tross alt mer solid enn forløperen. Her var fremdeles rocken i førersete men mandolin og akustisk gitar førte den mer tilbake til bluesen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Rock Island Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/rock-island-mw0000201213|språk=en|besøksdato=2022-10-27}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Catfish Rising Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/catfish-rising-mw0000268475|språk=en|besøksdato=2022-10-27}}</ref>

=== Fra 1995 frem til i dag ===
Med ''Roots to Branches'' albumet i 1995 skiftet Anderson stilretning igjen, nå mer bort fra rocken og mer mot [[verdensmusikk]]. Dave Pegg var ikke så interessert i denne musikkstilen så han medvirket kun på noen spor og forlot gruppen fordi han ønsket å konsentrere seg om Fairport Convention. I 1999 fulgte Jetro Tull opp med albumet ''J-Tull Dot Com''.<ref>{{Kilde www|url=http://jethro-tull.com/musicians/iananderson/equipment.html|tittel=Ian Anderson's Equipment - The Official Jethro Tull Website|besøksdato=2022-10-31|dato=2011-07-13|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2011-07-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110713103527/http://jethro-tull.com/musicians/iananderson/equipment.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/roots-to-branches/|tittel=Roots to Branches|besøksdato=2022-10-31|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/j-tull-dot-com/|tittel=J-Tull Dot Com|besøksdato=2022-10-31|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Roots to Branches Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/roots-to-branches-mw0000177404|språk=en|besøksdato=2022-10-31}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - J-Tull Dot Com Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/j-tull-dot-com-mw0000243979|språk=en|besøksdato=2022-10-31}}</ref>

''Living with the Past'' er et konsertalbum fra 2002. Det som er spesielt med dette konsertalbumet er at også bandmedlemmer fra starten er med, Anderson, Barre, Giddings, Noyce, Pegg, Perry, Abrahams, Cornick og Bunker. Konserten ble også gitt ut på [[DVD]].<ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/living-with-the-past/|tittel=Living with the Past|besøksdato=2022-10-31|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - Living with the Past Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/living-with-the-past-mw0000221817|språk=en|besøksdato=2022-10-31}}</ref>[[Fil:Jethro Tull Night of the Prog Lorelei 21 juillet 2007.jpg|miniatyr|Jethro Tull, 2007]]En samling tradisjonelle [[Julemusikk|julesanger]] og noen skrevet av Anderson kom ut i 2003, ''The Jethro Tull Christmas Album'', albumet solgte bra. Ikke noe nytt materiell ble utgitt på flere år, men en rekke samlealbum, konsertalbum og album med stort orkester. Også et samlealbum med 24 akustiske sanger, ''The Best of Acoustic Jethro Tull'', hentet fra forskjellige album ble gitt ut.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jethro Tull - The Jethro Tull Christmas Album Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/the-jethro-tull-christmas-album-mw0000318223|språk=en|besøksdato=2022-10-31}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/christmas/|tittel=Christmas Album|besøksdato=2022-10-31|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref>

I februar 2010 ble bandet tildelt en [[Heritage Award]] av PRS for Music. De setter opp en [[plakett]] der hvor bandet som blir tildelt prisen fremfører sin første [[konsert]], i dette tilfelle var det en [[Den katolske kirke|katolsk kirke]] i [[Blackpool]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Jethro Tull's church gig honoured|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/lancashire/8536951.stm|dato=2010-02-25|besøksdato=2022-10-31|språk=en-GB}}</ref>

I 2011 sluttet Martin Barre og i 2012 ga Ian Anderson ut et nytt soloalbum, ''Thick as a Brick 2: Whatever Happened to Gerald Bostock?'' Bandet han benyttet hadde navnet Ian Anderson Touring Band. Det første ''Thick as a Brick'' albumet var et Jethro Tull album og kom i 1972. ''Homo Erraticus'' var nok et pop/rock soloalbum fra Anderson som ble utgitt i 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://ultimateclassicrock.com/martin-barre-interview-2015/|tittel=Martin Barre Talks About Jethro Tull Memories, New Music and More: Exclusive Interview|besøksdato=2022-10-31|fornavn=Ryan ReedRyan|etternavn=Reed|språk=en|verk=Ultimate Classic Rock}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ian Anderson - Thick as a Brick 2 Album Reviews, Songs & More {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/thick-as-a-brick-2-mw0002314038|språk=en|besøksdato=2022-10-31}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://jethrotull.com/homo-erraticus/|tittel=Homo Erraticus|besøksdato=2022-10-31|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref>[[Fil:Jethro Tull’s Ian Anderson - 2017210201600 2017-07-29 Burg Herzberg Festival - Sven - 1D X MK II - 0858 - AK8I3988.jpg|miniatyr|Ian Anderson, 2017]]Anderson uttalte i 2014 at han ville gi ut all fremtidig musikk i sitt navn, men i 2021 kom ennå et Jethro Tull studioalbum, ''The Zealot Gene''. Det var deres 22. studioalbum og deres første studioalbum siden 1999s ''J-Tull Dot Com'', om man ser bort fra jule-albumet ''The Jethro Tull Christmas Album'' i 2003. På ''The Zealot Gene'' var det i tillegg til Anderson, [[David Goodier]] bass, [[John O'Hara (musiker)|John O'Hara]] keyboard, [[Scott Hammond]] trommer og [[Florian Opahle]] gitar. Opahle forlot bandet etter innspillingen og ble erstattet av [[Joe Parrish]]. Albumet ble nummer 9 på [[UK Albums Chart]], første topp ti-plassering siden 1972, og nummer 3 på UK Rock & Metal Albums. I [[USA]] ble den nummer 10 på [[Billboard]] Top Album Sales.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cleveland.com/entertainment/2022/01/jethro-tull-celebrates-release-of-the-zealot-gene-first-new-release-in-almost-20-years.html|tittel=Jethro Tull celebrates release of ‘The Zealot Gene,’ first album of new material in more than 20 years|besøksdato=2022-10-31|dato=2022-01-26|fornavn=special to cleveland com|etternavn=Gary Graff|språk=en|verk=cleveland}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/reviews/the-zealot-gene-is-light-bright-tight-and-recognisably-jethro-tull|tittel=The Zealot Gene is light, bright, tight and recognisably Jethro Tull|besøksdato=2022-10-31|dato=2022-01-28|fornavn=Hugh|etternavn=Fielderpublished|språk=en|verk=loudersound}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.billboard.com/artist/jethro-tull/|tittel=Jethro Tull|besøksdato=2022-10-31|språk=en-US|verk=Billboard}}</ref>