Redigerer Jern (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:IronInRocksMakeRiverRed.jpg|thumb|left|Vann som er farget av jern]]
De eldste tegn på bruk av jern har en fra [[Sumer]]erne og [[Oldtidens Egypt|egypterne]] rundt 4000&nbsp;f.Kr. Disse sivilisasjonene benyttet jern fra [[meteoritt]]er til å lage pilspisser og dolker. Slikt meteorjern inneholder alltid en del [[nikkel]] og er lett å kjenne igjen. De [[sverd]]ene som [[saga]]ene beskriver som [[rust]]frie og hardere enn andre, kan ha vært lagd av naturlig nikkel-legert meteorittjern, heriblant [[Håkon Håkonsson]]s sverd [[Kvernbitt]] som kunne kløve en kvernstein, [[Fotbitt]] i [[Laksdølasagaen]] som kunne kløve en mann helt ned i foten, og [[Excalibur]] («sverdet i stenen») som tilhørte [[kong Arthur]].

Etter 3000&nbsp;f.Kr. og fram mot 2000&nbsp;f.Kr. finnes stadig mer jern uten nikkel, det betyr at jernet er smeltet og ikke laget av meteorjern. Slikt jern fantes i denne perioden i [[Mesopotamia]], [[Anatolia]] og [[Egypt]]. Jern var fortsatt svært dyrt og ubearbeidet, og ble brukt i [[smykker]]. [[Bronse]] ble fremdeles brukt i våpen. Ca. 2000&nbsp;f.Kr var verdiforholdet [[gull]]/[[sølv]] som 1:6, mens forholdet jern/sølv var 1:8. Med andre ord var jern mer verdifullt for de gamle egyptere enn gull!<ref>Tom Segalstad: ''Leting etter mineralressurser'', P2-akademiet bind 1</ref>

De første redskaper av jern ble lagd omkring 1500&nbsp;f.Kr. (Trevor Nevitt Dupuy: «The Evolution of Weapons and Warfare», side 3). På 1400-tallet&nbsp;f.Kr. har Chalybe-stammen i fjellområdene i [[Armenia]] lært å bearbeide jern ved prosesser med oppvarming i trekull, bearbeiding, gjenoppvarming og hamring. [[Stål]] kan ha oppstått tilfeldig ved at jernet absorberte trekull (karbon) på overflaten av metallet i denne prosessen. Denne teknologien ble kjent i det østre middelhavsområdet innen 1200&nbsp;f.kr.

Rundt 1500&nbsp;f.Kr ble de første gode smelteovnene utviklet, og etter 1000&nbsp;f.Kr ble det vanlig å benytte jern i våpen. En viktig årsak til at jern erstattet [[bronse]], var mangelen på [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], ikke at teknologien på smelteovnene gikk framover.

Det norske navnet jern er trolig avledet av det [[angelsaksisk språk|angelsaksiske]] ''iron'', som kan stamme fra det [[Keltiske språk|keltisk]]e ordet for jern ''isarnom'' og fra det [[norrønt språk|norrøne]] ''isarn'' eller ''isen''. ''Jernvarehandel'' heter på [[dansk]] fremdeles ''isenkræmmer''.
Det kjemiske symbolet kommer fra [[latin]]ske ''ferrum'' som betyr «fasthet».

===== Jernets historie i Norge =====
De første funnene av jern i Norge stammer fra yngre [[Bronsealderen i Norge|bronsealder]] (1100–500 f.Kr.). Første gang jern ble fremstilt i Norge, var omkring midten av [[førromersk jernalder]] (300–400 f.Kr.). Jernet kalles gjerne «det demokratiske metallet», fordi det, i motsetning til [[bronse]], var tilgjengelig som lokal ressurs for alle. Siden jern er avsatt i [[myr]]er over hele landet, kunne «hvem som helst» lage jern. Etter hvert ble jern det første allmenne bruksmetallet, og det ble anvendt til alle mulige slags [[redskap]]er og [[våpen]].<ref>Norgeshistorie.no, Lisbeth Skogstrand, «Det første jernet». Hentet 23. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/teknologi-og-okonomi/0405-det-forste-jernet.html.</ref>

[[Fil:Electron shell 026 Iron.svg|thumb|left|Jernatomets [[elektronskall]]]]