Redigerer Jens Schielderup Sneedorff (avsnitt)

== Biografi ==

Sneedorff ble født i [[Sorø]] som sønn av den siste rektor for [[Sorø Akademi]]. Moren døde i barselseng. Sneedorff gjorde store boklige framskritt og kom senere på latinskole og universitetet.

Etter å ha ervervet magistergraden i [[København]] reiste Sneedorff til det kun ti år gamle [[Georg-August-Universität Göttingen|Georg-August universitetet]] i [[Göttingen]], som især var kjent for sine statsvitenskapelige studier. Universitetet var dessuten et av den tyske opplysningsbevegelses arnesteder.

Tilbake i Danmark-Norge ble han på [[Ludvig Holberg]]s foranledning ansatt som lærer i noe man i dag vil betegne som statsvitenskap på det gjenopprettete, nå «ridderlige» akademi i Sorø. Akademiet huset i samme periode blant annet den [[Tyskland|tyske]] pedagog [[Johann Bernhard Basedow]], den senere statsmann [[Ove Høegh-Guldberg|Ove Guldberg]], filosofen [[Jens Kraft]] og dikteren [[B.S. Ingemann|Bernhard Severin Ingemann]].

Sneedorffs undervisning og på det tidspunkt ekspanderende forfatterskap var især preget av [[Charles Montesquieu]]s statsvitenskapelige hovedverk ''Om lovenes ånd'', likesom han oversatte og lot seg inspirere av [[Voltaire]]. I det hele tatt var Sneedorff i perioden en særdeles aktiv formidler av [[fransk]], men også [[engelsk]] opplysningstenkning, men dog alltid tilpasset det eneveldige danske monarki og preget av den statslojale, såkalt kameralistiske embetsmannstenkning, som Sneedorff må antagelig å ha fått bestyrket i Göttingen.

Sneedorff skrev med en sosial brodd, men fremfor alt mot den gamle adel med dens patetisk og overfladiske aristokratkultur og undertrykkelse av bondestanden. I sitt syn på bøndene var Sneedorff påvirket av de franske fysiokrater, blant annet [[Mirabeau]], som Sneedorff henviser til i sitt tidsskrift, ''Den patriotiske Tilskuer''.

Karakteristisk for opplysningstidens intellektuelle var Sneedorff en ivrig skribent som beskjeftiget seg med en særdeles bred vifte av spørsmål. I det politiske hovedverk ''Om den borgerlige Regiering'' fra [[1757]] skisserte Sneedorff et ideal om det velregjerte [[enevelde]]samfunn. Boken er inspirert av [[John Locke]] og frem for alt [[Charles Montesquieu]], men han avviser begges tanker om en deling av makten, noe Sneedorff oppfattet som å ville basere staten på «borgerkrig». I stedet foreslår Sneedorff et samfunn hvor borgerne nyter en viss frihet, men frem for alt er oppdratt til patriotisk å sette egennytte til side til fordel for det felles beste som garanteres av en uinnskrenket eneveldemonark. Borgerne i denne stat har videre særskilte funksjoner og retningsgivende æresbegreber innenfor henholdsvis bonde-, borger-, preste- og adelsstand.

I ''Breve'' stiller Sneedorff en rekke moralske dårlige dommer av det eksisterende eneveldesamfunnet, og i det innflytelsesrike tidsskriftet ''Den patriotiske Tilskuer'' søker han å utbre sine forestillinger og forslag til samfunnsmessige forbedringer.

Andre av Sneedorffs hovedanliggender var rensning av det danske språk, «smagens forbedring» via fremme av dansk litteratur, med mere. Hos Sneedorff finner man ikke en i moderne forstand nasjonal innstilling, men han vender seg mot omflakkende, statsløse individer, «herreløse riddere som man kun finder i eventyr». Langt det meste i Sneedorffs forfatterskap er dog velkjente opplysningstemaer, som glider sammen i en form for politisk-pedagogisk prosjekt. Som meget i perioden er forestillingene ikke originale, men innrettet på å skulle kommuniseres til den lokale virkelighet.

Mens han utgav sitt tidsskrift, var Sneedorff lærer for [[arveprins Frederik]], inntil han selv døde som 39-årig av en barnesykdom i [[1764]].

Sneedorff fikk fem barn, hvorav [[Frederik Sneedorff]] ble en kjent historiker og øyevitne til [[den franske revolusjon]].