Redigerer Jens Johan Hjort (1798–1873) (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han tok [[examen artium]] i 1816 og ble [[cand.med.]] 1822 fra [[Det Kongelige Frederiks Universitet]]. Deretter ble han utnevnt til ''compagniechirurg''. Han hadde vært i den Kristiansandske Infanteribrigade fra tidlig 1821, og fortsatte fra 1822 i Artilleribrigaden. Han virket ved de fleste sykehus i nærområdet, som Akershus Amtssykehus, Christiania bys sivile sykehus, Fødselsstiftelsen og [[Rikshospitalet]], der han ble reservelege i 1837 og overlege i 1841 ved hudsykeavdelingen.

Fra 1826 var han brigadelege etter å ha blitt anbefalt for denne stillingen av [[generalkirurg]] [[Michael Skjelderup]], som var hans lærer på universitetet. Da Skjelderup ble konstituert generalkirurg i 1847 til 1853, virket Hjort midlertidig i hans sted. Hjort foretok studieturer til militære leger i Sverige i 1845 og i København i 1850.

Hjort forsket samtidig videre til en ''licenciat'' i 1826 og en [[dr.med.]] i 1830, på avhandlingen ''De functione retinæ Commentatio'', som altså handlet om [[retina]] (øyets netthinne). Prøveforelesningen var ''Om Halvblindhet (amaurosis dimiata)''.  Han ble promotert den 26. februar 1830, samme dag som [[Christen Heiberg (1799–1872)|Christen Heiberg]].

I studietiden var han medlem av «Fysiografisk Forening», sammen med blant andre Christen Heiberg, [[Christian Boeck]] og [[Niels Henrik Abel]]. I 1826 etablerte han «Det Lægevidenskabelige Journal- og Læseselskab» i Christiania<ref>{{kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404054|tittel=Rikets hospital|forfatter=[[Torolf Elster]]|forlag=Gyldendal|side=68|kommentar=310 sider|utgivelsesår=1990}}</ref>, som senere ble [[Det norske medicinske Selskab]]. De utga [[Eyr]] fra 1826 til 1837, og fra 1840 [[Norsk Magazin for Lægevidenskaben]] der Hjort var i første redaksjonen. Det var også i disse to tidsskriftene han publiserte.

Utover å være øyelege var han også praktiserende i fattigvesenet og befattet seg med [[radesyke]]. Hjorts studier fra vestlige Norge i 1832 gjorde at han mente syfilis var en egen sykdom, fem år før den franske Philippe Ricord fastslo det samme. I motsetning til Hjort mente [[Wilhelm Boeck]] og [[Daniel Cornelius Danielssen]] at radesyken var syfilis i enkelte stadier.<ref>{{kilde www|url=http://www.arkivverket.no/manedens/aug2003/hovedside.html|tittel="..i Byen vil ingen huuse mig, mine Saar og Elendighed tiltager"|utgiver=Arkivverket|utgivelsesår=2003}}</ref> 

Hjorts kur mot syfilis var en ''derivasjonskur'', det vil si å legge et plaster; Boeck og Danielssen ivret for en kvikksølvfri teknikk de kalte ''syfilisasjon''. Danielssen, som holdt til i Bergen, var for øvrig i studietiden på 1830-tallet en elev av brigadelege Hjort.