Redigerer Jens Andreas Friis (avsnitt)

== Liv og virke== 
=== Bakgrunn ===
Jens Andreas Friis var sønn av den lutherske presten Søren Hjelm Friis (1781-1856)<ref>[https://digitaltmuseum.se/0210311758953/friis-soren-hjelm-1781-1856 «Søren Hjelm Friis», ''digitalt museum]</ref> og hans hustru Charlotte Lovise Cammermeyer (1789-1869). Han var bror til [[Jakob Pavels Friis]] og politikeren Nicolai Friis, (1815–88), som var [[kapellan]] i [[Førde]] i 1840 og [[ordfører]] i ti år.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1307900.html «Kjende personar i Førde fødde år 1800-30: Nicolai Friis», ''Fylkesleksikon]</ref> 

Jens Andreas Friis tok eksamen ved Møllers institutt i [[Oslo|Christiania]] i 1840 og ble [[cand.theol.]] i 1844. Han var ugift, fetter av [[Ludvig Kristensen Daa]] (1809–77) og farbror til [[Jakob Friis]] (1883–1956).<ref>Lindkjølen, Hans: «J.A. Friis» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra [https://nbl.snl.no/J.A._Friis]</ref>

=== Karriere===
Årene 1847-49 forsket han på samisk og finsk. Høsten 1849 fikk han stipend til å dra til [[Kajana]] i [[Finland]] hvor han fortsatte å studere under [[Elias Lönnrot]], grunnleggeren av finske [[folklore]]studier. Friis bodde en tid i [[Finnmark]] og underviste prester der.<ref>{{cite web|url=   http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1307860.html|title=   Søren Hjelm Friis|publisher=    nrk.no  |accessdate= 20. juni 2016}}</ref>

Friis ble [[lektor]] i [[samiske språk|lappiske]] språk ved [[universitetet i Kristiania]] i [[1863]] og [[professor]] i «[[samisk|lappisk]] og [[kvensk]]» 1866 med særlig plikt til å drive oversettelsesarbeid. Han utga mange svært grundige arbeider om samiske språk og [[samisk religion|mytologi]], og folkelivs- og [[reiseskildring]]ene hans ble svært populære. 

Hans mest kjente skjønnlitterære verk kom ut under navnet ''Fra Finnmarken. Skildringer'', i [[1881]]. Senere kom boken i flere nye opplag, under navnet ''[[Lajla]]''. [[Roman]]en ble filmet tre ganger. 

Det langsiktige resultatet av Friis' arbeid var hans praktiske språkarbeid. Friis' rettskrivning for [[nordsamisk]] ble brukt i den nordsamiske [[bibelen]] og i [[tidsskrift]]et ''[[Nuorttanaste]]'', og er i bruk i religiøs sammenheng den dag i dag, selv om flere rettskrivninger har kommet etter Friis': [[Konrad Nielsen]]s (brukt i vitenskapelig litteratur på 1900-talet);
i [[Finland]] Paavo Ravilas rettskrivning<ref>[https://www.blf.fi/artikel.php?id=7025 «Paavo Ravila (1902–74)», ''Biografiskt lexikon]</ref> fra 1934 og [[Erkki Itkonen]]s fra 1951; [[Bergsland-Ruong-rettskrivingen]] (Norge og Sverige) og rettskrivningen fra 1979 (Norge, Sverige og Finland). Friis' ordbok var viktig da den kom, men kom senere i skyggen av Konrad Nielsens store ordbok.

=== De to Friisbuene og kongebukken ===
Søndag 11. august 1860 skjøt Friis en [[villrein|reinbukk]] i [[Ringebu]]fjellene for å skaffe mat til kong [[Karl XV]] og følget hans, som skulle overnatte på Elstad gård etter [[kroning]]en i [[Trondheim]]. «Kongebukken» ble utstoppet og stilt ut på zoologisk museum i Oslo.<ref>[[Claus Helberg]]: ''Til fots i fjellet'' (s. 221), 1993, ISBN 82-90339-35-6 </ref> I 1880-årene fikk Friis reist Friisbua,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Lauritzen, Per Roger: «Friisbua - i Ringebu» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra [https://snl.no/Friisbua_-_i_Ringebu]</ref> en stor steinhytte ved varderuten, der han selv hadde drevet [[jakt]] og fiske med venner. Han hadde også jaktet ved [[Skjåk]], der han fikk reist en bu som siden ble [[anneks]] til Torsbu og restaurert av turlaget i 1985.<ref>Lauritzen, Per Roger: «Friisbua - i Skjåk» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra [https://snl.no/Friisbua_-_i_Skj%C3%A5k]</ref>

=== Friis' etnografiske kart ===
[[Fil:En Sommer i Finmarken, russisk Lapland og Nordkarelen - no-nb digibok 2013121238005-4.jpg|thumb|Tegning av «fjeldlapper» fra [[Karasjok]], fra boken ''En Sommer i Finmarken, russisk Lapland og Nordkarelen'' (1871).]]
Friis utga tre tematiske kartserier over Norge nord for [[Ofotfjorden]], der husholdningenes [[etnisitet]] og boligstandard ble plottet inn med symboler. Friis benyttet begrepene ''Sprog'' og ''Nationalitet'', siden begrepet «etnisitet» først ble tatt i bruk i [[etterkrigstiden]]. Med et blikk på kartene kunne en se i hvilke områder befolkningen var henholdsvis [[samer|samisk]], [[kvener|kvensk]] eller etnisk norsk. Det ble også markert om befolkningen bodde i «jordhytte» (det vil si [[gamme]]) eller tømrede hus. På detaljnivå viste symbolene det enkelte familiemedlems eventuelle [[flerspråklighet]]. 

Friis' kart fra 1861 og 1888/1890 er derfor av de mest detaljerte kulturhistoriske kilder til etnisk sammensetning, språkkunnskaper og boforhold i Nord-Norge før [[assimilasjon]]s- og [[fornorsking av samer|fornorskningspolitikken]] satte inn for alvor i tiårene etter at kartene ble laget. Ettersom informasjonen på kartene er basert på språkkriterier ut fra faktisk språkbruk i husholdningene, utfyller de [[folketelling]]ene fra 1865, 1875, 1891 og 1900.