Redigerer Jegerbruden (avsnitt)

== Fremførelseshistorikk ==
Mottakelsen av ''Jegerbruden'' overgikk Webers egne forhåpninger, og den ble raskt en internasjonal suksess, med produksjoner i [[Wien]] samme år etterfulgt av [[Dresden]], [[Leipzig]], [[Hamburg]], [[München]], [[Karlsruhe]], [[Königsberg]], [[Praha]], andre tyskspåklige sentre som [[Riga]] og [[København]]. I 1824 var det fremføringer ved fire teatre i [[London]] i fire forskjellige bearbeidelser, samt den franske premieren ved Théâtre de l'Odéon som ''Robin des Bois''.<ref>{{Kilde bok|tittel="Carl Maria von Weber: Der Freischütz". I: Kamiński, Piotr [fr]. Mille et un opéras. Fayard, 2003, ss. 1726–1727.}}</ref>

En versjon på fransk med [[Resitativ|resitativer]] ble utarbeidet av [[Hector Berlioz]] sammen med en orkestrering av Webers ''invitasjon til dansen'' for et mellomspill i en produksjon ved Pariser-operaen i 1841.<ref>{{Kilde bok|tittel=Berlioz and the Romantic Imagination. Catalogue for exhibition at Victoria and Albert Museum for Berlioz centenary. Art Council, London, 1969, s. 84.}}</ref> [[Pjotr Tsjajkovskij|Pjotr Iljitsj Tsjaikovskij]] kritiserte Berliozs arrangement under [[Bolsjojteateret|Bolsjojteaterets]] produksjon fra 1873 som "helt uforenlig", "smakløs" og "dumt" <ref>{{Kilde www|url=http://en.tchaikovsky-research.net/pages/The_Italian_Opera|tittel=The Italian Opera - Tchaikovsky Research|besøksdato=2021-05-02|verk=en.tchaikovsky-research.net}}</ref> fordi den avbrøt den rustikke operaen med et helt urbant stykke musikk. I 1879 kritiserte han igjen en forestilling i Paris:

<blockquote>«''Der Freischütz'' ga meg stor glede; mange steder i første akt var øynene fuktige av tårer. I andre akt gledet Krauss meg veldig med hennes fantastiske gjengivelse av Agathes arie. Ulvegrotte-scenen ble i det hele tatt ikke satt opp så fantastisk som jeg hadde forventet. Den tredje akten var merkelig siden de med  franske frekkhet tok seg friheter med på den ene siden å sette inn ''Invitation à la valse'' med de mest dumme dansene, og på den andre siden å kutte ut rollen til eremitten som dukker opp på slutten av handlingen.»<ref>{{Kilde www|url=http://en.tchaikovsky-research.net/pages/Carl_Maria_von_Weber|tittel=Carl Maria von Weber - Tchaikovsky Research|besøksdato=2021-05-02|verk=en.tchaikovsky-research.net}}</ref></blockquote>

Berlioz sin orkestrering av ''Invitation à la valse'' ble snart et eget konsertstykke i seg selv.

Også Webers [[ouverture]] og "jegerkoret" fra akt 3 ("''Was gleicht wohl auf Erden''") fremføres ofte som konsertstykker.