Redigerer Jean Piaget (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
Han ble født i [[Neuchâtel]] i [[Romandie|den fransktalende delen av Sveits]]. Hans far, Arthur, var professor i middelalderlitteratur ved universitetet i Neuchâtel. Jean Piaget modnet tidlig og utviklet en interesse for [[biologi]], spesielt for [[bløtdyr]], til det punkt hvor han hadde utgitt en mengde forskningsrapporter om temaet allerede før han var ferdig på videregående.

Han tok sin [[doktorgrad]] i [[naturvitenskap]] ved [[universitetet i Neuchâtel]] på en avhandling om [[taksonomi]]en til ferksvannsbløtdyr i [[Sveits’ kantoner|kantonen]] [[Valais]].<ref>Piaget, Jean 1921. Introduction à la malacologie valaisanne, Bulletin de la Murithienne, Vol. 40, p. 86-186</ref><ref>Piaget, Jean 1925. Malacologie valaisanne, Bulletin de la Murithienne, vol 42, p. 82-112</ref>
Spesielt var han opptatt av slekta ''Lymnaeae'' ([[damsnegler]]) og problemene med å avgrense [[art]]er, og sine egne metoder for dette.<ref>Vidal, Fernando 1994. ''Piaget before Piaget'', Cambridge, MA: Harvard University Press</ref>
Han studerte en kort periode ved [[universitetet i Zürich]]. Det var i denne perioden hans interesse for [[psykoanalyse]] kom frem.

Etter studiene flyttet han til Grange-aux-Belles i [[Frankrike]] for å undervise ved en gutteskole drevet av [[Alfred Binet]], utvikleren av Binet [[intelligenstest]]. I 1921 returnerte han til Sveits som direktør for [[Rousseau-instituttet]] i [[Genève]].

I 1923 giftet han seg med en av sine studenter, Valentine Châtenay, som han fikk tre barn med.

Han var professor i [[psykologi]] ved [[universitetet i Genève]] fra [[1929]] til [[1975]] og ble mest kjent for å kategorisere den [[kognisjon|kognitive]] utviklingen i en serie av stadier. Stadiene ble valgt for å korrespondere med utviklingen fra spedbarnsalder, barndom, og frem til ungdomsalder. De fire stadiene kalles [[Sensorimotorisk stadium]], som dekker perioden fra fødselen fram til toårsalderen, [[preoperasjonelt stadium]], som er fra to til syv, [[konkret operasjonelt stadium]], fra syv til elleve, og sist, [[formelt operasjonelt stadium]], som er fra elleve og oppover. I tillegg til å beskrive begrepsutviklingens sammenheng med den motoriske utvikling, viste han også hvordan moralsk tenkning endret seg med alderstrinn.

Piagets [[Kognitiv utviklingsteori|kognitive utviklingsteori]]<ref>''[http://psychcentral.com/psypsych/Piaget's_theory Theory of Cognitive development]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}''</ref> fikk stor innflytelse, spesielt i [[Lev Vygotskij]]s arbeid og i [[Lawrence Kohlberg]]s. Blant andre har filosofen og sosialteoretikeren [[Jürgen Habermas]] inkorporert Piagets tankemønster i sitt arbeid, mest merkbart i ''The Theory of Communicative Action''.<ref>''[http://www.csudh.edu/dearhabermas/publsbm01.htm The Theory of Communicative Action] {{Wayback|url=http://www.csudh.edu/dearhabermas/publsbm01.htm |date=20050426081033 }}''</ref>

Piaget hadde også en betydelig innvirkning på feltet [[informatikk]] og [[kunstig intelligens]]. [[Seymour Papert]] brukte Piagets arbeide mens han utviklet ''Logo programming language''.<ref>''[http://www.engin.umd.umich.edu/CIS/course.des/cis400/logo/logo.html Logo programming language] {{Wayback|url=http://www.engin.umd.umich.edu/CIS/course.des/cis400/logo/logo.html |date=20050606003018 }}''</ref> [[Alan Kay]] brukte Piagets teorier som basis for [[Dynabook]] programmeringskonseptet, som først ble diskutert innenfor grenseområdet til ''Xerox Palo Alto Research Center'', eller [[PARC|Xerox PARC]]. Disse diskusjonene ledet til utviklingen av [[Alto]] prototype, som for første gang utforsket alle elementene ved [[grafisk brukergrensesnitt]] (GUI), og påvirket utviklingen av databehandlingsprogrammer fra 1980-tallet og utover.

Hans lange, vitenskapelige karriere begynte i 1907 (da han var elleve år gammel) da en kort artikkel om albinospurven ble publisert. I løpet av de påfølgende syv tiårene skrev han over seksti bøker og  flere hundre artikler.

Jean Piaget betraktet barn som små filosofer og vitenskapsmenn som bygget sine egne, individuelle teorier om kunnskap. En del forskere har brukt Piagets idéeer til å fokusere på hva barn er ute av stand til å gjøre. Piaget derimot, brukte barns problemområder for å bedre forstå deres kognitive vekst og utvikling.

Som ung gikk han selv i psykoanalyse hos [[Sabina Spielrein]] i Sveits.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hansen, Åsa Grødal | utgivelsesår = 1997 | tittel = Å lykkes med utviklingspsykologi | isbn = 8250817354 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070908006 | side = }}</ref>