Redigerer Jean Molinet (avsnitt)

== Liv og virke ==
Jean Molinet ble født i [[Desvres]], som nå er en del av Frankrike, og studerte i [[Paris]]. Her tjenestegjorde han for [[Karl I av Burgund]] fra [[1463]], og ble sekretæren til [[Georges Chastellain]]. I 1464 skrev han ''La complainte de Grece'', et politisk verk som handlet om burgunderne og deres syn på aktuelle hendelser. Han erstattet Chastellain som [[historiograf]] i [[1475]], og var også [[bibliotekar]]en til [[Margarete, erkehertuginne av Østerrike]]. Hans krønike dekket årene 1474 til 1504, og ble trykt i 1828 etter å ha blitt redigert av J. A. Buchon. Den er betraktet som mindreverdig i forhold til Chastellains krønike, bestående av dårligere historisk verdi.

Molinet ble leder av en [[retorikk]]- og [[poesi]]skole i [[Bourgogne]] kalt for Grands Rhétoriqueurs, karakterisert ved deres omfattende bruk av [[ordspill]]. Hans nevø [[Jean Lemaire de Belges]] tilbrakte en del tid sammen med ham ved [[Valenciennes]], og Lemaire selv betraktet seg som en elev av den eldre forfatteren.

I 1501 ble Jean Molinet [[kannik]] av kirken Notre-Dame i Valenciennes, og han døde der i 1507.

=== Komponist ===
Jean Molinet var også komponist, skjønt kun et eneste verk, en [[rondeau]] kalt ''Tart ara mon cueur sa plaisance'',<ref>[http://chansonniers.pwch.dk/CH/CH008.html «Tart ara mon cueur sa plaisance 4v. Molinet»], ''Copenhagen Chansonnier''</ref><ref>[http://imslp.org/wiki/Tart_ara_mon_cueur_sa_plaisance_(Molinet,_Jean) «Tart ara mon cueur sa plaisance (Molinet, Jean)»], ''Imslp.org''</ref> kan med sikkerhet bli tilskrevet ham. Dette verket, en tidlig [[chanson]] for fire stemmer (de fleste hadde tre) var meget populær, noe som bevitnet av de omfattende spredningen av kopier av notene.

Molinet er også husket av en [[elegi]] han skrev ved dødsfallet til [[Johannes Ockeghem]], satt til musikk av [[Josquin des Prez]], kalt for ''Nymphes des bois'',<ref>[http://www.mab.jpn.org/musictex/score_lib/jdp_ockeghem.pdf «La d´eploration sur la mort de Johannes Ockeghem»] (PDF), ''Mab.jpn.org''</ref> Det var en del av Prez' kjente [[motett]] (flerstemte kirkesang) ''La déploration sur la mort de Johannes Ockeghem''. Andre samtidige komponister, som Antoine Busnois og Loyset Compère, brevvekslet med ham.

Historikeren [[Johann Huizinga]] har sitert en del anti-kirkelige linjer av Molinet fra en rekke nyttårsønsker: «La oss be til Gud at jakobinerne / må spise augustinerne, / og at karmelittene må bli hengt / med snorene til minorittene».<ref>Huizinga, Johann (1989): ''The Waning of the Middle Ages'', New York: Anchor Books, ISBN 0-385-09288-1, s. 179</ref>