Redigerer Jean Anthelme Brillat-Savarin (avsnitt)

== Liv og virke ==

Brillat-Savarin ble født i byen [[Belley]] i [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Ain (departement)|Ain]], hvor elven Rhône skiller Frankrike fra [[Savoie]], i en familie av advokater. Han studerte jus, kjemi og medisin i Dijon i sine tidligste år og praktiserte senere jus i sin hjemby. I 1789 under begynnelsen av [[den franske revolusjon]], ble han sendt som fullmektig til [[stenderforsamling]]en som snart ble ''Assemblée nationale constituante'', det nasjonale konstituerende råd. Her fikk han en del begrenset berømmelse, særlig i sine offentlige taler i forsvar av dødsstraff som han mente var rett og rimelig. Hans far Marc Anthelme tok til seg sitt andre etternavn i 1733 da en tante ved navn Savarin etterlot ham hele sin formue på betingelse at han benyttet hennes navn.

[[Fil:Jacques-Louis David 016.jpg|thumb|upright|left|''Portrett av madame Récamier'' av [[Jacques-Louis David]] (1800, [[Louvre]])]]
Han vendte tilbake til Belley og var i et år den valgte borgermester. Senere i revolusjonen var det en pris på hans hode og søkte politisk asyl i Sveits. Deretter flyttet han til Nederland, og deretter til det nyopprettede staten [[USA]]. Han ble værende tre år i [[Boston]], [[New York]], [[Philadelphia]] og [[Hartford]], hvor han levde av å gi undervisning i [[fransk]] og spille [[fiolin]]. For en tid spilte han førstefiolin i Parkteateret i New York.

Han vendte tilbake til Frankrike under det franske [[direktoriet]] i [[1797]] og skaffet seg en post som han holdt resten av livet som dommer ved ''Cour de cassation'' (en form for [[høyesterett]]). Han utga flere verker om jus og politisk økonomi. Han forble en ungkar, men ikke en fremmed for kjærlighet og fysiske gleder, noe han betraktet som en sjette sans: hans inskripsjon av ''Physiognomie'' til sin vakre kusine [[Juliette Récamier]] lyder:

«Madame, motta i all vennlighet og les med overbærenhet verket til en gammel mann. Det er en hyllest til et vennskap som går tilbake til Deres barndom, og, kanskje som en hyllest til en mer skjør følelse... Hvordan kan jeg si det? I min alder kan en mann ikke lenger våge å lytte til sitt hjerte.»<ref> Sitert fra Anne Drayton, Introduction to ''The Physiology of Taste'', 1994, s. 11.</ref>

=== Hovedverk ===
[[Fil:Jean Anthelme Brillat-Savarin.jpg|thumb|right|Tittelsiden i ''Physiologie du Goût'' med portrett av Brillat-Savarin (1848).]]
Han har skrevet en berømt bok om [[gastronomi]], ''Physiologie du Goût'' ''(Smakens fysiologi)'' som ble publisert anonymt i [[desember]], [[1825]], to måneder før hans død.

I en serie meditasjoner, skrevet etter mønster av [[Michel de Montaigne|Montaigne]]s ''Essayer'', holdt i et bedagelig tempo, utleder Brillat-Savarin bordets gleder som en sann vitenskap. Ved siden av [[latin]] snakket han fem moderne språk, og bruker dem flittig når de er egnet til å klarlegge. [[Epikur]]eisk livsnytelse ligger bak hver side. Den moderne leser vil særlig ha glede av Brillat-Savarins anekdoter.

En ost og en kake er oppkalt til hans ære.