Redigerer Jean-François Reubell (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Reubell var advokatsønn. Han tok farens yrke og presiderte før revolusjonen over domstolen i Colmar.

=== Den franske revolusjon ===
I 1789 ble han valgt som medlem i [[Stenderforsamlingen 1789|stenderforsamlingen]] av [[Stand|tredjestanden]] i Colmar-Schlestadt. I den nasjonale konstituerende forsamlingen ble han raskt kjent på grunn av sin veltalenhet, sine dype juridiske kunnskaper og sitt asketiske liv, noe som ga ham mye innflytelse i politikken.{{tr}} Han var i 1789 med på å utforme [[erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]].

Han var en sterk tilhenger av mange revolusjonerende reformer, men motsatte seg kraftig en politisk anerkjennelse av statsborgerskap og fulle rettigheter for jødene i Alsace.{{tr}} Han ble i 1792 valgt til medlem av [[Nasjonalkonventet]]. Han var utsending til [[Haut-Rhin]]. Han var utsending til [[Rhinland]] og kjempet for tilslutning av området til Frankrike. Reubell var en nidkjær forkjemper for rettssaken mot [[Ludvig XVI av Frankrike|kong Ludvig XVI]], selv om han var borte på oppdrag når kongen ble dømt.{{tr}} 

Tidlig i 1795 assisterte han [[Emmanuel-Joseph Sieyès]] under forhandlingene angående [[Den bataviske republikk]]ens overgivelse til Frankrike. I perioden fra den 2. november 1795 til den 31. januar 1796 var han president for det utøvende organ. Han ble etterfulgt av [[Étienne François Louis Honoré Letourneur]], som var en mer moderat politiker.

=== Etter politikken ===
Statskuppet den 18. Brumaire VIII (9. november 1799) avsluttet Reubells politiske løpebane. Han vendte tilbake til Colmar, der han døde 23. november 1807.