Redigerer Japanske tiltaleformer (avsnitt)

== Bruk ==
Selv om tiltaleformene ikke er en del av den grunnleggende grammatikken i japansk, så er de en grunnleggende del av japansk [[sosiolingvistikk]],<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=XN4v5PsizBsC&pg=PA91&dq=japanese+honorifics&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=japanese%20honorifics&f=false|tittel=Sociolinguistics in Japanese Contexts|etternavn=Shibata|fornavn=Takeshi|dato=1999-01-01|utgiver=Walter de Gruyter|isbn=9783110149791|språk=en}}</ref> og veldig viktige for å snakke god japansk. For eksempel er det å referere til seg selv med en tiltaleform, eller å ikke bruke en der det forventes, som oftest en sosial tabbe, og vil ofte virke klumsete eller arrogant.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Chan, Kun, Senpai? Japanese Honorifics|avis=Japan Powered|url=http://www.japanpowered.com/japan-culture/chan-kun-senpai-japanese-honorifics|besøksdato=2016-12-25|dato=2011-11-14|språk=en-US}}</ref>

De kan brukes med både fornavn og etternavn. I situasjoner hvor begge brukes samtidig, puttes tiltalesuffikset på slutten av det ordet som kommer til slutt i ordstillingen.

En tiltaleform brukes når man refererer til den personen man snakker med eller en tredjepart som ikke deltar i samtalen.<ref name=":0" /> De brukes ikke av overordnede som refererer til underordnede i en større gruppe, i formelle tekster, og ikke når man refererer til seg selv, med få unntak.

Å ikke bruke en tiltaleform for å referere til den man snakker med kalles {{nihongo|yobisute|呼び捨て}} på japansk, og antyder at man er intimt kjent med den man snakker med, og brukes sjeldent utenom for å snakke med yngre familiemedlemmer, ektefeller og veldig nære venner.<ref name=":0" /> De brukes allikevel av barn om sine eldre, også foreldre. Innen sportslag eller blant klassekamerater, hvor alle er av samme alder og sosiale status, kan det også hende at tiltaleformene ikke brukes.

Når en refererer til en tredjeperson, så brukes tiltaleformene med mindre man refererer til familiemedlemmer mens man snakker til en som ikke er det,<ref name=":0" /> eller for eksempel når man refererer til en i et selskap mens man snakker med en kunde eller noen andre utenfor selskapet. De brukes ikke om en selv, med mindre man vil høres arrogant ut (ved å si ''ore-sama''<ref name=":2" />), for å virke søt (ved å bruke suffikset ''-chan''), eller når man snakker med små barn for å lære dem hvordan man skal referere til den som snakker.

Selv om disse tiltaleformene bare brukes med [[egennavn]], så kan de brukes med fellesnavn for å lage nye egennavn.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.wa-pedia.com/language/japanese_suffixes.shtml|tittel=How to use Japanese suffixes|besøksdato=2016-12-25|etternavn=Maciamo|språk=en|verk=Wa-pedia}}</ref> For eksempel {{nihongo|猫ちゃん|neko-chan}}, som består av fellesnavnet ''neko'' ([[katt]]) og suffikset ''-chan'', vil referere kun til en spesifikk katt.