Redigerer Janitsjarfestivalen på Hamar (avsnitt)

== Historie ==
26.-29. juni 1969 ble den første janitsjarfestival arrangert på Hamar, med Bjørn Olsen som formann i hovedkomitéen. 32 korps deltok på denne første festivalen, 23 skolekorps og 9 amatørkorps. Blant deltakerne var også det profesjonelle korpset US Air Force Band fra Tyskland. Blant de spesielle arrangementene var konserten der Kjell Bækkelund fremførte [[Edvard Grieg|Griegs]] [[Griegs klaverkonsert i a-moll|A-moll-konsert]] med Hamar musikkorps.  

Selv om festivalen i 1969 ble en suksess, var det ikke åpenbart at arrangementet skulle fortsette. Først sent på høsten 1970 tok blant andre Leif Kristoffersen og Henning Børresen initiativet til å videreføre festivalen, og hevdet at Hamar burde bli stedet for Norges største korpsarrangement i fremtiden. Janitsjarfestivalen på [[Hamar]] (også kalt Hamarfestivalen) ble dermed arrangert hvert annet år fra 1969 til 1999.  

I 1971 gikk festivalen av stabelen uten den helt store påmeldingen. Totalt 27 korps deltok. Likevel ble det innført nye konkurranser: 2. divisjon skolekorps, marsjkonkurranse og kammergrupper.  

Før 1973 ble Hamar Ungdomskorps en del av Hamar Janitsjarskole. I tillegg kom i 1973 Erik Østby fra Jernbanens Musikkorps med i festivalledelsen, og ble ansatt i Hamar kommune i en 50% stilling for festivalen. Dette brakte også Jernbanens Musikkorps inn som en av festivalens tre eiere: Hamar Musikkorps, Hamar Janitsjarskole og Jernbanens Musikkorps. I  1973 fikk festivalen nytt navn: Den internasjonale janitsjarfestivalen på Hamar, og deltakelsen av utenlandske korps økte kraftig. 57 korps deltok, hvorav 3 gjestekorps fra utlandet. Dette var også året da paviljongen i Strandgaten sto ferdig, og den ble i mange festivaler en viktig spilleplass. Paviljongen ble åpnet av det nederlandske flyvåpenets musikkorps. Dette året skjedde en kraftig utvidelse, da foregikk festivalen i 10 dager med to helgers spilling.  

I 1975 deltok 74 korps, og festivalen fikk for første gang deltakere utenfor Skandinavia - fra Tyskland og Tsjekkoslovakia.   

I 1977 ble den første military tattoo arrangert på Hamar stadion. Etter javn stigning tok deltakelsen i 1977 et kraftig hopp til 116 deltakerkorps. Samtidig kom det store utenlandske gjennombruddet. Det ble også arrangert dirigentseminar på [[Toneheim Folkehøgskole]] i forbindelse med festivalen, ledet av [[Trevor J. Ford]].  

Janitsjarfestivalen i 1979 er blitt stående som russerfestivalen pga. besøket av det store og velklingende "Det første separate mønsterorkester av Sovjetunionens forsvarsdepartement". I tillegg hadde festivalen dette året besøk av to amerikanske korps, ett vesttysk, ett fra Tsjekkoslovakia, ett fra Romania og to fra Sverige.  
I 1981 kom et nytt høydepunkt da festivalen fikk besøk av "Den tsjekkoslovakiske armées musikkorps" under ledelse av Jindrich Brejsek. Dessuten ble det arrangert distriktsmesterskap i maratonmarsj for skolekorps. Det var 123 deltakerkorps, inkludert gjestekorps. Dette året ble det utgitt en LP med høydepunkter fra festivalen, som den eneste gangen gjennom festivalens historie.     

I 1983 ble det slått ny rekord med hele 153 deltakende korps. Dette året gikk det 9000 korpsmusikanter i Hamars gater, til begeistring for 18 000 publikummere. "Janitsjarfestivalen i Hamar er den desidert viktigste mønstringen for korps i vår bevegelse" uttalte visepresident i Norges musikkorps forbund, Nils Kaltenborn. Dette året kom også nye land til med deltakere fra [[Italia]], [[Nederland]], [[Portugal]], [[Polen]] og [[Singapore]]. Hamar musikkorps åpnet festivalen med [[Eva Knardahl]] som solist i Griegs A-moll-konsert. Det ble også dette året arrangert NM i show-drill for skolekorps. 

I 1985 deltok 124 korps, og det ble en liten tilbakegang på deltakere blant skolekorpsene. Deltakelse fra enda flere land førte til publikumsrekord i Hamars gater, da det ble arrangert karneval i Hamars gater. Det ble arrangert work shop for tubaister og barytonister på Toneheim, og trompetseminar under ledelse av instruktør Vincent Chichovitz.  
[[Fil:Bakside LP Hamarfestivalen 1981.jpg|miniatyr|Bakside LP med høydepunkter fra Janitsjarfestivalen Hamar 1981]]
De første 20 årene opplevde janitsjarfestivalen en ubrutt opptur. I 1987 viste et sammendrag av de første 20 årenes festivaler at 930 korps hadde vært med siden starten i 1969. 18 nasjoner hadde vært representert, 44 000 musikere hadde deltatt. 770 parkkonserter sier litt om aktiviteten.  

Den 10. festivalen i 1987 føyde seg inn i rekken av vellykkede arrangementer, som den antallsmessige nest største til da. Arrangøren hadde sikret seg det sovjetiske forsvarets orkester fra Leningrad. I løpet av festivaluken oppsto visse "komplikasjoner" slik at de likevel ikke kunne delta, men den russiske ambassade kompenserte med "Det første separate mønsterorkester av Sovjetunionens forsvarsdepartement". Gatemarsjkonkurransen nådde dette året en topp med 16 deltakende korps. I tillegg til korpsaktiviteter foregikk det et stort antall underholdningskonserter i vanlig mønster på Domkirkeodden og i Kulturhuset.   

I 1989 var det 164 deltakende korps, og arrangørene følte atter at de "stanget hodet i taket". Nytt av året var at NMF la sin finale for amatørkorps til festivalen. Dette året hadde man igjen storfint besøk fra USA: US Marine Band "The Presidents Own", fra Washington, USA - etter noens mening det beste militærkorpset som har gjestet Hamar. Det ble satt rekorder i antall parkkonserter og lengde på parader.   

Etter 1989 var det jevn nedgang i oppslutning. Da fallet skjedde viste nedgangen seg vanskelig å snu, til tross for at det ble lagt ned stor innsats for arrangementet.  

I 1991 deltok 135 korps, med 10 flere amatørkorps enn skolekorps. Selv om NM i janitsjar nå var etablert i [[Trondheim]], så var de beste amatørkorpsene med i våre konkurranser med Lillestrøm, Sarpsborg og Vestre Aker i spissen. Dette året kunne publikum oppleve en av de beste tattooene i festivalens historie på Hamar stadion, med 4 militærkorps med.  

1993-festivalen huskes nok best for de fleste som Spill levende-festivalen. Det ble satt Guinnes rekord med 6017 musikere marsjerende og spillende [[Gammel jegermarsj]] på [[Hamar flyplass, Stafsberg|flyplassen på Hamar]]. Et opplegg tenkt ut og regissert av Leif Kristoffersen. Dette året merket festivalen for første gang effekten av [[NM for janitsjarkorps|NM for janitsjar]] i Trondheim: Ingen av de beste korpsene i Norge deltok i janitsjarfestivalens konkurranser.    

Nedgangen i oppslutning fortsatte utover 90-tallet. I 1995 var det 75 korps som deltok på den 14. janitsjarfestivalen. En av årsakene var at NM i janitsjar var fast etablert, og at mange korps derfor opplevde at konkurransen under Hamarfestivalen mistet sin status, etter at den til da hadde vært nærmest et uoffisielt NM. Dette året blir også husket som Flomfestivalen, da rektordflommen skapte problemer for planlegging og gjennomføring. Blant annet kunne man ikke bruke Strandgata til parade, og underholdningsarrangementene på [[Domkirkeodden]] måtte flyttes. Tattooen gikk for første gang innendørs i Hamar OL-amfi.  

I slutten av mars 1997 så arrangørene seg nødt til å avlyse årets janitsjarfestival pga. lav påmelding. Bare 33 påmeldte korps ved fristens utløp med 1600 deltakere, hvorav halvparten utenlandske, ga ikke grunnlag for noen festival. En hovedårsak var "Korps te' tusen" i Trondheim, et arrangement i anledning byens 1000-årsjubileum.  

Planer for en ny og annerledes festival i 1999 ble likevel lagt, og det ble satset stort og ambisiøst med en del nye innslag. Blant annet konseptet Yamaha European Open Hamar, som var en programkonkurranse for både norske og internasjonale amatørkorps, som alle stilte i én åpen klasse. Pengepremiene var høyere dette året. De fleste aktivitetene var samlet rundt bykjernen, og festivalledelsen varslet i Hamar Arbeiderblad (HA) at "Aldri har en janitsjarfestival på Hamar vært så publikumsrettet som årets". Det ble festival, men prisen var drøy. 

I august 2000 konstaterte generalforsamlingen at eventyret var over, regnskapet talte sitt tydelige språk med stort underskudd og tapt egenkapital. Eierne, Hamar musikkorps, Jernbanens musikkorps og Hamar janitsjarskole så derfor ingen annen mulighet enn å avvikle Janitsjarfestivalen i Hamar. "Men hva er egentlig Hamar uten Janitsjarfestivalen? Det er selve hjørnesteinen blant alle Hamar-arrangementene som nå er i ferd med å falle unna" het det i en kommentar i HA da det hele var over. "Janitsjarfestivalen har gjennom årene også vært det desidert viktigste faste arrangementet i Hamar. Det er ikke noe arrangement som samlet har trukket så mange mennesker fra så mange land til Hamar som Janitsjarfestivalen, og det er neppe noe annet fast arrangement som har skapt større Hamar-reklame." 

Historien om Janitsjarfestivalen er likevel en suksesshistorie. Mellom 1969 og 1999 hadde festivalen hatt besøk av 1 502 korps med 74 787 musikere fra 29 forskjellige nasjoner. Av disse var 41 815 skolekorpsmusikanter, mens 32 972 var voksne musikere, militærkorpsene inkludert. Gjennom de 14 festivalene som ble avviklet ble det spilt 1426 gratis friluftskonserter (parkkonserter). Siden 1977 var det arrangert 10 tattooer som en del av festivalprogrammet, først med navnet Military Tattoo og senere Hamar Tattoo.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Janitsjarbyen ved Mjøsa|etternavn=Vestad|fornavn=Geir|utgiver=Hamar Historielag og Hamar Janitsjarskole|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  

I 2019 ble det arrangert et regionsstevne på Hamar for å markere 50-årsjubileet til den første Janitsjarfestivalen i byen. Det var planer om å muligens gjøre dette til et jevnlig arrangement, men har så langt ikke blitt ført videre.