Redigerer Jane Addams (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Jane Addams kom fra en velstående familie. Hennes far var politiker og forretningsmann, og hun studerte først medisin. Under et besøk i Europa i 1883 befarte hun [[London]]s fattigkvarterer og denne opplevelse ble viktig for hennes senere virke.<ref name="A">''Svensk Uppslagsbok, Band 1, 1947-1955.'' (spalt 150)</ref>

=== Engasjement===
Etter farens død arvet hun $50&nbsp;000. Pengene brukte hun blant annet til å i 1889, sammen med Ellen Gates Starr, grunnlegge settlementhuset [[Hull House]] i [[Chicago]], i en av byens fattigste bydeler. De var inspirerte av [[Toynbee Hall]] i London. Virksomheten omfattet blant annet melkeanskaffelse til spedbarn, barnehage, folkekjøkken, arbeidsformidling, leseklubb, og rettshjelp til fattige. Hull House var et sted der universitetsutdannede kvinner bodde sammen med, og utdannet, den fattige lokalbefolkningen, deriblant mange nyankomne innvandrere fra Europa. De bedrev også forskning og virket for sosiale reformer.

Som skolerådsmedlem gjennomførte hun forbud for barn under 14 år [[barnearbeid|å arbeide]] i fabrikker eller opptre offentlig, og hun gjorde mange pionerinhsatser innen sosialt arbeide.

Addams var også aktivt engasjert for [[kvinnelig stemmerett]], og under [[første verdenskrig]] aktiv i fredsbevegelsen, blant annet som leder for [[Internasjonal kvinneliga for fred og frihet|Women's International League for Peace and Freedom]] (norsk: Internasjonal Kvineliga for Fred og Frihet). I amerikansk kvinnebevegelse hadde hun en tid en ledende stilling. Ved krigsutbruddet i 1914 opprettet hun Women's Peace Party, som sammen med andre fredsforeninger i USA og Europa særlig arbeidet for å få i stand en nøytral meglingskonferanse.<ref name="A"/>

Etter første verdenskrig tilhørte Addams ledelsen for det amerikanske hjelpearbeidet i de herjede landene i såvel Sentral-Europa som i fremfor alt [[Russland]] og var under 1920-årene en av de ledende kreftene i den internasjonale fredsbevegelsen.<ref name="A"/>

I desember 1922 besøkte hun [[Kristiania]] sammen med [[Marguerite de Saint Prix]] i kjølvannet av et stort internasjonalt fredsmøte som Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet arrangerte i [[Haag]] den 7. desember 1922. De besøkte også de øvrige nordiske landene.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19221220_2_100_1|tittel=Jane Addams i Kristiania|besøksdato=2018-01-08|forfattere=|dato=1922-12-20|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=Norges Kvinder|sitat=}}</ref> Besøkene var et ledd i et forsøk på å få en rekke ulike regjeringer til å «forberede en verdenskongres gjennem [[Nationernes Forbund]]» <ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19221220_2_100_1|tittel=Jane Addams|besøksdato=2018-01-08|forfattere=|dato=1922-12-20|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=Norges Kvinder|sitat=}}</ref>

Blant hennes skrifter kan nevnes ''Democracy and social ethics'' (1902), ''Newer ideals of peace'' (1907), ''The spirit of youth and the city streets: twenty years at Hull house'' (1910) og ''The long road of women’s memory'' (1916).

Hun delte [[1931]] års [[Nobels fredspris]] med [[Nicholas Murray Butler]].<ref>{{Webbref|url = http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1931/index.html|titel = The Nobel Peace Prize 1931|hämtdatum = 8. mars 2014|språk = Engelska|utgivare = Nobelprize.org}}</ref>