Redigerer Jan van Riebeeck (avsnitt)

==Kaap det gode håp-kolonien==
[[Fil:Charles_Bell_-_Jan_van_Riebeeck_se_aankoms_aan_die_Kaap.jpg|thumb|Jan van Riebeeck ankommer Kapp det gode håp. Maleri av Charles Bell]]
[[Fil:Griffis redres.jpg|thumb|Med lignende skip reiste van Riebeeck til Sør-Afrika]]
I 1651 tilbød han på nytt sine tjenester til VOC, og fikk stillingen som kjøpmann og øverstkommanderende i en forsyningsstasjon som han skulle etablere for dem i [[Sør-Afrika]]. Stasjonen skulle ligge på VOC's rute mellom Nederland og dagens [[Indonesia]]. Det som kom til å bli Nederlands første bosetning i Sør-Afrika, ble grunnlagt ved [[Kapp det gode håp]]. 24. desember 1651 forlot van Riebeeck [[Texel]] i Nederland ombord på skipet ''Dromedaris''. Sammen med ham reiste konen og sønnen Lambertus, og dessuten niesene hans, Sebastiana og Elizabeth van Opdorp. Samtidig med Dromedaris forlot også skipene ''Reijger'' og ''Goede Hoop'' Nederland. Senere ble de fulgt av ''Oliphant'' og ''Walvisch'' som var for tungt lastet til at de greide å holde følge med de andre. [[6. april]] [[1652]] ankommer van Riebeeck Table Bay ved Kapp det gode håp der han oppretter [[Fort Duijnhoop]] ved foten av [[Table Mountain]]. I dette fortet måtte det være plass til åtti mennesker. 

Flere problemer måtte løses det første året, for eksempel var tømmeret de har brakt med seg for å bygge hus av, lastet helt nederst i skipene. Det tok to uker før hyttene var bygget og alle bodde på land istedenfor i skipene. De enkle husene holdt ikke vinterregnet ute, og flere i kolonien ble syke. Fortets fire bolverk ble ferdige ett etter ett, Reijger 3. august, Dromedaris 14. april 1653, Walvis i mai 1653 og «[[Witte Olifant]]» i juni 1653. 31. desember 1653 meldte van Riebeeck til VOC at fortet var ferdig og kunne forsvares.

Frem til bosetningen fikk dyrket nok til at de var selvforsynte, måtte ris innføres fra Nederlandsk-India. Kolonien drev byttehandel med den innfødte befolkningen for å skaffe seg fe og kjøtt. Senere eksperimenterte van Riebeeck blant annet med vinranker som ble innført fra [[Brasil]], [[St. Helena]], [[Ambon]], [[Spania]] og flere land i [[Europa]]. Dette ble begynnelsen til den sørafrikanske vinindustrien. Opprinnelig var det ikke VOC's mening å opprette en koloni i Sør-Afrika, men behovet for en regelmessig tilførsel av landbruksprodukter gjorde at de i 1657 tillot enkelte VOC-ansatte å bosette seg og drive landbruk/husdyrhold utenfor fortet. Rundt tyve ''vrij burghers'' ([[norsk språk|no.:]] frie borgere) grep denne muligheten og anla en gård i Rondebosch, øst for Table Mountain. Fra disse frie borgerne oppstod en egen klasse av uavhengige bønder, fra disse stammer folket som senere ble kjent som ''boerne'' eller ''afrikaaners''. For å få gode arbeidere til disse gårdene ble [[slave]]r importert med VOC-skip som returfrakt fra [[Madagaskar]] og Nederlandsk-India.

Under hans styre ble omgivelsene undersøkt, i 1655 sendte han Jan Wintervogel og Wilhelm Müller ut for å undersøke landet nord og øst for kolonien og i 1657 oppdaget Abraham Gabbema ''Bergrivier'' (Bergelven). Andre oppdagelser som ble gjort var i 1658 Roodezandskloof (Jan van Harwaerden) og i 1660 Olifantsrivier nord for kolonien (Jan Danckaert) og Namakwas (Pieter Cruijthoff).

Jan van Riebeeck var måteholden i sin opptreden, både i forhold til mennesker i kolonien og landets egen befolkning. Mens han var leder for kolonien ble aldri noen dødsstraffer fullført, rett nok ble i særdeles grove tilfeller personen(e) sendt til Batavia der dødsstraffer ble utført. Mellom 1652 og 1662 ledet van Riebeeck kolonien, og han søkte å lære mer om de lokale stammene. Sammen med de nitti [[koloni]]stene (82 menn og åtte kvinner) som hadde reist med ham, anla han hager der det ble dyrket [[frukt]] og [[grønnsaker]] for mannskapene på VOC-skipene som ankom kolonien. Med hensyn til kjøtt var det meningen å drive [[byttehandel]] med den lokale [[Khoikhoi]]-stammen (en del av [[khoisan]]gruppen) som nederlenderne kalte ''Hottentotter''. Dette lykte, og på slutten av 1652 rapporterte van Riebeeck at kolonien nå hadde 350 sauer og 100 andre livdyr i sin besittelse.

Under oppholdet i Sør-Afrika fikk familien van Riebeeck to sønner og tre døtre til, Abraham (18. oktober 1653), Anthonij (8. desember 1655 – 20. februar 1656), Maria (17. juni 1657), Elizabeth (25. september 1659) og Joanna (januar 1662 – 21. juli 1665). Lambertus (død før 1679) og Abraham levde opp og i 1660 ble de sendt med skipperen Douwe Aukes til Nederland som et ledd i oppdragelsen. Senere ble [[Abraham van Riebeeck|Abraham]] governeur-generaal av Nederlandsk-India. Døtrene forlot Sør-Afrika sammen med foreldrene 7. mai 1662 ombord på skipet ''Mars'' til Batavia.

[[Fil:2006 02 Kirstenbosch 10.JPG|thumb|Tre av villmandel fra Riebeecks hekk fra 1652. Nå overgrodd med senere hekk.]]
Dagens ''Cape Town Castle'' er ikke identisk med Fort Duijnhoop som ble oppført av leire og tømmer og hadde fire [[bastion]]er. Cape Town Castle ble bygget senere, mellom 1666 og -79, etter at van Riebeeck forlot kolonien. Det har dessuten fem bastioner og er bygget av [[mursten]], sten og [[sement]]. Et element fra den opprinnelige kolonien kan fremdeles sees i [[Kirstenbosch botaniske hage]] i Cape Town, en hekk av ville [[mandel]]trær. 

Jan van Riebeeck rapporterte [[17. desember]] [[1652]] at han hadde sett [[komet]]en ''C/1652 Y1''. Dette var den første observasjonen gjort av en komet fra sørafrikansk område.
I mai 1662 ble van Riebeeck forflyttet til Batavia i Nederlandsk-India (en del av dagens Indonesia), der nye utfordringer i karrieren ventet. Han forlot et landbrukssamfunn som hadde vokst fra åtti til rundt 130 personer.