Redigerer Jan Petersen (avsnitt)

== Liv og virke ==
Jan Petersen ble født i [[Oslo]], men vokste opp i [[Kolbotn]] i daværende [[Oppegård]] kommune. Han er sønn av direktør [[Kaare Petersen]] og Elsa Olsen og nevø av professor og stortingsrepresentant [[Erling Petersen]].<ref name="nbl">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Jan_Petersen|tittel=Jan Petersen|verk=Norsk biografisk leksikon|besøksdato=5. juni 2014|forfatter=Hellberg, Lars|dato=2003}}</ref>

Jan Petersen var formann i [[Akershus]] Unge Høyre i 1969 og formann i Unge Høyres sentralstyre fra 1971 til 1973. Han ledet organisasjonen gjennom den jevne [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen]] om norsk medlemskap i [[EF]] i 1972.

Han tok [[juridisk embetseksamen]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1973. Han var kommunepolitiker i Oppegård, og da han ble [[liste over ordførere i Oppegård|ordfører i Oppegård]] etter kommunevalgene i 1975, kombinerte han ordførervervet med en stilling i [[NORAD]].<ref>{{Kilde www|url=http://kommunal-rapport.no/artikkel/vil_ha_ordforere_ut_i_vanlig_jobb|tittel=Vil ha ordførere ut i vanlig jobb|forfatter=Skevik, Erlend|verk=Kommunal Rapport|dato=8. april 2008|besøksdato=5. juni 2014|url-status=yes}}</ref>

I 1981 ble han innvalgt på Stortinget fra Akershus. Han satt først i [[Stortingets kommunal- og miljøvernkomité]] og byttet i 1984 til [[Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité]], der han skulle ha sitt virke frem til han ble utenriksminister. Han var utenrikskomiteens leder fra 1985 til 1986 og nestleder fra 1989 til 2001. 

Da [[Kaci Kullmann Five]] trakk seg som partileder i Høyre i 1994, samlet partiet seg til slutt om Jan Petersen som hennes etterfølger. Han hadde ledet [[Akershus Høyre]] i to år. Han overtok også som [[parlamentarisk leder]]. Høyre fikk bare 14,3 % av stemmene ved [[stortingsvalget 1997|stortingsvalget i 1997]], men [[Thorbjørn Jagland]]s famøse [[36,9]]-ultimatum banet vei for Høyre som støtteparti for [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|sentrumsregjeringen]] i Stortinget. Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999 ble regnet som oppløftende, og Høyre med Petersen som statsministerkandidat fikk 21,2 % av stemmene ved [[stortingsvalget 2001|stortingsvalget i 2001]].<ref name="nbl" />

[[Fil:Jan Petersen and Paul Wolfowitz.jpg|thumb|left|Petersen og [[Paul Wolfowitz]] i 2002. {{Byline|Robert D. Ward}}]]

Jan Petersen ble utenriksminister i den nye regjeringen utgått av Høyre, [[Venstre]] og [[Kristelig Folkeparti]], der [[Fremskrittspartiet]] var støtteparti. [[Terrorangrepet 11. september 2001]] i [[USA]] skjerpet kravene til beredskap og sikkerhetsrutiner, for eksempel i flytrafikken. Spørsmålet om norsk deltagelse i [[krigen i Irak]] i 2003 skapte uenighet i regjeringen. Pettersen var svært opptatt av å støtte USAs planlagte angrep på Irak. Men etter at [[FNs sikkerhetsråd]] mislyktes i å formulere en resolusjon til støtte for krigen, måtte Petersen uttrykke motstand mot invasjonen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2320247.ece|tittel=Irak-krigen skapte krise i regjeringen|forfatter=Gjerde, Robert|verk=Aftenposten|dato=19. mars 2008|besøksdato=5. juni 2014}}</ref>

I egenskap av å være Norges utenriksminister var Petersen formann i [[Europarådets ministerkomité]] da Norge hadde formannskapet i [[Europarådet]] fra mai til november 2004. [[jordskjelvet i Indiahavet 2004|Jordskjelvet i Indiahavet]] i 2004 utløste en [[tsunami]]. Tsunamien tok livet av blant andre 84 norske statsborgere, i all hovedsak personer på ferie i [[Thailand]]. Petersen dro raskt til Sørøst-Asia som myndighetenes representant, og holdt hjemlandet oppdatert om situasjonen. Regjeringen tapte sitt parlamentariske grunnlag ved [[stortingsvalget 2005|stortingsvalget i 2005]], da Høyre fikk 14,1 % av stemmene. I mellomtiden hadde Petersen gått av som partileder til fordel for kommunalminister [[Erna Solberg]] i 2004. På det tidspunktet hadde Solberg vært blant Petersens mest fortrolige medarbeidere i mange år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyres anvendelige "potet"|forfatter=Vold, Jan Stian og Garvik, Olav|publikasjon=Bergens Tidende|dato=19. oktober 2011|side=8}}</ref>

Etter fire år som utenriksminister var han leder i [[Stortingets forsvarskomité]] 2005–2009. I 2005 ble han også valgt til viseformann i [[Den internasjonale demokratiske union]]. I 2008 frasa han seg renominasjon til Stortinget.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/14/535178.html|tittel=Jan Petersen sier nei til gjenvalg|forfatter=Flydal, Eiliv Frich|verk=Dagbladet|dato=14. mai 2008|besøksdato=5. juni 2014}}</ref> I statsråd den 9. januar 2009 ble han utnevnt til ambassadør i Østerrike, og tiltrådte da stortingsperioden utløp i oktober samme år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2009/01/09/nyheter/innenriks/politikk/hoyre/4308797|tittel=Jan Petersen ny ambassadør i Wien|byrå=NTB|verk=Dagbladet|dato=9. januar 2009|besøksdato=5. juni 2014}}</ref> Petersens engasjement som ambassadør utløp høsten 2014, hvorpå han og ektefellen flyttet tilbake til Norge.