Redigerer Jan Mayen (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Man, Cornelis de - The Whale-oil Factory on Jan Mayen Island - 1639.jpg|miniatyr|Maleri fra 1639 av [[Cornelis de Man]] viser [[hvalkokeri]]er på Jan Mayen]]
[[Fil:CHAVANNE(1884) p56 JAN MAYEN, GESAMTANSICHT DER ÖSTERREICHISCHE FORSCHUNGSSTATION (1883).jpg|miniatyr|Tegning fra 1884 som viser [[Den østerrikske forskningsstasjon Jan Mayen|den østerrikske forskningsstasjonen]]]]
[[Fil:Gennadi Olonkin.jpg|miniatyr|[[Gennadij Nikititsj Olonkin]] (nummer 3 fra venstre) ombord i polarskuta [[«Maud»]] en gang mellom 1918 og 1925. [[Olonkinbyen]] og Kapp Olonkin (begge på Jan Mayen) er oppkalt etter ham.]] 
=== Oppdagelsen av øya ===
Første mulige belegg for kunnskap om øya stammer fra 500-tallet, og man regner med at den var kjent i vikingtiden.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f960849af384483e980df99d771c3c12/no/pdfa/nou199919990021000dddpdfa.pdf Miljødepartementet, NOU 1999:21 (Lov om miljøvern på Svalbard), 11.2.2 Aktivitet i historisk tid (pdf)]. Sitat s. 255: "De første mulige belegg for kunnskap om Jan Mayen skriver seg fra 500-tallet, og det er grunn til å regne med at Jan Mayen var kjent i vikingtiden. ". Besøkt 6. januar 2025</ref> [[Henry Hudson]] gjenoppdaget øya i [[1607]] og kalte den ''Hudson's Tutches''. Etter det ble øya observert flere ganger av navigatører og [[Hvalfangst|hvalfangere]] som gjorde krav på den eller gav nytt navn på den. Hvalfangere fra [[Kingston upon Hull|Hull]] i [[England]] kom til øya i 1611 og ga øya navnet ''Trinity Island.'' I 1612 kom den [[Frankrike|franske]] hvalfangeren Jean Vrolicq til øya og ga den navnet en ''Île de Richelieu''. I 1614 ga den [[England|engelske]] kapteinen John Clarke øya navnet ''Isabella'', samme år som Jan Mayen fikk dagens navn. [[Joris Carolus]] ga øya navnet etter en av sine kapteiner, Jan Jacobs May van Schellinkhout, som hadde kommet til øya tre år tidligere.

=== Hvalfangst ===
På begynnelsen av 1600-tallet etablerte [[nederland]]ske hvalfangere flere [[Hvalkokeri|hvaloljekokerier]] på øya, slik at de kunne utvinne olje fra [[hvalspekk]]et. På det meste var 1&nbsp;000 mann i aktivitet på øya i sommermånedene, og flere mindre festningsverk ble bygget for å hindre plyndring. Intensiv fangst medførte at [[grønlandshval]]en ble nesten utryddet, og hvalfangsten rundt Jan Mayen ble avsluttet mellom 1640 og 1650. Øya ble forlatt, og i løpet av de neste 230 årene besøkte kun få skip øya.

Det er fremdeles enkelte rester av spekk-kokeriene og noen hvalfangergraver. I 1962 ble to større kanoner funnet ved [[Kvalrossbukta (Jan Mayen)|Kvalrossbukta]]. Disse ble tidligere brukt som saluttkanoner ved stasjonen.

=== Ny aktivitet ===
Etter hvalfangstperioden på 1600-tallet var det ingen aktivitet på øya før mot slutten av 1800-tallet. En [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarsk]] vitenskapelig ekspedisjon oppførte en [[Den østerrikske forskningsstasjon Jan Mayen|forskningsstasjon]] og gjennomførte kartlegging og utforskning av øya i 1882–1883. Deres kart var i vanlig bruk frem til 1950-årene.

På begynnelsen av 1900-tallet begynte nordmenn med fangst av [[fjellrev]]. Revejakten ble avsluttet i slutten av 1920-årene, da intensiv fangst hadde ført til en sterk nedgang i bestanden. Av de første 13 fangsthyttene står fem fortsatt igjen.

Den første meteorologiske stasjonen ble opprettet i 1921 av [[Hagbart Ekerold]], og med unntak av vinteren 1940&ndash;41 har det vært kontinuerlige meteorologiske observasjoner på Jan Mayen. Den første [[meteorologi]]ske stasjonen («Eldste Metten») ble ødelagt i 1940 da mannskapet ble evakuert til [[Storbritannia]].<ref>[https://www.geo.uib.no/nnsn-technical/uploads/Main/Meddelelser108.pdf Susan Barr. Meddelelser nr. 108: ''Kulturminner på Jan Mayen - Historical remains on Jan Mayen''. Norsk Polarinstitutt, Oslo 1985. Side 8.] Besøkt 5. januar 2025</ref> Per 2025 finnes det bare tuftene og løse rester igjen av stasjonen.

=== Øya annekteres av Norge ===
Deler av øya ble okkupert av Meteorologisk institutt på vegne av Norge i 1922 og hele øya i 1926, da av [[Hallvard Devold]] som var bestyrer for den norske meteorologi- og radiostasjon på Jan Mayen. Øya ble underlagt norsk suverenitet ved kongelig resolusjon 8. mai 1929 og ble en del av kongeriket 27. februar 1930, jf. Jan Mayen-lovens §&nbsp;1.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1930-02-27-2 Lovdata: Lov om Jan Mayen]</ref> Dette skjedde uten protester.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Noen folkerettslige problemstillinger i nordområdene – i fortid og nåtid|publikasjon=Lov og Rett|doi=10.18261/ISSN1504-3061-2007-06-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3061-2007-06-02|dato=2007-06-28|fornavn=Aage Thor|etternavn=Falkanger|serie=6|språk=no|bind=46|sider=323–344|issn=0024-6980|besøksdato=2024-07-05}}</ref>

Før de norske [[anneksjon]]splanene var kjent, besøkte kaptein [[Christoffer Evensen Ruud]] fra [[Rjukan]] øya i 1917 og meddelte deretter [[Utenriksdepartementet]] at han hadde okkupert den. Snart måtte han imidlertid innse at han ikke hadde midler til å utnytte stedets ressurser, og 28. august 1920 rykket han inn en annonse i ''[[Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' der han averterte Jan Mayen for salg. Forretningsmannen [[Thorleif Imerslund]] kjøpte i 1921 okkupasjonsrettighetene for Jan Mayen av Ruud for tusen kroner, trolig med tanke på eksport av [[guano]] til [[Tyskland]], der landbruksjorden var blitt utpint av fire krigsår med mangel på [[kunstgjødsel]]. Imerslund tapte imidlertid på dette foretaket.<ref>[[Terje Emberland]]: «Det ariske idol». Aschehoug, 2005; side 45-46</ref>

Jan Mayen var administrert fra [[Oslo]] gjennom [[Sysselmannen på Svalbard]] frem til 1. januar 1995. Deretter ble Jan Mayen lagt under [[Fylkesmann]]en i [[Nordland]]. At Jan Mayen er en del av kongeriket (i motsetning til de antarktiske besittelser som er gjort til [[biland]]), gjør at konvensjoner som Norge er forpliktet av, også gjelder Jan Mayen - hvis det ikke er tatt forbehold ved ratifikasjonen. Norsk privatrett, strafferett og lovgivning om rettspleien gjelder for Jan Mayen, og Kongen kan bestemme i hvilken utstrekning andre lover skal gjelde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/folkerett/hvor-gjelder-norsk-lovgivning/id446714/|tittel=Hvor gjelder norsk lovgivning?|besøksdato=2024-07-05|dato=2015-02-09|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Junkers Ju88.jpg|miniatyr|Junkers JU 88]]
[[Fil:Focke Wulf Fw200.jpg|miniatyr|Focke-Wulf Fw 200]]
Med unntak av vinteren 1940-41 har det vært kontinuerlige meteorologiske observasjoner på Jan Mayen. I frykt for tyske angrep ble det i 1940 besluttet å brenne stasjonen og evakuere mannskapet til [[England]]. Sjøforsvarets fartøy [[«Fridtjof Nansen» (1930)|«Fridtjof Nansen»]] ble sendt for å evakuere mannskapet, men da denne sank ble stasjonens mannskap samt hele besetningen fra Fridtjof Nansen hentet av [[«Honningsvåg»]] fra Marinenes Islandsavdeling den 12. november 1941.<ref name="BNV" />

Men overveielser om den strategiske betydning av værobservasjonene, blant annet for konvoitransporten til [[Murmansk]], gjorde at man ønsket å starte virksomheten igjen. Året etter, i 1941, returnerte mannskapet sammen med soldater fra [[den norske brigaden i Skottland]]. På det meste talte styrken 52 mann. Det ble ikke gjort forsøk fra tysk side på å landsette tropper på øya, men tyske fly og ubåter avla flere ganger Jan Mayen visitter for å rekognosere samt skaffe seg værobservasjoner. Unntaksvis skjøt tyske fly mot menn og anlegg på bakken, men uten at større skade ble gjort, slik at mannskapet kunne levere meteorologiske data gjennom hele krigen.<ref>[https://avtrykk.no/forsvarte-oya-i-ishavet-mot-nazistene Forsvarte øya i Ishavet mot nazistene], ''Avtrykk.no'', 08.05.2019</ref>

To tyske fly krasjet på Jan Mayen i løpet av andre verdenskrig, og besetningene på totalt 13 omkom. Det første flykrasjet skjedde 15. juli 1942 ved Flykollen, seks kilometer sørvest for Olonkinbyen, men dette var ukjent inntil restene av et tysk [[Junkers Ju 88|Junkers Ju 88 D1]] tilfeldigvis ble oppdaget av en gruppe britiske geologer 23. august 1950.<ref>[https://www.geo.uib.no/nnsn-technical/uploads/Main/Meddelelser108.pdf Susan Barr. Meddelelser nr. 108: ''Kulturminner på Jan Mayen - Historical remains on Jan Mayen''. Norsk Polarinstitutt, Oslo 1985. Side 12.] Besøkt 5. januar 2025</ref> Det var fire omkomne besetningsmedlemmer. Det andre flykrasjet skjedde 7. august 1942 ved Danielsenkrateret vest for [[Sørlaguna]]. Flyet var av typen [[Focke-Wulf Fw 200]], og alle ni besetningsmedlemmene omkom. Området var dekket av tykk tåke denne dagen, så bombing var ikke mulig. Av samme grunn ble ikke flyet beskutt fra bakken, da de norske styrkene på grunn av tåka ikke kunne avgjøre om flyet var venn eller fiende.

I 1959 ble levningene av besetningene på de to flyene gravlagt på [[Krigsgravtjenesten#Tyske krigsgraver i Norge|krigskirkegården]] i [[Narvik]].

Høsten 1943 ga den norske regjeringen [[USA|amerikanerne]] lov til å etablere en radiolyttestasjon på Midt-Jan i den hensikt å [[Radiopeiling|peile]] inn den hemmelige tyske radio- og meteorologiske stasjonen på [[Grønland]]. Den amerikanske basen gikk under navnet ''[[Atlantic City (Jan Mayen)|Atlantic City]]''. Et vilkår var at amerikanerne skulle fjerne stasjonen og forlate øya straks etter krigens opphør. Amerikanerne ble stående på Jan Mayen til februar 1946. Den norske regjeringen var sterkt opptatt av amerikansk tilbaketrekking for å hindre at [[Sovjetunionen]] skulle få et påskudd for å kreve liknende eller større militære anlegg på [[Svalbard]].{{Sfn|Barr|1991|s=177–183}}

Den 25. september 1944 satte [[Tysklands historie (1933–1945)|tyskerne]] i land en ubetjent [[værstasjon]] i Krossbukta, nord på øya. Denne ble oppdaget av en [[Radiopeiling|peilestasjon]] på Island i januar 1945, og den ble hentet av norske mannskaper fra patruljefartøyet «Namsos» 27. mars 1945. [[Vindmåler]]en var da defekt.{{Sfn|Barr|1991|s=180}}

Jan Mayen var den eneste del av [[Kongeriket Norge]] som fullt ut var under den norske eksilregjeringens (offisielle) kontroll. Nordahl Grieg bodde på Jan Mayen sommeren 1942 og skrev diktet "Øya i Ishavet".<ref name=":0" />

=== Utvidelse av den økonomiske sonen ===
[[Fil:Gamle Metten, Jan Mayen.JPG|miniatyr|Den meteorologisk stasjonen «Gamle Metten» var i bruk mellom 1949 og 1962. Bygningene er fredet.<ref>[https://riksantikvaren.no/kalde-kulturminner-i-krise/ Riksantikvaren: Kalde kulturminner i krise] (publisert 15. desember 2016 av riksantikvar [[Jørn Holme]]) Besøkt 5. januar 2025</ref>]]
[[Fil:Jan Mayen, Brielle tarnet - panoramio.jpg|miniatyr|Brielletårnet midt på øyas nordvestside]]
I 1980 ble [[Fiskerisonen ved Jan Mayen|den økonomiske sonen]] utvidet til 200 nautiske mil rundt øya, til protester fra [[Island]] og [[Grønland]]. Med Island godtok Norge ved avtaler 28. mai 1980 og 22. oktober 1981 å innsnevre Jan Mayen-sonen, ved at Jan Mayens økonomiske sone ble avgrenset av den islandske 200-mils sonen og ikke ved midtlinjen. Tvisten med avgrensningen mot Grønlands økonomiske sone ble avgjort i Jan Mayen-saken mellom Danmark og Norge av [[Den internasjonale domstolen|den internasjonale domstolen i Haag]] i 1993.<ref>[https://www.icj-cij.org/sites/default/files/case-related/78/078-19930614-JUD-01-00-EN.pdf Den internasjonale domstolen i Haag: Maritime boundary in the area between Greenland and Jan Mayen (Denmark v. Norway) - (pdf publisert 14. juni 1993)] Besøkt 6. januar 2025</ref> Avtalene med [[Danmark]] og Island ble fremmet av Kongen i statsråd 13. februar 1998<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-35-1997-98-/id201723/ Regjeringen.no: Stortingsproposisjon nr 35 (1997–1998)] Besøkt 6. januar 2025</ref> og vedtatt av Stortinget 2. april 1998<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=2571 Stortinget: Innstilling til Stortinget nr 129 (1997–98)] Besøkt 6. januar 2025</ref>

=== Endring av virksomheten ===
Ekspedisjonen på kystradiostasjonen Jan Mayen radio ble i 1995 nedlagt og overført til [[Bodø radio]], hvor den styres via [[Kunstig satellitt|satellitt]].

De [[Den kalde krigen|engang så hemmelige]] [[LORAN]]-C-stasjonene i Norge ble i 2004 besluttet nedlagt innen 1. januar 2006, inkludert stasjonen på Jan Mayen. Regjeringen kunngjorde 9. desember 2005 at de ønsket å fremme et forslag for videre drift av stasjonene,<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/fkd/Nyheter_og_pressemeldinger/Pressemeldinger/2005/forlenga-drift-av-loran-c-ved-dei-norske/id103275/ Fiskeri- og kystdepartementet: Pressemelding nr 90/2005 - Forlenga drift av Loran-C ved dei norske stasjonane (publisert 9. desember 2005)] Besøkt 6. januar 2025</ref> og 23. juni 2006 kunngjorde [[Fiskeri- og kystdepartementet]] at driften ved de fire norske LORAN-C-stasjonene blir forlenget til ut 2009.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/fkd/Nyheter_og_pressemeldinger/Pressemeldinger/2006/forlenga-drift-av-loran-c-ved-dei-norske/id104630/ Fiskeri- og kystdepartementet: Pressemelding nr 53/2006 - Forlenga drift av Loran-C ved dei norske stasjonane ut 2009 (publisert 23. juni 2006] Besøkt 6. januar 2025</ref> Årsaken til forlengelsen av driften er knyttet til økt interesse for det bakkebaserte navigasjonssystemet i [[Europa]]. Departementet har fått oppfordring fra blant annet [[EU]], [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] om videre drift av stasjonene.

LORAN-C-senderen på Jan Mayen ble tatt ut av drift i 2015.<ref name=snlJanMadmin/> Per 2025 driftes det en sensorstasjon for [[Galileo (satellittnavigasjon)|Galileo]]<ref>[https://www.romsenter.no/laer-om-romvirksomhet/dette-er-galileo Norsk Romsenter: Dette er Galileo] Besøkt 6. januar 2025</ref> og en bakkestasjon knyttet til [[EGNOS]]-[[Kunstig satellitt|satellitter]] på øya.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/Kyy9e/regjeringen-sier-ja-til-galileo-paa-jan-mayen Aftenposten: Regjeringen sier ja til Galileo på Jan Mayen (publisert 13. januar 2011 av Tron Strand)] Besøkt 6. januar 2025</ref>

[[Cyberforsvaret]] drifter stasjonen med ca 15 ansatte, og [[Meteorologisk institutt]] er til stede med to ansatte. Stasjonen er bemannet hele året, og store deler av besetningen er tilsatt på seksmåneders basis.

=== Fredning ===
{{utdypende|Jan Mayen naturreservat}}
Ved [[kongelig resolusjon]] 19. november 2010 ble hele Jan Mayen med noen unntak fredet som [[naturreservat]]. Unntakene omfatter [[Olonkinbyen]], den meteorologiske stasjonen og [[Jan Mayensfield|flyplassen]] på østsiden av øya og et mindre område i Kvalrossbukta på vestsiden av øya.<ref name="Kongres" /> [[Territorialfarvann]]et rundt øya med unntak av et område i og utenfor Båtvika sør på øya ble også fredet.<ref name="Kongres" /> Naturreservatet er på ca. 375&nbsp;km² landareal og ca. 4315&nbsp;km² marint areal.<ref name="Kongres" /> Turister får ikke dispensasjon for ilandstiging eller telting i naturreservatet. Det er ikke tillatt for andre enn autorisert personell og deres personlige besøkende å slå leir (i naturreservatet).<ref>[https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-nordland/dokument-fmno/miljo-og-klima-dokumenter/verneomrader/jan-mayen/forvaltningsplan-jan-mayen.pdf Fylkesmannen i Nordland: Forvaltningsplan for Jan Mayen naturreservat - Kapittel 3.2.4, side 32 - 35 (publisert 12. oktober 2017)] Besøkt 6. januar 2025</ref> Det finnes egne regler for utlendingers opphold på øya. Det kreves tillatelse av politiet for opphold inntil én uke. Opphold utover en uke krever tillatelse fra Justisdepartementet.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1962-06-01-1 Lovdata: Forskrifter om utlendingers adgang til Jan Mayen] Besøkt 6. januar 2025</ref>