Redigerer Jan Baalsrud (avsnitt)

== Biografi ==
Baalsrud tok svennebrev som geodetisk instrumentmaker (optroniker) i 1939. Under [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen av Norge]] i april 1940 deltok han som sersjant i kampene i [[Østfold]]. Han var med de norske styrkene som trakk seg tilbake over grensen til [[Sverige]], og ble internert i [[Filipstad (Sverige)|Filipstad]].

Baalsrud ble i Sverige som norsk flyktning etter at de internerte nordmennene fikk vende tilbake til det okkuperte Norge sommeren 1940. Han ble kurer mellom Norge og Sverige for den [[Storbritannia|britiske]] legasjonen i [[Stockholm]]. Høsten 1940 ble han arrestert av svensk politi og dømt til fengsel for spionasje. I 1941 ble han utvist fra Sverige, og tok seg via [[Sovjetunionen]], [[Afrika]] og [[USA]] til [[England]], der ble han innrullert [[kompani Linge]].

Baalsrud er mest kjent for sin dramatiske flukt fra [[Rebbenesøya]] i Karlsøy kommune (daværende Helgøy kommune) til Sverige våren 1943, etter et mislykket landingsforsøk med fiskeskøyta [[MK «Bratholm I»]] som hadde kommet fra [[Shetland]] ([[Operasjon Martin]] Red). Rebbenesøya ligger ved Ringvassøy nord for Tromsø. Oppdraget var å organisere sabotasjegrupper langs kysten. I tillegg hadde de med sabotasjeutstyr som skulle brukes til å ødelegge tyskernes forlegning på Bardufoss. Mens båten 29. mars 1943 lå i [[Toftefjord]] på nordøstsiden av Rebbenesøya ble gruppen om bord angitt av en handelsmann og deretter overrasket av en tysk patruljebåt som ble sendt til stedet. Linge-karene gikk i lettbåten og sprengte «Bratholm». Under sprengningen sank lettbåten, og de som var om bord måtte svømme til lands. En mann ble drept i trefningen og en ble såret og døde på vei til Tromsø. En annen døde senere på St. Elisabeth hospital i Tromsø etter skader han var blitt påført ved tortur. De åtte andre ble tatt med til Tromsø der de ble forhørt og torturert av tyskerne før de ble skutt på Grønnåsen skytebane 2. april 1943. Baalsrud var den eneste som unnslapp, barbent og såret.

Baalsrud overlevde takket være utallige hjelpere underveis som pleiet ham og fraktet ham videre stykke for stykke mot friheten. Han pådro seg alvorlige frostskader i føttene underveis, og måtte blant annet dras i pulk gjennom bratt fjellterreng i [[Manndalen]] i [[Kåfjord]]. Etter over to måneder på flukt og i skjul for okkupasjonsmakten kom han seg inn i Sverige 1. juni 1943. På grunn av skadene han pådro seg, ble han delvis invalidisert og kom aldri igjen i aktiv tjeneste.

Etter krigen arbeidet Baalsrud som instrumentmaker. Han ble formann i [[Krigsinvalideforbundet]], og ble for sin innsats utnevnt til æresmedlem av forbundet i 1964. Han døde 30. desember 1988 på [[Forsvarets veteransenter|Bæreia Krigsinvalidehjem]], [[Kongsvinger]]. Han ble etter eget ønske gravlagt i Manndalen.