Redigerer Jamvekt (avsnitt)

==Jamvektsloven==
''Jamvektsloven'' beskriver endringene i uttalen av tostava ord fra [[norrønt språk|norrønt]] og fram til moderne norsk. Utfallet er to bolker med ord, der vokalen i andre staving har holdt seg i den ene, men blitt redusert i den andre. Jamvektloven gjaldt fra Langesundfjorden i Telemark og Bykle i Setesdal nordover øst for Langfjella til grensa mellom Romsdal og Nordmøre, i Trøndelag og på indre Nord-Helgeland. I utkantsgrensene for endringene, for eksempel i søndre Østfold, er effektene mindre synlige; for eksempel har man her -e i utlyd av jamvektsord.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=jamvektsloven|url=http://snl.no/jamvektsloven|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-05-28|besøksdato=2020-09-07|språk=nb|fornavn=Kjell|etternavn=Venås}}</ref>
===Jamvektsord===
''Jamvektsord'' er ord med kort rotstaving i norrønt, det vil si at rotstavinga hadde både kort vokal og kort konsonant. I disse orda har vokalen i den andre stavinga holdt seg. For eksempel har det norrøne verbet ''bera'' («bære») kort rotstaving og har i dialekter med jamvekt derfor blitt til ''bera'', ''bær(r)a'' eller liknende. I enkelte dialekter virker også [[jamning]], det vil si at rotvokalen og endevokalen påvirker hverandre og blir likere eller helt like. I disse dialektene heter det gjerne ''bårrå'' eller liknende. I blant annet [[vikværsk]] har jamvektsloven dessuten virka på substantiv, for eksempel har ''maga'' holdt seg fra norrøn tid, da det også het ''maga'' (akkusativ av ''magi'', «mage»).

===Overvektsord===
''Overvektsord'' er ord som hadde lang rotstaving i norrønt, det vil si enten lang vokal/diftong eller lang konsonant/konsonantforbindelse. Overvektsord omfatter også ord som hadde overlang rotstaving, som vil si både lang vokal/diftong og lang konsonant/konsonantforbindelse. Disse orda har fått reduksjon av den norrøne vokalen i den andre stavinga, gjerne til trykklett &#8209;e. Et eksempel er det norrøne verbet ''kasta'', som har blitt til ''kaste'' på Østlandet. I Trøndelag og Nordland virker også [[apokope]], så trykklette E-er faller bort. I dette området har ''kaste'' dermed blitt videreutvikla til ''kast’''. I deler av apokopeområdet, særlig i nord, virker apokopen også på jamvektsord. Et annet eksempel er det norrøne ordet ''bakka'' (akkusativ av ''bakki'', «bakke»), som har lang rotstaving og derfor blitt til ''bakke''.