Redigerer James Hunt (avsnitt)

== Tidlig karriere ==
[[Fil:1969 F3 Guards Trophy Brands Hatch James Hunt Brabham BT21.jpg|thumb|left|250px|James Hunt kjørende i en [[Brabham|Brabham BT21]] på [[Formel 3|F3]] løpet på [[Brands Hatch]], 1969.]]
James vokste opp i [[Belmont (Sutton)|Belmont]] i [[Surrey]], sørvest for [[London]], som nummer to i en søskenflokk på seks. Fra starten av var James en uregjerlig guttunge. Et heftig temperament og store humørsvingninger var en del av personligheten. Vinnerinstinktet var stort, og han fant flere metoder for å oppnå sin vilje.
Utdanningen foregikk blant annet ved Wellington College, der han var elev fra 13-årsalderen til han var 18 i 1965. Som ved andre engelse kostskoler var idrett viktig. James viste et stort talent i både tennis, squash og terrengløp . 
I 18-årsalderen siktet han seg inn på en utdannelse innen medisin, men dette tok brått slutt. Som tilskuer ved et bilstevne på [[Silverstone]] ble interessen for bilsport alvorlig tent, og James bestemte seg allerede der og da for å bli racerfører. Målet var allerede satt: Jeg skal bli verdensmester. Foreldrene var ikke overbegeistret for den interessen deres noe uregjerlige og bestemte sønn hadde funnet, og verken oppmuntret eller støttet ham økonomisk i de kommende årene.

James første konkurransebil var en Mini som han selv bygde om. Lønn fra forskjellige strøjobber bidro til å finansiere prosjektet, og etter to år stilte han opp i sin første konkurranse, bare for å bli diskvalifisert på grunn av et ikke godkjent førersete; en gammel hagestol fra foreldrenes hjem. James hadde ikke funnet noe i regelverket om at dette ikke var tillatt.
De første årene av karrieren var preget av slit og pengemangel. Men det harde arbeidet ga etter hvert bedre resultater. Han deltok i løp i Formel Ford-klassen og senere i Formel 3-løp rundt om i Storbritannia og Europa. Resultatene varierte, blant annet fordi James hadde en egen evne til å krasje det meste av kjøretøy han satte seg bak rattet i. Klengenavnet ”Hunt the Shunt” ble sterkt knyttet til imaget hans på slutten av sekstitallet, og ble hengende ved i flere år. Han ble likevel sett på som en fører med stort talent. Han holdt som regel større fart enn sine konkurrenter, og så lenge han unngikk de mest spektakulære ulykkene (som det var mange av), var navnet hans høyt oppe på resultatlistene.