Redigerer Jakob Sverdrup (avsnitt)

== Folkehøyskolestyrer og prest ==
Sverdrup ble [[cand.theol.]] i 1869, og etter studier i [[Danmark]] ble han inspirert av [[folkehøyskole]]ideene til [[N.F.S. Grundtvig]]. I 1871 grunnla han [[Sogndal Folkehøgskule]] som han ledet frem til 1878. Hans folkehøyskole skilte seg fra den frilynte danske ved å ta i bruk [[lærebok|lærebøker]], innføre religionsundervisning og ha mindre lek i undervisningen.

Han var ordfører i [[Sogndal]] i 1878 og ble samme år utnevnt til [[sogneprest]] til [[Leikanger]].

Som prest var Jakob Sverdrup konservativ og [[pietist]]isk, og ble en sentral skikkelse i det [[lavkirkelig]]e kristenlivet på [[Vestlandet]]. Samtidig var han liberal og radikal i mange kirke- og livssynsspørsmål. Sverdrup jobbet aktivt for innføring av folkevalgte [[menighetsråd]], fjerning av [[konfirmasjon]]stvangen, valgfritt borgerlig ekteskap og økt rettsvern for [[dissenter]]e. Som en reaksjon mot de konservative, etablerte Sverdrup og [[Ole Vollan]] bladet ''Ny Luthersk Kirketidende'' i 1877.

Sverdrup sto også bak flere omarbeidinger av [[katekismeforklaring]]en til sin far, sogneprest og stortingsmann [[Harald Ulrik Sverdrup (1813-1891)|Harald Ulrik Sverdrup]].<ref name=fagsider.nla.krkhist.katekismef/>