Redigerer Jakob (stamfar) (avsnitt)

== Jakob i ''Første Mosebok'' ==
Den bibelske fortelling om Jakobs liv er beskrevet i ''[[Første Mosebok]]'', kapitlene 25-50.

=== Jakob og Esaus fødsel ===
Jakob og hans [[tvilling]]bror, [[Esau]], ble født av Isak og Rebekka etter tyve års ekteskap da Isak var 60 år.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoQE3ri89J/5w77++Ybw9K4eAMXkxUuzEIm8w3LfyHkyQ#.UM3BNDNBzgw ''Første Mosebok'' 25:20-26]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Rebekka var ubekvem under graviditeten og dro for å spørre [[Gud]] hvorfor hun hadde det vondt. Hun fikk en [[profeti]] om at tvillingbrødrene kjempet i hennes [[livmor]] og ville fortsette å slåss livet gjennom, selv etter at de hadde fått hver deres stammer. Profetien sa at «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoQE3ri89J/5w77++Ybw9K4eAMXkxUuzEIm8w3LfyHkyQ#.UM3BNDNBzgw ''Første Mosebok'' 25:25]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Da tiden kom for Rebekka å føde, kom den førstefødte Esau ut dekket av [[rødt hår]] som han var dekket av «en fell over hele kroppen», og den andrefødte, Jakob, holdt om hans hæl. I henhold til ''Første Mosebok'' navnga Isak og Rebekka den førstefødt for {{hebraisk|עשו}}, Esau (''`Esav'' eller ''`Esaw'', i betydningen «hårete» eller «grovt/barskt», fra hebraisk: {{hebraisk|עשה}}, ''`asah'', «gjøre» eller «lage»;<ref>''Strong's Exhaustive Concordance of the Bible'' 6215, 6213.</ref> Den neste sønnen ga de navnet {{hebraisk|יעקב}}, Jacob (''Ya`aqob'' eller ''Ya`aqov'', i betydningen «hæl-griper», «beintrekker», «han som følger etter hælen», fra hebraisk: {{hebraisk|עקב}}, ''`aqab'' eller ''`aqav'', «gripe ved hælen», «overgå», «holde igjen», et ordspill på hebraiske: {{hebraisk|עקבה}}, ''`iqqebah'' eller ''`iqqbah'', «hæl»).<ref>''Strong's Concordance'' 3290, 6117.</ref>

Guttene viste svært forskjellig natur etter hvert som de vokste og modnet. «...og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoQE3ri89J/5w77++Ybw9K4eAMXkxUuzEIm8w3LfyHkyQ#.UM3BNDNBzgw ''Første Mosebok'' 25:27]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Holdningen til deres foreldre endret seg også: «Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoQE3ri89J/5w77++Ybw9K4eAMXkxUuzEIm8w3LfyHkyQ#.UM3BNDNBzgw ''Første Mosebok'' 25:28]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Salg av fødselsretten ===
[[Fil:JacobBirthright.jpg|thumb|right|Jakob tilbyr Esau mat i bytte for fødselsretten, maleri av Zacarias Gonzalez Velazquez, 1800]]
I [[den hebraiske Bibelen]] fortelles det at Esau solgte sin fødselsrett til Jakob. Dette avsnittet hevder at Esau, etter å ha kommet utsultet tilbake fra markene, bønnfalt Jakob om å gi ham noe av den suppe som Jakob nettopp hadde kokt. «Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoQE3ri89J/5w77++Ybw9K4eAMXkxUuzEIm8w3LfyHkyQ#.UM3BNDNBzgw ''Første Mosebok'' 25:30]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Esau referert til maten som «det røde», altså rød kjøttsuppe, noe som ga hans tilnavn, hebraisk: {{hebraisk|אדום}}, ''`Edom'', i betydningen «Rød». Jakob tilbød å gi Esau en bolle av stuingen i bytte for fødselsretten, og Esau må ha vært svært sulten for han gikk med på det.

=== Jakobs bedrag av Isak ===
Da Isak ble gammel ble han blind og ble usikker på når han skulle dø, og besluttet å skjenke Esau hans fødselsrett. Han anmodet Esau om å gå ut på markene med sine våpen (pilkogge og bue) for å drepe et [[rådyr]]. Isak ba deretter Esau om gjøre velsmakende retter for ham, slik han likte, og deretter ville han spise det og velsigne Esau.

Rebekka overhørte dette, og hun innså at profetien ville bli oppfylt ved at Isaks velsignelse gikk til Jakob da «den eldste skal tjene den yngste».<ref>Scherman, Rabbi Nosson (1993): ''The Chumash''. Brooklyn, New York: Mesorah Publications, s. 135.</ref> Hun ba Jakob om å bringe henne to geitekjeer slik at disse kunne bli lagd til en velsmakende rett som Isak likte og slik at Jakob kunne ta Esaus plass ved velsignelsen. Jakob innvendte at faren ville gjenkjenne forskjellen på dem da Esau var hårete mens hans selv var glatt. Han fryktet at faren ville forbanne ham, men Rebakka tilbød å ta forbannelsen på seg selv. Før hun sendte Jakob inn til faren, kledde hun ham i Esaus klær og la geiteskinn på hans armer og nakke.

Forkledd som Esau gikk Jakob til Isaks rom og sa at han var Esau. Overrasket at Esau var tilbake allerede, spurte Isak hvordan jakten var over så rask. «Herren din Gud lot det løpe rett imot meg.» Faren ba om å få kjenne på ham og sa «Det er stemmen til Jakob, men hendene til Esau.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoeF85X+gNCPEwzyTPqBbV1Oa2zndFLl5ooeEa8qWc2OT#.UM3H3TNBzgw ''Første Mosebok'' 27:18-23]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Isak ga deretter Jakob sin velsignelse i den tro at det var Esau: «Folk skal tjene deg, folkeslag bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet er de som forbanner deg, velsignet er de som velsigner deg!»<ref>''Første Mosebok'' 27:28</ref>

Jakob hadde knapt forlatt rommet da Esau kom tilbake fra jakten for å motta sin velsignelse. Isak ble sjokkert da han forsto at han var blitt bedratt, men Jakob ville forbli velsignet. Esau spurte om faren bare hadde én velsignelse. Isak kunne da bare love ham «Av sverd skal du leve, din bror skal du tjene. Men når du river deg løs, skal du kaste åket hans av nakken.»<ref>''Første Mosebok'' 27:40</ref>

Selv Esau hadde solgt sin fødselsrett, la Esau sin bror Jakob for hat for at han hadde tatt farens velsignelse. Han sverget å drepe broren så snart faren var død. Da Rebakka fikk vite dette, ba hun Jakob om å reise til hennes bror [[Laban (bibelsk person)|Labans]] hus i Harran. Hun overbeviste Isak om å sende Jakob av sted da hun fryktet at han ville ta til seg en [[Hettittene|hetittkvinne]] til kone (hvilket Esau hadde gjort). Etter at Isak sendte Jakob av sted for å finne en egnet hustru, innså Esau at hans egne kanaanittiske hustruer var onde i hans fars øyne, og han tok en datter av Isaks halvbror [[Ismael]] som enda en hustru.

=== Jakobs stige ===
[[Fil:Michael Lukas Leopold Willmann 001.jpg|right|thumb|«Jakobs stige», maleri av Michael Willmann, ca. 1691]] 
På veg fra Beer-Sjeba og i nærheten av Luz<ref>[http://www.abarim-publications.com/Meaning/Luz.html#.UM3zfTNBzgw Meaning and etymology of the name Luz]</ref> på veg til [[Harran (Mesopotamia)|Harran]]<ref>[http://www.abarim-publications.com/Meaning/Haran.html#.UM3zqzNBzgw Meaning and etymology of the name Haran]</ref> fikk Jakob i en [[drøm]] en [[visjon]] om en stige, eller en trapp, som nådde helt opp til himmelen med engler som gikk opp og ned langs den. Han hørte Guds stemme som gjentok mange av velsignelsene av ham og stemmen kom fra toppen av stigen: «Jeg er Herren, din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoegApbg9f7B5s9EeKnTHcFp9rNKZuI+GvOH3/9BHzJBv#.UM3xHTNBzgw ''Første Mosebok'' 28:14]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I henhold til den [[Frankrike|fransk]] [[rabbiner]] [[Rashi]] var meningen bak visjonen at i landflyktigheten ville det jødiske folket ha store lidelser før den jødiske Messias ville komme: englene som representerte de landflyktige i [[Babylonia]], [[Persia]] og [[Hellas]] som alle steg opp et antall skritt, parallelt med årene i landflyktighet, før de «falt ned»; men engelen som representerte den siste landflyktighet, den av Roma eller Edom, steg høyere og høyere inn i skyene. Jakob fryktet at hans barn aldri ville bli fri for Esaus herredømme, men Gud forsikret ham at ved de siste dager ville også Edom falle ned.

Om morgenen våknet Jakob og fortsatte sin veg til Harran. Det stedet hvor han hadde tilbrakt natten, kalte han for «[[Betel]]» ''(Beth El)'', «Guds hus», eller egentlig «[[El (guddom)|Els]] hus».<ref>[http://www.abarim-publications.com/Meaning/Bethel.html#.UM3zZjNBzgw Meaning and etymology of the Hebrew name Bethel]</ref>

===Jakobs ekteskap ===
[[Fil:Rachel WilliamDyce.jpg|thumb|Rakel og Jakob, maleri av [[William Dyce]]]]
Da Jakob kom til [[Harran (Mesopotamia)|Harran]] i [[Paddan-Aram]] så han en brønn hvor gjetere samlet sin flokker og her møtte han [[Laban (Bibelen)|Laban]]s yngste datter [[Rakel (bibelsk person)|Rakel]], sin kusine. Hun arbeidet som gjeter. Han ble forelsket i henne med en gang, hun var «velskapt og vakker» og etter å ha tilbrakt en måned med sine slektninger, ba han om hennes hånd i ekteskap. I gjenytelse skulle han arbeide for Laban i syv år, noe Laban gikk med på. Disse syv årene virket for Jakob «som noen få dager i hans øyne, så glad var han i henne»,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoYroacHPwIvtIVSTMafrEAzFIpxpY5T27TOZIshDYQag#.UM35UTNBzgw ''Første Mosebok'' 29:20]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> men da årene var fullført, ba han for sin brud. Laban bedro Jakob ved å bytte den tildekte bruden med Rakels eldre søster [[Lea (Bibelen)|Lea]].

Om morgenen da sannheten ble kjent, rettferdiggjorde Laban sin handling ved å si at i hans land var det uhørt å gi bort en yngre datter før den eldre. Imidlertid ville han gi Rakel også i ekteskap om Jakob arbeidet i ytterligere syv år. Etter bryllupsfesten var over, giftet Jakob seg med den yngre søsteren, og påbegynte de nye syv årene. Laban satte slavekvinnen Bilha til å tjene hos Rakel.

Jakob elsket Rakel mer enn Lea, og Lea ble fylt av hat. Gud åpnet Leas livmor og hun fødte fire sønner i rask rekkefølge: [[Ruben (Bibelen)|Ruben]], [[Simeon (bibelsk person)|Simeon]], [[Levi]], og [[Juda]]. Rakel ble derimot ufruktbar. Ved å følge [[Sara]]s eksempel, ga hun Jakob sin slavekvinnen Bilha, slik at Rakel kunne oppfostre sønner via henne, og Bilha fødte Jakob sønnene [[Dan (bibelsk person)|Dan]] og [[Naftali]]. Da Lea midlertidig var uten barn, ga hun sin slavekvinne [[Silpa]] til Jakob slik at Lea kunne oppfostre flere barn enn Rakel. Jakob gjorde Silpa gravid og hun fødte sønnene [[Gad]] og [[Asjer]]. Etterpå ble Lea fruktsommelig igjen, og fødte [[Jissakar]], [[Sebulon]], og datteren [[Dina (bibelsk person)|Dina]], hans eneste datter. Gud husket Rakel, og til sist fødte hun sønnene [[Josef (stamfar)|Josef]] og [[Benjamin (bibelsk person)|Benjamin]]. Om graviditetene blant de ulike kvinnene var overlappende, skulle de tolv fødslene ha skjedd innenfor syv år. Den første elleve fødslene skjedde innenfor seks år i henhold til Første Mosebok.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoX05CHckJnF+ZTGQKCGG2ERyf1X2OgOROunNYWkGoJpo#.UM39ITNBzgw ''Første Mosebok'' 31:38]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Etter at Josef var født besluttet Jakob å reise tilbake til sine foreldre. Laban var uvillig til å slippe ham, men spurte hva han skulle betale ham. Jakob foreslo at alle geitene og sauene i Labans flokk som var «stripete, flekkete og droplete» skulle være hans lønn.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoX05CHckJnF+ZTGQKCGG2ERyf1X2OgOROunNYWkGoJpo#.UM39ITNBzgw ''Første Mosebok'' 31:9]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Teksten antyder at Jakob hadde utført eksperimenter med avl, og således sørget for egen flokk ble sterkere og mer tallrike enn Labans, og han ble meget rik. Med tiden merket Labans sønner at Jakob tok store deler av deres flokker, og holdningen til Jakob endret seg. Gud fortalte Jakob at burde komme seg vekk, og han dro med sine [[kamel]]er, sauer, hustruer og barn uten å informere Laban. Før de dro stjal Rakel farens ''[[terafer]]'', som antagelig kan tolkes som religiøse [[Idol|husidoler]] i form av figurer av englevesener, små nok til at hun kunne skjule dem i salvesken.<ref>''Første Mosebok: 38:19</ref>

I raseri forfulgte Laban etter Jakob i syv dager. Natten før han nådde fram til ham kom Gud til Laban i en drøm og advarte ham om ikke å sin noe som var verken godt eller ondt til Jakob. Da de to til sist møtes, spilte Laban rollen som den sårete svigerfar og krevde sine terafer tilbake. Da Jakob ikke kjente til disse, sa han at den som hadde stjålet dem skulle dø. Da Laban kom til Rakels telt, skjulte hun teraferne ved å sitte på dem og sa at hun ikke kunne reise seg da hun [[Menstruasjon|menstruerte]]. Jakob og Laban skiltes med en pakt om bevare freden dem imellom. Laban dro hjem og Jakob fortsatte.

=== Jakob tilbake i Kanaan ===
[[Fil:Lutte de Jacob avec l'Ange.jpg|right|thumb|Jakob bryter med en engel, maleri av [[Eugène Delacroix]].]]
Da Jakob nærmet seg landet [[Kanaan]] sendte han budbringere i forvegen til sin bror Esau i «Se'ir-landet, på markene i [[Edom]]».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJocSR0T5fZ00NzImq0elVfIMb+b7Llk0b/8tnnmrFQb6y#.UM4RRTNBzgw ''Første Mosebok'' 32:3]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> De kom tilbake og fortalte at Esau var på veg med en hær på 400 menn. Med stor engstelse forberedte Jakob seg på det verste. Deretter sendte han en inderlig bønn til Gud om hjelp. Han delte så sitt følge i to deler, for om han ble angrepet ville den ene delen slippe unna. Byen her fikk navnet [[Mahanajim]] (hebraisk for «to telt/leirer»). I tillegg sendte han foran seg en forsoningsgave til broren. «Av det han eide, tok han ut en gave til broren Esau: to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, tretti kameler som ga melk, og føllene deres, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.» <ref>''Første Mosebok'' 32:3</ref> Denne forsoningsgaven tolket tidlige [[teolog]]er som et tegn på Jakobs kjærlighet til broren. [[Pytagoreerne]] anså 220 og 284 som «[[vennskapstall]]»: [[Divisor]]ene til 220 er 1, 2, 4, 5, 10, 11, 20, 22, 44, 55 og 110, og summen av disse er 284. Motsatt er divisorene til 284 1, 2, 4, 71 og 142, og summen av disse blir 220. Tallparet 220 og 284 ble derfor oppfattet som symboler på vennskap, og [[talisman]]er solgt i [[middelalderen]] hadde inngravert disse tallene, ettersom det å bære en slik talisman ble antatt å fremme kjærligheten.<ref>Singh, Simon (2002): ''Fermat's last theorem'', forlaget Fourth Estate, London</ref>

Jakob reiste med sin familie og sine flokker over vadestedet [[Jabbok]] om natten, gikk deretter tilbake etter sine eiendeler og ble alene i samkvem med Gud. Der dukket det opp en mystisk vesen: en «mann» i henhold til [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJocSR0T5fZ00NzImq0elVfIMb+b7Llk0b/8tnnmrFQb6y#.UM4RRTNBzgw ''Første Mosebok'' 32:24, 28]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; eller «Gud» i henhold til [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJocSR0T5fZ00NzImq0elVfIMb+b7Llk0b/8tnnmrFQb6y#.UM4RRTNBzgw ''Første Mosebok'' 32:28, 30]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=FrOBPtF5bmXtsNL2GzqWtCVROcaDk6O7ajF+/MTdbUgG5OCGzFobayHLosh2gI0V#.UM4TzzNBzgw ''Hosea'' 12:3, 5]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; eller en «[[engel]]» i henhold til '[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=FrOBPtF5bmXtsNL2GzqWtCVROcaDk6O7ajF+/MTdbUgG5OCGzFobayHLosh2gI0V#.UM4TzzNBzgw ''Hosea'' 12:4]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Han hadde [[Bryting|brytekamp]] med dette vesenet til daggry kom, og da vesenet innså at han ikke greide å overmanne Jakob, ga han Jakob et slag over hofteskålen, slik at hoften gikk ut av ledd. Av den grunn haltet Jakob mens han gikk.<ref>''Første Mosebok'' 32:31</ref> På grunn av dette «er det slik den dag i dag at israelittene ikke spiser muskelen over hofteskålen».<ref>''Første Mosebok'' 32:32</ref> Denne hendelsen er grunnlaget for ''[[mitzva]]'', påbudet om fjerne urene deler av kjøttet.<ref>Eisenstein, Judah David (1901–1906): [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=453&letter=P «Porging»]. ''Jewish Encyclopedia''. New York City. LCCN:16014703.</ref> Dette var også hendelsen hvor Jakob fikk et nytt navn: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJocSR0T5fZ00NzImq0elVfIMb+b7Llk0b/8tnnmrFQb6y#.UM4RRTNBzgw ''Første Mosebok'' 32:28]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Jakob ba den andre si sitt navn, men svarte ikke. Etterpå døpte Jakob/Israel stedet til [[Penuel]], hebraisk {{ hebraisk|פְּנוּאֵל}}, ''Penuw`el'' eller ''Peniy`el'', i betydningen «Guds ansikt»,<ref>''Strong's Concordance'' 6439.</ref> således hevdet han at «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt og overlevd».

[[Fil:Rubens Reconciliation of Jacob and Esau.jpg|thumb|left|upright|''Forsoningen mellom Jakob og Esau'', maleri av [[Peter Paul Rubens]], 1624.]]
Ettersom terminologien er tvetydig («[[El (guddom)|el]]» i ''Yisra`el'') og ikke konsistent, og ettersom dette vesenet nektet å oppgi sitt navn, er det ulike syn på om vesenet var en mann, engel eller Gud. Den jødiske historikeren [[Josefus]] benytter seg kun av begrepene «engel», «guddommelig engel», og «Guds engel» i beskrivelsen av kampen som en liten seier. I henhold rabbineren [[Rashi]] var vesenet en beskyttende engel av Esau selv, sendt for å ødelegge Jakob før han kunne komme til Kanaan. Joshua Trachtenberg teoretiserte at vesenet nektet å identifisere seg selv i frykt for at dets hemmelige navn ble kjent.<ref>Trachtenberg, Joshua (1939): ''Jewish Magic and Superstition: A Study in Folk Religion'', New York: Behrman's Jewish Book house, s. 80</ref> Litterære [[Kristendom|kristne]] tolkninger som [[Henry Madison Morris|Henry M. Morris]] mener at den fremmede var «Gud selv, og derfor Kristus i hans førinkarnerte tilstand» ved å sitere Jakobs egen evaluering og det navnet han tok deretter, Israel, «den ene som slåss seierrik med Gud», og la til at Gud hadde opptrådt i menneskelig form som Guds engel som spiste et måltid med Abraham i ''[[Første Mosebok]]'' 18.<ref>Morris, Henry M. (1976): ''The Genesis Record: A Scientific and Devotional Commentary on the Book of Beginnings''. Grand Rapids, Michigan: Baker Book House. ss. 337, 499–502.</ref>

[[Fil:Jacob Wrestling with the Angel.jpg|thumb|''Jakob bryter med engel'', Bibelillustrasjon]]
Om morgenen samlet Jakob sine 4 hustruer og 11 sønner, plasserte slavekvinnene og deres barn først, Lea og hennes barn deretter, og Rakel og Josef sist. Det er blitt tolket som bevis for at Jakob fortsatte å favorisere Josef framfor Leas barn da posisjonen i bakre rekke var antatt tryggere ved frontalt angrep fra Esau. Jakob selv stilte seg i første rekke. Esaus tanker om hevn var åpenbart dempet da han synes fornøyd med de rikholdige gaver som han hadde mottatt. Deres gjenforening ble følelsesladet.

Esau tilbød å følge dem tilbake til Isak, men Jakob protesterte at hans barn var fortsatt unge og skjøre (født 6 til 13 år forut i fortellingen). Han foreslo at hans følge skulle møtte Esau ved [[Seirfjellet]],<ref>Dette kan også være en profetisk referanse til De siste dager da Jakobs etterkommer ville komme til fjellet Seir, bostedet til Edom, for å avlevere dom over Esaus etterkommere grunnet deres forfølgelse, se [[Obadja]] 1:21</ref> men Jakob og Esau møttes ikke før ved [[Makpela-hulen]] for å gravlegge deres far Isak som levde til han ble hele 180 og var 60 år eldre enn dem selv.

Jakob kom deretter til [[Sikem]] hvor han kjøpte et stykke land (i dag identifisert som [[Josefs grav]]) I Sikem ble Jakobs datter [[Dina (bibelsk person)|Dina]] tatt til fange og voldtatt av sønnen til stedets lokale hersker, og som deretter ønsket å gifte seg med pike. Dinas brødre, Simeon og Levi, gikk med på dette i Jakobs navn på betingelse av at alle menn i Sikem ble [[Mannlig omskjæring|omskåret]], og således kunne de delta i israelittenes pakt med Jahve og således ble en del av stammefellesskapet. På den tredje dagen etter omskjæringen, da alle menn fortsatt hadde smerter, drepte Simeon og Levi dem alle med sverd og grep sin søster, og brødrene plyndret deretter alt som var av verdi, eiendeler, kvinner og barn. Jakob fordømte denne handlingen ved å si: «Dere har ført ulykke over meg. Dere har gjort meg forhatt hos dem som bor i landet, hos kanaaneerne og perisittene. Jeg har bare noen få menn. Samler de seg mot meg, slår de meg, og jeg og mitt hus blir utryddet.» <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoerAR/UKPA0w7ElS3pVzJOVzzflPp8Ae9rg458bxG5Aq#.UM4n_DNBzgw ''Første Mosebok'' 34:30]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Senere irettesatte han sine to sønner for deres anger da han ga sine velsignelser på sitt dødsleie.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJod1QHeFWASODOyy/hFqx5HP8Cx4sWKd/bDhHSwuUd/Ji#.UM4orjNBzgw ''Første Mosebok'' 49:5-7]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «...Forbannet er sinnet deres...»</ref>

[[Fil:Rachel's tomb, 17th-century engraving.tif|thumb|upright|left|Rakels grav, hollandsk gravering fra 1600-tallet.]]
Jakob dro tilbake til Betel hvor han fikk ny visjon om velsignelse. Skjønt Rebekkas død, Jakobs mor, ikke er direkte nedtegnet, nevnes det at «Debora, Rebekkas amme, døde og ble gravlagt nedenfor Betel, under eika; den ble kalt Gråteeika».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJochU6q6cT4xBVNxOhiLeU064AZCs4lssGzKq5C1errAo#.UM42HDNBzgw ''Første Mosebok'' 35:8]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Ammen Debora må ikke forveksles med [[Debora]], den fjerde, og eneste kvinnelige, [[Dommerne i Israel|dommer]] i [[Oldtidens Israels og Judeas historie|det førmonarkiske Israel]]</ref> I henhold til ''[[Midrasj]]''<ref>''Bereshit Rabba'' 81:5.</ref> indikerer Gråteeika, hebraisk {{hebraisk|אלון בכות}}, ''Allon Bachuth'', at flertallsbetegnelsen i «gråte» at det var en dobbel sorg, hvilket at Rebekka døde på samme tid.

Jakob flyttet deretter videre mens Rakel var gravid og i nærheten av [[Betlehem]] begynte hun å føde og døde i veer mens hun fødte sin andre sønn Benjamin, Jakops tolvte sønn. Han gravla henne og reiste et monument over hennes grav. [[Rakels grav]], rett utenfor Betlehem, har forblitt et populært sted for [[pilegrim]]er fram til denne dag. Jakob bosatte seg i [[Migdal Eder]] («Eders tårn») i nærheten av Betlehem hvor hans førstefødte sønn Ruben sov med Rakels slavinne Bilha. Jakobs reaksjon for dette ble ikke gitt, men senere fordømte han Ruben for det da han ga sine velsignelser på dødsleiet. Ved [[Mamre]], utenfor [[Hebron]], ble Jakob endelig gjenforent med sin far [[Isak]].

Da Isak døde 180 år gammel, gravla Jakob ham sammen med Esau i [[Makpela-hulen]], også kalt for «Patriarkenes gravsted», som [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] hadde kjøpt som et familiegravsted. På dette tidspunktet i den bibelske fortellingen har to [[genealogi]]er for Esaus familier blitt nevnt. En konservativ tolkning er at ved Isaks grav fikk Jakob nedtegnelser fra Esau som hadde vært gift 80 år tidligere, og han la dem sammen med sin egen familienedtegnelser, og den slektsliste fra [[Moses]] ble utvidet og utgitt.<ref>Morris, Henry M. (1976): ''The Genesis Record: A Scientific and Devotional Commentary on the Book of Beginnings''. Grand Rapids, Michigan: Baker Book House. s. 524–525.</ref>

=== Jakob i Hebron ===
[[Fil:Giovanni Andrea de Ferrari - 'Joseph's Coat Brought to Jacob', oil on canvas, c. 1640, El Paso Museum of Art.jpg|thumb|''Josefs tunika gitt til Jakob''<br />maleri ved [[Giovanni Andrea de Ferrari]], ca. 1640.]]
Jakobs hus bodde i Hebron i landet Kanaan.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJodlWR9mWYEt0Hqe4b6cOCsjummc0aT7smOqomEivkjqU#.UM46ijNBzgw ''Første Mosebok 37:14]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Hans buskap og flokker ble ofte gjetet ved beitemarkene i Sikem<ref>''Første Mosebok 37:12</ref><ref>[[Josefus]]: ''Ioudaike archaiologia'' (Jødisk forhistorie), Bok II, 2.4.18</ref> foruten også i [[Dotan]].<ref>''Første Mosebok: 37:16,17</ref> Av alle sine barn elsket han Josef, sin sønn med Rakel, mest. Det gjorde de andre brødrene sjalu og de gjorde narr av ham, og Josef gikk til sin far med disse plagene. Da Josef ble 17 år gammel fikk Jakob gjort for ham en lang frakk eller tunika bestående av mange farger. Da brødrene så denne hatet de ham enda mer. Da Josef begynte få drømmer, drømte han at hans familie ville bøye seg for ham. Han fortalte brødrene om denne visjonen, noe som fikk dem til å sammensverge for å bli kvitt ham. Da Jakob fikk høre om drømmen, irettesatte han sønnen for å antyde at huset Jakob skulle bøye seg for Josef.

En tid senere drev sønnene og beitet Jakobs flokker i Sikem, og Jakob ville vite hvordan det sto til og ba Josef dra i hans sted.<ref>''Første Mosebok'' 37:12-14</ref> Det var siste gangen han fikk se sin sønn i Hebron. Senere den dagen fikk Jakob rapporten om at Josef var død, drept av ulver, og sønnene brakte ham Josefs tunika dynket i blod som bevis. Jakob flerret opp sine egne klær i fortvilelse og sørget over sønnen i lange tider. Ingen av barna hans klarte å trøste ham.<ref>''Første Mosebok'' 37:31-35</ref>

I virkeligheten hadde hans sønner solgt Josef til slaveri til en karavane som dro til [[Oldtidens Egypt|Egypt]].<ref>''Første Mosebok'' 37:36</ref>

=== Syv år med sult ===
[[Fil:Cathédrale Saint-Étienne de Toulouse – Le triomphe de Joseph Hilaire-Pader.jpg|thumb|left|upright 1.5|"Triumf Joseph" 1657]]
Tyve år senere,<ref>Sammenlign ''Første Mosebok'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJodlWR9mWYEt0ecBM7bZZZvgCr/8Gfe3lx1WY1RG5php/#.UM5qsTNBzgw 37:2]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} og [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJob5eFTkVzaW+PFDiz26re+LVzY9PNo1AHurGQyfPYHR4#.UM5qojNBzgw 41:46]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> skjedde det over hele [[Midtøsten]], i henhold til ''Første Mosebok'', en betydelig [[hungersnød]] som varte i syv år.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJob5eFTkVzaW+PFDiz26re+LVzY9PNo1AHurGQyfPYHR4#.UM5qojNBzgw ''Første Mosebok'' 41:53]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det ble sagt at det eneste land som fortsatt hadde framgang var [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. I det andre året av denne hungeren,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoYdiZz4Qm/RPyQas9umgFZRDuZ16wKqh5RIs/Let4+rI#.UM5rdjNBzgw ''Første Mosebok'' 45:9-11]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> da Israel (Jakob) var blitt rundt 130 år gammel,<ref>Sammenlign med [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoUTHtKlK5b7x8+/iRhK+5a1hOc56xGfV/Ys8jqXyXe0y#.UM5ruTNBzgw ''Første Mosebok'' 47:9]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> beordret han sine ti sønner med Lea, Bilha og Silpa til å reise til Egypt og kjøpe korn. Israels yngste sønn, [[Benjamin (bibelsk person)|Benjamin]], ble igjen hos sin far slik at han var trygg.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJof/bwoz5TjoKZGHUz5kVLQzNoumr1BgFmfXnN2TTJaCT#.UM5sNjNBzgw ''Første Mosebok'' 42:1-5]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Da de ti sønnene kom tilbake til deres far fra Egypt hadde fylt opp med korn på sine esler. De fortalte sin far hva som hadde skjedd i Egypt, hvordan de var blitt anklaget for å være spioner og at deres bror Simeon var blitt tatt som fange. Da Ruben, den eldste, nevnte at de måtte ta med seg Benjamin til Egypt for å bevise deres ord som ærlige, ble deres far rasende på dem. Han kunne ikke forstå hvordan de ble satt i en posisjon hvor de fortalte egypterne alt om deres familie. Da sønnene åpnet sine sekker, oppdaget de at pengene som de hadde betalt for kornet var blitt fraktet tilbake. De ble da svært redde. Israel (Jakob) ble rasende på utsikten å tape ikke bare Josef og Simeon, men også Benjamin.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJof/bwoz5TjoKZGHUz5kVLQzNoumr1BgFmfXnN2TTJaCT#.UM5sNjNBzgw ''Første Mosebok'' 42:26-38]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Det viste seg at Josef, som hadde identifisert sine brødre i Egypt, var i stand i all hemmelighet å gi dem pengene tilbake. Da Israels familie hadde konsumert alt kornet de hadde fraktet fra Egypt, beordret Israel sine sønner om å reise tilbake og kjøpe mer. Denne gangen talte Juda til sin far for overtale ham om å la Benjamin komme sammen med dem for å forhindre egyptisk gjengjeldelse. I håp om å få Simeon tilbake og sikre at Benjamin ble med tilbake, ba Israel dem om gi egypteren en gave av det beste de hadde: «litt balsam og litt honning, gummi og harpiks, pistasjnøtter og mandler!»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoQGv+gKTga1j+cm42dhn346rInaVbxzrahq4SPo9y3bF#.UM-VHzNBzgw ''Første Mosebok'' 43:11]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Dessuten måtte de også ta med seg pengene tilbake.

=== Jakob i Egypt ===
[[Fil:Tissot Joseph and His Brethren Welcomed by Pharaoh.jpg|thumb|Huset Israel ønskes velkommen av farao, akvarell av [[James Tissot]] (ca. 1900)]]
Da sønnene til Israel (Jakob) dro tilbake til [[Hebron]] fra deres andre reise, kom tilbake med tyve ekstra esler som fraktet med seg alle slags varer foruten også egyptiske vogner. Da deres far kom dem i møte kunne de fortelle ham at Josef fortsatt var i live, at han var guvernør over hele Egypt og at han ønsket hele Israels hus skulle flytte til Egypt. Israel «var like kald i hjertet, for han trodde dem ikke.» Da han fikk se hva de fraktet med seg hjem, erklærte han: «Josef, sønnen min, lever ennå! Jeg vil reise og se ham før jeg dør.»
<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoYdiZz4Qm/RPFE/f7cqsEjQdpN/lo6uIyDZptSCKv4vf#.UM-WWzNBzgw ''Første Mosebok'' 45:26-28]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Israel og hele hans hus på sytti <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVLCMXSrhP3BfT7Fw4YCd3xFBsyw446zo8BeRCA//DW7#.UM-XQzNBzgw ''Første Mosebok'' 46:27]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> samlet deres buskap og begynte reisen til Egypt. På vegen stoppet Israel ved [[Beersheba]] for natten og for ofre til sin Gud, [[Jahve]]. Tilsynelatende hadde han reservasjoner mot å forlate sine forfedres land, men Gud forsikret ham om ikke å frykte noe, Gud vil følge ham til Egypt og tilbake igjen. Gud forsikret ham også at hans folk ville ha framgang og at Josef ville være hos ham når han døde. De fortsatte videre mot Egypt, og da nærmet seg landets grense, sendte Israel sin sønn [[Juda (bibelsk person)|Juda]] i forvegen for å finne ut hvor karavanen kunne stoppe. De ble dirigert til å slå leir i [[Gosen]]. Det var her, etter 22 år, at Israel så sin sønn Josef igjen. De omfavnet hverandre og gråt sammen. «Nå kan jeg dø, jeg har sett ditt ansikt, du lever ennå!»<ref>''Første Mosebok'' 46:30</ref>

Tiden hadde kommet for Josefs familie å personlig møte Egypts [[farao]]. Etter at Josef hadde forberedt sin familie for møtet, kom brødrene fram for farao først, formelt for å be om at deres budskap skulle gjete på egyptisk jord. Deretter ble Israel ført fram for farao og ettersom farao hadde slike høye tanker om Josef, var de praktisk talt likeverdige.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoR/LEzzGN9EVrFaQW5bAarP9p6/2kGBTOWTcNABiqdyU#.UM-ZzDNBzgw ''Første Mosebok'' 44:18]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Etter audiensen ble de dirigert til å bo og leve i Gosen. Huset Israel skaffet seg mange eiendeler og økte mangfoldig i løpet av sytten år, selv gjennom den verste av den syv år lange hungeren.<ref>Nettbibelen: ''Første Mosebok'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVLCMXSrhP3BfT7Fw4YCd3zPGV4H9XOMbskGvsiRFIm/#.UM-asTNBzgw 46:31]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}-[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoUTHtKlK5b7xmJ4279OfCij0u+1GmOJ3jBsrLTZQVg/T#.UM-ZaTNBzgw 47:28]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Jakobs siste dager ===
Israel (Jacob) var 147 år gammel da han tilkalte sin fremste sønn Josef og bønnfalt om at han ikke ville bli gravlagt i Egypt. Heller ville han bli fraktet til [[Kanaan]] og bli gravlagt sammen med sin forfedre. Josef sverget å gjøre som hans far ba ham om. Ikke lenge etter var Israel blitt syk og tapt mye av synet. Da Josef kom for å besøke sin far, brakte han med seg sine to sønner, [[Efraim]] og [[Manasse (stamfar)|Manasse]]. Israel erklærte at de ville bli arvinger til arven av huset Israel, som om de var hans egne sønner, akkurat som Ruben og Simeon var det. Deretter la Israel sin høyre hånd på den yngre Efraims hode og hans venstre hånd på den eldre Manasses hode og velsignet Josef. Imidlertid var Josef misfornøyd med at hans fars høyre hånd ikke var på hans førstefødte, og han lot hendene bytte plass. Men Israel nekte og sa «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det! Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor, men broren hans, som er yngre, skal bli større. Ætten hans skal bli til mange folkeslag.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoSWi+aHyHlrVNu5uNqzKZAHdAwaslVU4aXhsCgo/tvdS#.UM-mmjNBzgw ''Første Mosebok'' 48:19]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Deretter tilkalte han alle sine sønner og ga profetier og forbannelser til alle tolv i henhold til deres alder.

Så døde Israel og familien, også egyptere, sørget over ham i sytti dager. Han ble [[Balsamering|balsamert]] og Josef forberedte en stor seremoniell reise til Kanaan. Han ledet faraos tjenere, og de eldre fra huset Israel og Egypt til bortenfor elven [[Jordanelven|Jordan]] til Atad hvor de sørget i syv dager. Dette stedet ble siden kalt for ''Abel Mizraim''.<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/222-abel-mizraim «Abel Mizraim»], ''Jewish Encyclopedia''</ref> Deretter gravla de Israel i gravkomplekset [[Makpela-hulen]] som Abraham hadde kjøpt fra hettittene.<ref>Nettbibelen: ''Første Mosebok'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJod1QHeFWASOD43C27zECnzyo8BKCPLsvKqTeiIimdYuh#.UM-oqTNBzgw 49:33]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}-[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoc7CfBH5MjZKuMYyoqTuaqVgiIfpDBNZxzyGJhIwfoQo#.UM-ovTNBzgw 50:14]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Etterkommerne av Jakobs sønner ble til Israels stammer som fulgte flukten fra Egypt, da [[israelittene]] erobret og bosatte seg i [[Israels land]] som var gitt til dem av Gud selv.