Redigerer Jacob S. Worm-Müller (avsnitt)

== Biografi ==
[[Fil:No-nb bldsa f7a004.jpg|thumb|Jacob Stenersen Worm-Müller (midten) gjør klar for skitur på [[Golå]] med [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne]] (til venstre) og [[Fridtjof Nansen]].]]
[[File:Presse (6992200328).jpg|thumb|Professor Jac. Worm-Müller, nettopp ankommet til Sverige fra England, og presseattasje [[Jens Schive]] ved [[Norges ambassade i Stockholm|den norske legasjon i Stockholm]] under [[andre verdenskrig i Norge|krigen]] orienterer om [[Johan Nygaardsvolds regjering|den frie norske regjeringens]] virksomhet 18. mars 1944.{{Byline|[[NTB]] / [[Riksarkivet]]}}]]
Jacob Stenersen Worm-Müller vokste opp på [[Bestum]] i [[Ullern]]<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036372004202 Folketelling 1910 Aker herred]</ref> som sønn av professor [[Jacob Worm-Müller]] (1834–1889) og kona Aurora (1855–1926). Han var bare fem år gammel da hans far døde. Han tok examen artium 1902 på [[Aars og Voss skole]]. Deretter hadde han militærtjeneste, han ble vernepliktig offiser 1903 og var i tjeneste 1905 som NK ved en mitraljøseavdeling.

Etter endt militærtjeneste studerte han jus, men ble syk og kom ikke i gang med historiestudiene før i 1910.

=== Ekteskap ===
Samme år giftet han seg med Johanne Caroline Elisabeth Lippestad (født 13. mai 1888), datter av direktør [[Johan Anton Lippestad]] (1844–1913). Han ble dermed svoger til [[Johan Andreas Lippestad]] (1902–61). De fikk tre barn, men ekteskapet ble oppløst i 1927. I 1939 giftet han seg i Göteborg med Asta Josefina Blidberg (7. desember 1903–24. mai 1965).<ref name="nbl" />

=== Akademisk karriere ===
Fra 1910 studerte han ved universitetene i København, Roma og Berlin, samt ved Sorbonne. I 1919 tok doktorgraden på sitt store arbeid ''Norge gjennom nødsaarene''. Samme år ble han beskikket til dosent i historie ved universitetet i Kristiania.

I 1928 ble han professor, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen som professor i 1954. Da ble festskriftet ''Ideer og mennesker'' gitt ut, en samling av hans beste tekster.

I november 1940 ble han avskjediget fra universitetet, da han «efter sin politiske holdning ikke byr nogen sikkerhet for at han med hele sin kraft vil medvirke til den politiske nyordning». Han måtte da reise ut av landet og kom etter en omfattende reise til Storbritannia, der han fikk flere tillitsverv og  var sterkt i kampen for Norges sak som både taler og publisist. Han var knyttet til regjeringens informasjonskontor i London og holdt en rekke radiotaler derfra. I denne tiden var han også visekansler for St. Olavs orden. Han var også medlem av det krigshistoriske råd og [[Det Norske Akademi]].