Redigerer Jøder (avsnitt)

== Legal definisjon av ''jøde'' etter halakhá ==
[[Fil:2005 1223 iran faith 600.jpg|miniatyr|En iransk jøde ber i en [[synagoge]] i [[Shiraz (by)|Shiraz]] i Iran. Den sjuarmede lysestaken ([[menorá]]en) ble brukt i [[tempelet i Jerusalem]] og er et gammelt symbol for jødedommen.]]
[[Fil:JudenMitHut.jpg|miniatyr|Jøder ble lenge mistenkeliggjort og forfulgt av [[kristendommen|kristne]]. [[Det fjerde laterankonsil]] i 1215, middelalderens viktigste [[kirkemøte]], bestemte blant annet at jøder i Europa måtte bære spisse «[[jødehatt]]er». [[Den katolske kirke]] ønsket å skille jøder og kristne, og fra 1300-tallet ble det også opprettet [[getto]]er i flere byer.]]
[[Fil:Maurycy Gottlieb - Jews Praying in the Synagogue on Yom Kippur.jpg|miniatyr|Dette maleriet av den polsk-jødiske [[Maurycy Gottlieb]] fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen [[jom kippur]].]]
[[Fil:Child vendor in ghetto.JPG|miniatyr| De tyske [[nazisme|nazistene]] påla jøder i Polen etter utbruddet av den [[andre verdenskrig]] å bære [[davidstjerne]], og snart ble det innført i alle okkuperte områder, i det tyske riket ble det innført fra 1. september 1941. Jødene ble ellers trakassert, plyndret og internert i ghettoer av nazistene, særlig i det tyskokkuperte Polen, og seinere samlet i [[konsentrasjonsleir]]e der de ble systematisk drept. Dette industrialisert [[folkemord]]et, også kalt [[holocaust]], utslettet 6 millioner jøder. Bildet er fra gettoen i [[Łódź]] i Polen.]]
[[Fil:Declaration of State of Israel 1948 2.jpg|miniatyr|[[Israel]] ble opprettet som en egen stat for verdens jøder etter andre verdenskrig. Bildet viser landets første [[statsminister]] [[David Ben-Gurion]] som leser opprettelseserklæringen 14. mai 1948.]]
[[Fil:Israel_3_009.Religious_Jew_on_a_Daily-Market.jpg|miniatyr|En [[jødedommen|ortodoks religiøs]] jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge [[Tredje mosebok]] selger bønnereimer, [[tefillín]], i dagens [[Jerusalem]].]]
[[Fil:Israel 4 030 Jews at the Western Wall , Jerusalem 2005.jpg|miniatyr|Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt [[kippa]], foran [[Klagemuren]] i Jerusalem.]]
[[Fil:Jewish wedding Vienna Jan 2007 005.jpg|miniatyr|Fra et tradisjonelt jødisk bryllup i [[Wien]] i Østerrike i 2007.]]

Etter [[Rabbanittisk jødedom|rabbanittisk-jødisk]] religiøs lov (se [[Halakhá]]) er en person definert som jøde dersom hen:

* er født av jødisk mor.
* har konvertert til jødedommen. I motsetning til [[kristendom]]men og [[islam]], preges jødedommen i dag av en skeptisk innstilling til misjon.{{Tr|Er misjon vanlig innenfor islam?}} Konverteringsprosessen er derfor, særlig i [[askenasiske jøder|askenasisk]] [[ortodoks jødedom]] ofte både krevende og komplisert.

Noen andre jødiske grupper regner farsarven som avgjørende for om noen er jødisk. I de moderne rabbanittisk-jødiske retningene [[reformjødedom]] og [[rekonstruksjonistisk jødedom]] godtar mange [[rabbiner]]e noen som jødisk enten de har jødisk mor eller far, så lenge de har fått en jødisk oppdragelse.