Redigerer Jødehatt (avsnitt)

==Bakgrunn, bruk og utbredelse==
[[Fil:Master of the Gathering of the Manna - The Offering of the Jews - Google Art Project.jpg|thumb|Nederlandsk maleri fra 1483 som viser [[Det gamle testamentet|gammeltestamentlig]] [[offer|dyreofring]]. Flere av figurene i den fantasifulle framstillinga bærer «jødehatter», såvel som [[turban]]er, [[kjortler]], [[kaftan]]er og andre plagg som var fremmedartede for kristne europeere, men ikke pålagt «[[jødedrakt]]». Billedmakerne fra denne tida blandet ofte fritt antatt historiske og eksotiske draktelementer med samtidig [[klesmote]], og det er i ettertid vanskelig å vite hva som er hva.]]
[[Fil:Codex Manesse Süßkind von Trimberg.jpg|thumb|Süßkind von Trimberg (1130–1200), en jødisk dikter fra Bayern, med «jødehatt» og langt skjegg møter en verdslig fyrste. {{byline|type=Illustrasjon|Fra [[Codex Manesse]] fra 1300-tallet.}}]]

Opphavet til jødehattene er uvisst, men hodeplagg som kjennetegn på minoriteter og fremmede er kjent fra antikken. I oldtidas Roma kunne personer med [[frygisk lue]] eller ''[[pileus]]'' (konisk topplue) bety at de var utlendinger eller frigitte slaver.<ref name="Lubrich"/>

Kalifen [[Omar II]], som regjerte i [[Umajjadekalifatet]] fra 717–til 720, var den første herskeren som bestemte at alle [[dhimmi]]er, ikke-muslimer, skulle ha markert kledsel.<ref name="Jewish Badge">[https://www.jewishvirtuallibrary.org/jewish-badge ''Jewish Identification: Jewish Badge'']</ref>

Framstilling av jøder i kristen [[ikonografi]] går tilbake til [[den bysantinske kunsten]] i [[Østromerriket]].<ref name="FATHERS"/> Det eldste kjente bildet av jødehatt i det kristne Europa er fra et manuskript fra 1015. Det viser en jødisk profet med en hatt som tilsvarer hodeplagget til «[[de tre vise menn]]», hoffastrologene fra Østen.<ref name="FATHERS"/><ref name="Lubrich"/>

Selv om hattemodellen etter hvert blir vanlig i bilder og skulpturer, er det uklart om hatten var i bruk tidligere og om bruken var like utbredt i gruppene det er snakk om, miljøer som ofte var få og små. Det spisse hodeplagget kan primært ha vært et populært og nyttig symbol på jøder i bildeframstillingene.<ref name="FATHERS"/>

«Jødehatter» har vært underlagt forskjellige skikker og regler og synes å ha forekommet i ulike varianter.<ref name="Lubrich"/> Jødedrakten i Europa bestod vanligvis av avvikende, høye «jødehatter», lange [[kaftan]]er eller [[kappe (plagg)|kappe]]r og [[skjegg]] i en blanding av egne drakttradisjoner, myndighetenes draktpåbud, lokale draktskikker og samtidens [[klesmote]]. En type «jødehatt» på 1200-taller liknet frygisk lue («frihetslue»), og stammet som denne trolig fra [[Persia]] i førislamsk tid, da «jødehatter» skal ha blitt båret i [[Babylon]].{{tr}} De gamle grekernes bredbremmede, bondske reisehatt [[petasos]] kunne også minne litt om seinere tiders «jødehatter».

[[Napoléon Bonaparte]] beordret 9. februar 1797 at jødene i [[Ancona]] skulle erstatte det gule merket på hattene med trikolorens farger (''la cocarde tricolore'').<ref>[https://books.google.no/books?id=TagwBwAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false Matthew D. Zarzeczny: ''Meteors that Enlighten the Earth: Napoleon and the Cult of Great Men'' (side 81)]</ref> Dette var den første beslutningen den framtidige keiseren tok som fikk stor betydning for jødene i [[Kirkestaten]], et område som omfattet Roma, Venezia, Verona og Padova. Napoleon avskaffet etterhvert også [[inkvisisjonen]]s lover, noe som innebar større frihet for jødene.

===Andre jødemerker og -drakter===
Betegnelsen [[jødedrakt]] brukes om den spesielle drakten som jødene i Europa ble pålagt å bære fra middelalderen av. Allerede i [[1180]] ble tyske jøder tvunget til å bære gule, spisse jødehatter. De var vanlige inn på 1500-tallet. Da Det fjerde Laterankonsil i 1215 besluttet å innføre spesielle kjennemerker for annerledes troende, ble jødene i en rekke europeiske land pålagt å bære et gult, rundt tøymerke festet til brystet på klærne. I 1229 ble det bestemt at tyske jøder skulle bære gul hatt med spiss, en lang ''Judenrock'' («jødefrakk», det vil si [[kaftan]]) med gult brystmerke, langt, spisst skjegg og ''Judenstock'' («jødestav»).

Selv om ordet «jødedrakt» vanligvis ikke brukes om klær og frisyrer knyttet til jødenes egne religiøse tradisjoner, kan plaggene og merkene ha utgangspunkt i jødiske symboler og draktskikker. Dette gjelder for eksempel brystplater som merking av jøder i Spania, og [[NSDAP|de tyske nazistenes]] påbud fra 1941 om at jøder skulle bære gul [[jødestjerne|davidstjerne]].

===Muslimske påbud===
Også mange "muslimske herskere påla ikke-muslimer, såkalte dhimmier, å bære synlige kjennetegn, for eksempel i form av visse fargerike klesplagg. Jødehatt ble obligatorisk for jøder i deler av den islamske verden allerede tidlig på 700- og 800-tallet. I [[Det osmanske rike|Det ottomanske riket]] ble et slikt påbud gitt av [[Mahmud II]] så seint som i 1837.

<gallery>
Fil:Codex St Peter perg 7 10v.jpg|Tysk illustrasjon fra 1100-tallet som framstiller den gravide [[jomfru Maria]] sammen med blant annet [[Joakim, Marias far]] iført jødehatt.

File:B 4305.png|«[[Jødepurka]]», et [[antijudaistisk]] skammotiv i kristen kirkekunst, i [[Uppsala domkirke]] er fra 1300-tallet. Også her er figurene framstilt med karakteriserende «jødehatter».

Fil:Disputation.jpg|Tysk tresnitt fra [[1483]] som viser en [[disputasjon]] mellom kristne og jødiske skiftlærde. De kristne i gruppen til venstre har tidsriktige myke [[barett]]er og andre luer, mens jødene bærer jødehatter.
</gallery>