Redigerer Jødedom (avsnitt)

== Jødiske helligdager ==
De jødiske festene og helligdagene (''haggim'') tar som regel utgangspunkt i sentrale begivenheter i det jødiske folkets historie.

=== Sabbat ===
Den viktigste helligdagen i jødedommen er [[Sabbat (jødisk)|sabbat]]ten; en ukentlig helligdag som feires fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Bakgrunnen for sabbaten er beretningen fra [[andre Mosebok]], hvor Gud etter at han i seks dager arbeidet med å skape verden hvilte på den syvende dagen. Sabbatten tjener således som en hviledag som samler hele familien, en dag det ikke er tillatt å arbeide. Sabbatten er foreskrevet i [[de ti bud]].

=== Pesach ===
En av de viktigste festene i jødedommen er [[Pesach]], som tilsvarer den kristne [[påske]]n. Pesach feires til minne om befrielsen fra slaveriet i [[Egypt]] (exodus) og kalles også "De usyrede brøds fest", fordi usyret brød spiller en sentral rolle både før og under festen. Huset renses omhyggelig for alt av syret (gjæret) mat, og alt husgeråd som har vært i berøring med syrede matvarer erstattes av spesielt Pesach-service. Høytidens sentrale begivenhet er [[Sedermåltid|seder]], et fellesmåltid som avholdes på festens første aften, hvor det spises en rekke tradisjonelle retter som symbolsk knyttes opp til flukten fra Egypt.

=== Sjabuót ===
Ifølge [[tredje Mosebok]] er jødene forpliktet til å telle 7 uker fra Pesachs andre dag. Etter disse 7 ukene (49 dager) kommer [[Sjabuót]]-festen. Sjabuót betyr egentlig "uker". På sjabuót takker jødene Gud for mottagelsen av [[Tora]]en.

=== Sukkot ===
[[Løvhyttefest|Sukkot]] eller ''løvhyttefesten'' minnes israelittenes vandring gjennom ørkenen etter flukten fra Egypt og faller sammen med frukthøsten. Sukkot feires ved at man konstruerer små hytter som dekoreres med frukt og grønnsaker. I disse hyttene spiser og sover man de syv dagene festivalen varer.

=== Rosj hasjaná ===
[[Rosj hasjaná]] betyr "årets begynnelse" (egentlig hode) og feires som det jødiske nyttår, selv om høytiden faller på den syvende måneden i den jødiske kalenderen. Festen feirer skapelsen av verden og innleder også de såkalte ''botsdagene'', ti dager som varer fram til [[Yom Kippur]], når folk oppfordres til å be om unnskyldning til folk de har gjort urett mot.

=== Jom kippúr ===
Forsoningsdagen [[Jom kippúr]] var i førkristen tid den ene dagen i året da den jødiske ypperstepresten trådte inn i tempelets aller helligste rom for å utføre et ritual som skulle skaffe hele det jødiske folk soning for sine synder. I moderne jødedom er dagen viet til bønn, faste og botsgjerninger sentrert rundt renselse og Guds nåde. Yom Kippur er således kulminasjonen på botsdagene og regnes ofte som den mest betydningsfulle enkeltstående helligdagen.
[[Fil:Torah_and_jad.jpg|thumb|right|Oppslått torarulle i Synagogemuseet i Wlodawa, Polen]]

=== Hanukka ===
[[Hanukka]], også kjent som ''Channukkah'', kalles den jødiske lysfestivalen. Ordet Hanukka betyr "å dedikere", og helligdagen faller typisk omkring de kristne helligdagene [[jul]]. Chanukah feires med å tenne de åtte lysene i lysestaken kjent som hanukkia over de åtte dagene Hanukka varer. Dette skal symbolisere de 8 dagene da den jødiske gruppen [[Makkabeerne]] fikk en lampes olje til å vare i åtte dager, selv om det ble vurdert at oljen bare var nok til en dags bruk. Helligdagen har blitt mer populær etter at julen har fått et større kulturelt innhugg i den vestlige verden, og anses nå for å være en helligdag som spesielt henvender seg til barn. I den forbindelse er det vanlig å  gi gaver til hverandre hver dag i de 8 dagene, og gi [[sjokolade]] kjent som [[Hanukka Gelt]] (Gelt er et yiddish og tysk ord som betyr penger) som er formet som gullmynter til familien.