Redigerer Ivar Aasen-sambandet (avsnitt)

== Historie ==

=== Bakgrunn ===
[[Rettskrivinga av 1938]] gikk ut på å føre bokmål og nynorsk sammen til ett skriftspråk gjennom gradvis reform. I motsetning til tidligere reformer, der tilnærmingsreformer var valgfrie, ble flere tradisjonelle skrivemåter i begge normene gjort om til sideformer eller tatt ut av den offisielle rettskrivinga. For nynorskens del medførte reformen blant annet større endringer i formverket og at etymologiske skrivemåter måtte vike for [[Ortofoni|ortofone]] – ifølge [[Gustav Indrebø]] var endringene så inngripende at reformen innebar et språkskifte («målbrigde») heller enn rettskrivingsreform.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/31712074|tittel=Gustav Indrebø : ei livsskilding|etternavn=Indrebø Eidissen, Inger.|fornavn=|dato=1993|utgiver=Norsk bokreidingslag|år=|isbn=82-90186-91-6|utgivelsessted=Bergen|side=|sider=115–116|kapittel=|oclc=31712074|sitat=}}</ref> Reformen møtte motstand fra både bokmåls- og nynorskfolk, og motstanden tiltok i etterkrigstida.{{tr}}

Utover 1950-åra organiserte riksmålsbevegelsen motstand mot [[samnorsk]]politikken, blant annet gjennom [[foreldreaksjonen mot samnorsk]], grunnleggelsen av [[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur|Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]] og utgivelsen av egne oppslagsverk. I [[målrørsla]] avtok motstanden mot 1938-reformen.{{tr}} Etter [[Læreboknormalen av 1959|1959-reformen]] mente kritikerne{{hvem}} at mens riksmålsbevegelsen hadde fått gjennomslag for å slippe til tradisjonelle bokmålsformer i bokmålet, hadde enda flere bokmålsformer blitt pressa inn i nynorsken. Særlig stor var motstanden i [[Vestmannalaget]] som var tilhengere av Aasen-normalen og ønskte stabilitet i rettskrivinga. Andre{{hvem}} argumenterte for at slaget om i-målet var tapt og at det viktige var å sørge for at nynorsken overlevde den pågående tilbakegangen og flyttestrømmene fra bygd til by.{{tr}}

Da Vestmannalaget ikke fikk gjennomslag for synet sitt i Noregs Mållag, meldte laget seg ut i 1962 og tok deretter initiativ til å etablere Ivar Aasen-sambandet som en paraplyorganisasjon for høgnorsken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/vestmannalaget//29/1027/|tittel=Vestmannalaget - Allkunne|besøksdato=2020-10-03|språk=no|verk=www.allkunne.no}}</ref> Stiftelsen var 11. oktober 1965 med Per Thorson som formann og ble etter årsmøte i 1971 en landsdekkende organisasjon på linje Noregs Mållag.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grepstad, Ottar | utgivelsesår = 1998 | tittel = Nynorsk faktabok 1998 | isbn = 8291939004 | isbn = 8291939004 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nynorsk forum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121500094 | side = }}</ref> Den første tida bare som et lag for personlige medlemmer. Utover 1970-åra begynte også lag å slutte seg til Ivar Aasen-sambandet, blant dem Vestmannalaget.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hannaas, Torleiv | utgivelsesår = 1978 | tittel = Vestmannalaget i 110 år | isbn = 8290186142 | forlag = Norsk bokreidingslag | side = 343}}</ref> I 1971 fikk de følge av Vestlandske Mållag, som fram til da var med i Noregs Mållag.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Målreising i 75 år: Noregs mållag 1906-1981 | isbn = 8251300703 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071004004 | side = }}</ref>

=== Intern uro – nedleggelsesvedtak og videreføring ===
En intern konflikt i høgnorskbevegelsen førte våren 2004 til at det ble arrangert to separate årsmøter i Ivar Aasen-sambandet.{{Trenger referanse}}

I 2002 holdt Vestlandske Mållag årsmøte i «[[Bortnen|Borkne]]», utenfor Bergen for første gang. [[Lars Bjarne Marøy]] ble valgt til formann.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/kultur/i/PdVPX/hoegnorsk-hoegtid-i-borkne|tittel=Høgnorsk høgtid i Borkne|besøksdato=2020-10-03|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> Den andre fløyen i sambandet hevdet at de ikke klarte å finne veien til Bortnen i Nordfjord.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/kultur/i/Ol2nb/doedskamp-om-maallag|tittel=Dødskamp om mållag|besøksdato=2020-10-03|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> Mens Vestmannalaget boikottet årsmøtet i Nordfjord, så deltok representanter fra alle andre lokallag, inkludert Høgnorskringen i Oslo (Håvard Tangen og Kjetil Aasen) og Nidaros Høgnorsklag (Sergej Alexander Munkvold).<ref name=":0" />

I april 2004 vedtok fraksjonen som i 2002 hadde holdt årsmøte i Nordfjord i stedet for Bergen å legge ned Vestlandske mållag. Noen dager senere holdt den andre fløyen et alternativt årsmøte i Vestlandske mållag.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> I oktober 2004 ble det i Bergen holdt årsmøte i Norsk Bladmannalag. To dørvakter var leid inn for holde enkelte personer bort og det endte i håndgemeng.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/nyheter/article1282959.ece|tittel=Slåsskamp og pengekrangel på mållag-møte|besøksdato=2020-08-04|dato=2004-10-10|språk=no|verk=www.ba.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/artikkel/289060|tittel=Journalister bet vekter til blods|besøksdato=2020-11-26|dato=2004-10-11|fornavn=Marte|etternavn=Ottemo|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

=== Nyere tid ===
I 2007 etablerte Ivar Aasen-sambandet [[wiki]]en ''Mållekken'', som de beskriver som et høgnorsk [[oppslagsverk]] og [[kunnskapssamling]]. Nettstedet sambandet.no har siden årsmøtet i 2004 blitt videreført som et [[høgnorsk]] nettressurs.{{tr}}

Ivar Aasen-sambandet sammen med [[Norskt måldyrkingslag]] stilte seg [[kritikk|kritisk]] til [[Rettskrivinga av 2012|rettskrivingsreformen fra 2012]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/norsk-maldyrkingslag//29/10192/|tittel=Norsk Måldyrkingslag - Allkunne|besøksdato=2020-10-03|språk=no|verk=www.allkunne.no|sitat= I 1958 gav laget ut ein analyse av framlegget til ny læreboknormal, og i 2011 utarbeidde laget saman med Ivar Aasen-sambandet ein kritisk analyse av framlegget til 2012-rettskrivinga.}}</ref>