Redigerer Italias historie i senantikken og middelalderen (avsnitt)

== Invasjon av gotere og langobarder ==
Etter at Vestromerriket hadde blitt invadert, og Roma blitt [[beleiring|beleiret]] av [[Vestgoterne|den vestgotiske]] kongen [[Alarik I]] to ganger, ble den siste vestromerske keiseren [[Romulus Augustus]] avsatt av [[Odovakar]] i [[476]]. Dette markerer opphøret av Vestromerriket, og Odovakar regnes som den første [[Liste over Italias monarker|italienske kongen]]. Odovakar sendte den vestromerske keiserens regalia til den [[Østromerriket|østromerske]] keiser [[Zenon]], og etablerte det nye [[kongeriket Italia]] som en vasallstat til [[Konstantinopel]] i [[480]]. Forholdet mellom keiseren og Odovakar forverret seg med tiden, og Zenon sendte i [[489]] den [[østgoterne|østgotiske]] hærføreren [[Teoderik den store]] til Italia for å fjerne Odovakar. Teoderik lyktes etterhvert å overvinne Odovakar, og i [[493]] ble han tvunget til å overgi seg. Teoderik plasserte etter dette seg selv som konge i Italia.

[[560-tallet|560-]] og [[570-tallet]] etablerte [[Langobarder|langobardene]] et kongedømme med kjerneområde i de nåværende [[Lombardia]] og med hovedstad i [[Pavia]]. Det første senteret av betydning de hadde tatt kontroll over var [[Cividale del Friuli]]. De bysantinske styrkene hadde trukket seg ut av disse områdene på grunn av kriger de var i med [[Østgotere|østgoterne]] andre steder, og ønsket å konsentrere sine styrker til forsvar av kystområdene. 
[[Fil:Republik Venedig.png|thumb|Del av Italia som var møteplass for flere makthavere: [[Pentapolis]] under [[Bysants|bysantinsk kontroll]], det uavhengige [[Republikken Venezia|Venezia]] og det tidligere [[Langobarder|langobardiske]], senere [[Frankerne|frankiske]] [[Toscana]] og [[Verona]]]]
Det langobardiske kongedømmet var en [[vasallstat]] under den [[Østromerriket|østromerske]] [[keiser]]en, og denne beholdt kontrollen over kystområder, herunder [[Liguria]] og langs [[Adriaterhavet|Adriaterhavskysten]], samt i det sentrale Italia, tilsvarende områdene i dagens [[Lazio]] og [[Romagna]], samt øyene [[Sardinia]] og [[Sicilia]]. I det sørlige Italia var det delvis selvstendige hertugdømmer under kontroll av langobardene.

Det var imidlertid det dårlig forhold mellom paven og de [[Arianisme|arianske]] langobardiske herskerne.