Redigerer Itakisme (avsnitt)

== Gresk ==
Det moderne gresk (nygreske) talespråket har betydelig færre vokaler enn det gammelgreske, som i motsetning til nygresk hadde både diftonger og skille mellom korte og lange vokaler. Dels er det itakismen som har preget utviklingen, ved at uttalen av de fem [[fonem|fonemene]] ''ē'' (η), ''ei'' (ει), ''u'' (υ), ''ȳ'' (υι), ''oi'' (οι) alle er falt sammen med ''i'' (ι, ιώτα ''iota''). For diftongenes del skjedde dette i to steg: først overgang til lange vokaler (''oi'' > ''y'', ''ei'' > ''ē''), så til ''i''. På engelsk brukes begrepet ''iotacism'' om denne prosessen (på gresk ἰωτακισμός ''iotakismos''), fordi resultatet er den uttalen ι alltid har hatt, mens ''itacism'' (parallell til det norske begrepet) bare viser til uttaleutviklingen til bokstaven η.

Til tross for radikale endringer i uttalen, brukes de tidligere skrivemåtene ennå, bortsett fra at ῃ (en lang variant av ει som tidlig overgikk til η) har gått ut av bruk og υι er sjeldent brukt.