Redigerer Israelitter (avsnitt)

== Terminologi ==
[[Fil:Tissot Jacob.jpg|thumb|Patriarken Jakob, og hans brytekamp med en engel, har en særskilt betydning for israelittisk historie.]]
Israel var det navn som ble gitt til den bibelske patriark Jakob etter at han hadde vært i brytekamp med en engel ved bredden av [[Jabbok]], en sideelv av [[Jordanelven]], før han møtte sin bror [[Esau]]. Jakob var i en rivalisering med sin bror, og denne konfrontasjonen med engelen har en særskilt betydning i fortellingen om israelittene.<ref name="Scherman"/><ref name="Kaplan"/> Gjennom resten av ''Tora'' er Jakob referert til som både Jakob og Israel, avhengig av hvilket aspekt av hans figur som teksten vil bibringe.

På moderne hebraisk kan ''B'nei Yisrael'' («Israels barn») bety det jødiske folk uansett hvilken historisk epoke, og benyttes hovedsakelig til å framheve jødisk religiøs identitet. Fra perioden med ''[[Misjná]]'' (men antagelig fra før denne perioden fikk begrepet ''yisrael'' («en israel») en smalere tilleggsmening som henviste til lovmessig fødte jøder framfor andre enn levittiske og aronittiske prester (''[[Kohen|kohanim]]''). På moderne hebraisk er dette kontrahert i begrepet ''yisraeli'', en borger av den moderne staten Israel, uansett religion eller [[etnisitet]], reflektert i det norske skillet mellom israelitt (jøder i bibelsk tid) og israeler (borgere av landet Israel).

Begrepet jøde refererer historisk til et medlem av [[Judas stamme]] som utgjorde kjernen i kongedømmet Judea. Begrepet [[hebreere]], kanskje beslektet med navnet til [[habiru]]folket, en [[Nomade|nomadisk]] folkegruppe mellom 1800 f.Kr. og 1100 f.Kr. og bevitnet i blant annet [[sumer]]sk, [[Oldtidens Egypt|egyptiske]], [[akkadisk]]e og [[ugarit]]tiske kilder, og som har [[Eber]] som en [[eponym]]isk bibelsk stamfar. Det er benyttet synonymt med «israelitter», eller som etnisk-språklig begrep som henviser til historiske talere av det hebraiske språket generelt.

Den tidligste benevnelsen av navnet «Israel» utenfor Torah som hittil er funnet er fra en seierstale til farao [[Merneptah]] som styrte i tiden 1213-1203 f.Kr. [[Stele]]n feiret et krigstokt mot [[Libya]] i 1208 f.Kr. og i en tilleggsliste nevnes ''ysrỉ3r'' («Israel») som blant de som ble beseiret i [[Kanaan]].<ref>Stagger, Lawrence E. (1998): [http://books.google.com.au/books?id=zFhvECwNQD0C&dq=Michael+Coogan+ed.+The+Oxford+History+of+the+Biblical+World&printsec=frontcover&source=bn&hl=en&ei=XxxdS8zrL4yOkQWBqIWfAg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CBgQ6AEwAw#v=onepage&q=Merneptah&f=false «Forging an Identity: The Emergence of Ancient Israel»], i: Coogan Michael D. (red): ''The Oxford History of the Biblical World'', Oxford UP, s.91</ref> Disse ''ysri3r'' er fulgt av [[hieroglyf]]er som betyr «fremmed folk», og er plassert i den nordlige delen av sentrale høylandene, løselig i samsvar med lokaliseringen av det senere kongedømmet Israel.<ref>[[Lemche, Niels Peter]] (1998): ''The Israelites in History and Tradition'', Westminster John Knox, ss.35–38</ref>