Redigerer Isdalen (avsnitt)

==Historie==
Det lå tretten [[gårdsbruk]] her på det meste. Det var de første gårdene i [[Årstad herred]] som var eid av bøndene selv. Dermed kunne de bli valgt til [[herredsstyre]]t, men flere kunne hverken lese eller skrive. [[Gårdsdrift]]en ble nedlagt omkring år 1900 på grunn av [[forurensing]]sfaren etter at Svartediket ble tatt i bruk som [[drikkevann]] i [[1855]]. 
<ref>{{Kilde www| url=https://www.ba.no/puls/bok-om-glemt-dal/s/1-41-3888477 | tittel=Bok om glemt dal | besøksdato=2018-02-15 | forfatter=Magne Turøy  | utgivelsesdato=2008-10-30 | utgiver=''[[Bergensavisen]]''}}</ref>  

Tarlebøveien ble påbegynt i 1928. Den ble finansiert som [[nødsarbeid]] og gikk parallelt med vannledningen fra Tarlebødemningen, beliggende 30 meter over det daværende Svartediket. Prosjektet sysselsatte 40-50 arbeidsledige som ble lønnet med [[arbeidsledighetstrygd]]. I 1931 stod veien ferdig og ble snart populær blant turgåere. Så ble det uenighet om det skulle være lov å kjøre bil til Isdalen, men i 1933 ble det vedtatt med ti mot ni stemmer at Tarlebøveien skulle reserveres for [[fotgjenger]]e.<ref>Morten Heiselberg: «Tarlebøveien ble bilfri med hårfin margin», ''Bergens Tidende'' 10. januar 2025</ref>

Etter eksplosjonsulykken på [[Marineholmen]] 8. mai 1940<ref>[https://foto.bergen.kommune.no/fotoweb/archives/5007-Foto/Bilder/A1181_va5_012_01.jpg.info «Eksplosjonen på Marineholmen», ''bergen.kommune.no'']{{Død lenke}}</ref> valgte tyskerne å flytte [[ammunisjon]]slageret sitt til Isdalen; der hadde Krutthuset rommet våpen og ammunisjon for Bergens bataljon fra 1877. Tyskerne oppførte 81 bygninger innerst i dalen; disse kan i dag bare spores som rester av grunnmurer, deriblant noen [[betong]]søyler.<ref>[https://www.ba.no/krigshistorien-fra-isdalen-som-er-lite-kjent/s/5-8-1249393 Tom R. Hjertholm: «Krigshistorien som er lite kjent», ''Bergensavisen'' 7. mars 2020 (betalingsmur)]</ref> Dette var før den store [[demning]]en ble reist (på 1950-tallet),<ref>[https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/dammer/svartediket/ «Svartediket», ''nve.no'']</ref> så det var fortsatt to veier i dalen. Tyskerne måtte ta den nå forsvundne nedreveien for å ta seg inn til ammunisjonslageret. (I den øverste veien lå [[vannledning]]en fra Tarlebøvannet.) Isdalen ble kranset av tysk [[luftvern|antiluftskyts]] - på Knatten, på Starefossen og foran [[Haraldsplass diakonale sykehus|Haraldsplass sykehus]], støttet av batteriet på [[Blåmanen]]. Om natten stengte tyskerne Isdalen, og patruljerte den på [[sykkel]].<ref>[https://www.ba.no/krigshistorien-fra-isdalen-som-er-lite-kjent/s/5-8-1249393 Tom R. Hjertholm: «Krigshistorien som er lite kjent», ''Bergensavisen'' 7. mars 2020]</ref>  

I oktober [[1947]] tok [[Bergen kommune]] opp til behandling saken om flytting av oppsynsmannsboligen ved [[ammunisjon]]smagasinet i Isdalen. 4. [[divisjon]] hadde ingen innvendinger mot at huset ble flyttet høyere opp, eller å bruke den nye Tarlebøveien rundt Isdalsvannet for [[transport]]. Betingelsen var at veien tålte slik trafikk. Divisjonen forespurte om ikke kommunen kunne stå for flyttingen av huset. [[Byarkitekten, Bergen|Byarkitekten i Bergen]] beregnet at slik flytting ville koste kr 18&nbsp;500,-, og veiutvalget anbefalte at kommunen innvilget beløpet.<ref>Mappe 3630/1947 i A-0155, arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

Saken om [[Isdalskvinnen]] utspilte seg her i [[1970]] og er fortsatt uløst.