Redigerer Isabella I av Castilla (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlige liv ===
[[Fil:ENRIQUEIV.jpeg|thumb|left|Henrik IV av Castilla, Isabellas eldre halvbror.]]
Isabella ble født i [[Madrigal de las Altas Torres]] i [[Ávila]] som datter av [[Johan II av Castilla]] og [[Isabella av Portugal]] den 22. april 1451.<ref>Jackson-Laufer, Guida Myrl (1999): ''Women Rulers throughout the Ages: An Illustrated Guide'', ABC-CLIO, s. 180.</ref> På den tiden hun ble født var hun andre i rekken som arving til tronen etter hennes eldre halvbror [[Henrik IV av Castilla|Henrik IV]]. Han var 26 år på den tiden og gift, men barnløs. Hennes yngre bror [[Alfonso av Castilla|Alfonso]] ble født to år senere den 17. november 1453, og førte til at hun kom på tredjeplass i rekke.<ref>Weissberger, Barbara (2008): ''Queen Isabel I of Castile Power, Patronage, Persona''. Tamesis, Woodbridge, s. 20-21</ref> Da hennes far døde i [[1454]] ble han etterfulgt til tronen av hennes halvbror Henrik. Isabella og Alfonso ble etterlatt i hans omsorg.<ref name="Prescott, William 1860, p. 28">Prescott, William (1860): ''History of the Reign of Ferdinand and Isabella, The Catholic.'' J.B Lippincott & Co., s. 28</ref> Sammen med sin mor og sin bror Alfonso flyttet hun deretter til [[Arévalo]].<ref name="Prescott, William 1860, p. 83">Prescott, William (1860): ''History of the Reign of Ferdinand and Isabella, The Catholic.'' J.B Lippincott & CO., s. 83</ref>

Dette var forurolige tider for Isabella. Leveforholdene i deres festning i [[Arévalo]] var dårlige. Det hadde heller ikke mye penger å rutte med. Selv om hennes far hadde sørget i sitt testamente for at hans barn skulle bli finansielt tatt vare på, oppfylte ikke Henrik sin fars vilje, enten grunnet et behov for at hans halvsøsken ble avgrenset eller fra taktløshet.<ref name="Prescott, William 1860, p. 28" /> Selv under vanskelige leveforhold ble Isabella opplært under sin mors omsorg opplært i gudfryktighet og dyp respekt for den [[katolsk]]e tro.<ref name="Prescott, William 1860, p. 83" />

Da kongens hustru, [[Joanna av Portugal]], var i ferd med å føde deres datter [[Joanna la Beltraneja|Joanna]], ble Isabella og Alfonso tilkalt til hoffet i [[Segovia]] for å komme direkte under kongens overoppsyn og for å fullføre deres utdannelse. Alfonso ble plassert under oppsyn av en lærer mens Isabella ble en del av dronningens husholdning.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 52</ref>

[[Fil:Isabel de castilla.jpg|thumb|upright|Isabella i ''Rimado de la Conquista de Granada'', fra 1482, av Pedro Marcuello]]
En del av hennes leveforhold bedret seg i Segovia. Hun hadde alltid mat og klær, og levde i et slott som var preget av gull og sølv. Hennes grunnleggende utdannelse besto av lesning, staving, skriving, [[grammatikk]], [[matematikk]], kunst, [[sjakk]], dansing, [[broderi]], musikk, og religiøs undervisning. Levestilen var avslappet, men hun forlot sjelden Segovia da kongen hadde lagt ned forbud. Hennes halvbror holdt henne borte fra de politiske uroligheter som foregikk kongeriket, skjønt Isabella hadde full kunnskap om hva som skjedde og hennes rolle i stridighetene.

Adelsmennene, ivrig etter makt, konfronterte kongen, og krevde at hans yngre halvbror ''[[infante]]'' Alfonso ble utropt til hans etterfølger. De gikk så langt som å spørre Alfonso om å ta tronen. Adelen, nå alliert med Alfonso, hevdet at han var den sanne arvingen, og det brøt ut innbyrdeskrig. Adelens hær møtte kongens styrker i [[det andre slaget ved Olmedo]] i 1467. Resultatet ble uavgjort, og Henrik gikk med på å anerkjenne Alfonso som tronarving under den forutsetning at han giftet seg med hans datter Joanna.<ref>Prescott, William (1860): ''History of the Reign of Ferdinand and Isabella, The Catholic.'' J.B Lippincott & CO., s. 85-87</ref> Kort tid etter ble han navngitt som [[fyrste av Asturias]], men Alfonso døde i juli [[1468]], antagelig av [[pest]]. Adelen som hadde støttet ham mistenkte giftmord. Da Isabella hadde blitt nevnt i sin brors testamente som hans etterfølger, ble hun oppsøkt av adelen som ville at hun skulle ta hans plass i opprøret mot kongen. Imidlertid begynte oppslutningen til opprørerne å svinne hen, og Isabella foretrakk å forhandle fram en avtale framfor å fortsette krigen.<ref>Prescott, William (1860): ''History of the Reign of Ferdinand and Isabella, The Catholic.'' J.B Lippincott & CO., s. 93-94</ref> Hun møtte Henrik og ved [[Toros de Guisando]] inngikk de et kompromiss: krigen skulle opphøre, hun skulle navngis som hans tronarving framfor Joanna, og Isabella skulle ikke gifte seg uten hans godkjennelse, men han skulle heller ikke tvinge henne til å gifte seg mot hennes egen vilje.<ref name="Plunkett 1915, p. 68">Plunkett, Ierne (1915). ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 68</ref> Isabellas side kom ut med det meste av hva de ønsket, skjønt de gikk ikke så langt som offisielt å avsette Henrik. De var ikke mektige nok til et slikt drastisk grep, og hun aktet ikke å sette i fare prinsippet om rettferdig etterfølgelse ettersom det var grunnlaget for hennes krav om å være tronarving.

=== Ekteskap ===
Seks år gammel hadde Isabella allerede gjort sin debut på det ekteskapelige markedet med en forlovelse til [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]], sønn av [[Johan II av Aragón|Johan II av Navarra]] (hans familie var en yngre gren av [[Huset Trastámara]]). På denne tiden var de to kongene Henrik og Johan ivrige etter å vise deres gjensidige tillitt og de var overbevist om at denne doble alliansen ville gjøre deres evige vennskap åpenbar for verden.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 35</ref> Denne ordningen var imidlertid ikke lenge.
[[Fil:Fernando e Isabel.jpg|thumb|left| Bryllupsportrett av Ferdinand og Isabella, ca. 1469.]]

Da [[Alfonso V av Aragón]] døde i 1458, ble alle hans spanske besittelser foruten også øyene Sicilia og Sardinia etterlatt til hans bror Johan II. Han hadde da en langt sterkere posisjon enn noen gang og trengte ikke lenger å sikre seg vennskapet med Henrik. Sistnevnte hadde da behov for en ny allianse. Han så sjansen for dette hos [[Karl IV av Navarra|Karl av Viana]], Johans eldre sønn.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 36-39</ref> Karl var hele tiden på kant med sin far og på grunn av det gikk han i all hemmelighet inn i en allianse med Henrik IV av Castilla. En viktig del av allianse var at et ekteskap skulle bli arrangert mellom Karl og Isabella. Da Johan II fikk vite om dette arrangerte ekteskapet ble han rasende. Isabella var utsett for hans favorittsønn Ferdinand og i hans øyne var den opprinnelige alliansen fortsatt gyldig. Johan II fikk kastet sin sønn Karl i fengsel under anklagen om å konspirere mot sin fars liv. Karl døde i 1461.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 39-40</ref>

I 1465 ble det gjort et forsøk å gifte Isabella bort til [[Alfonso V av Portugal]], Henriks svoger. Via mellomleddet med dronningen og greven Ledesma, ble det inngått en portugisisk allianse.<ref name="BlckWell2000">Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 5</ref> Isabella var imidlertid mistenksom til dette ekteskapet og nektet å gi sin tilslutning.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 53</ref>

[[Fil:AfonsoV-P.jpg|thumb|Alfonso V av Portugal]]
Det brøt ut borgerkrig i Castilla over kong Henriks udugelighet i å fungere som hersker. Han trengte da en rask måte å tilfredsstille opprørerne. Det ble inngått en ny enighet for å gjenopprette freden: Isabella skulle bli trolovet til [[Pedro Girón Acuña Pacheco]], herre av [[Calatravaordenen]] og bror av kongens favoritt, [[Juan Pacheco]].<ref name="BlckWell2000" /> Til gjengjeld ville Don Pedro betale til den fattige kongelig skattekisten en enorme sum av penger. Da Henrik ikke hadde noe annet alternativ gikk han med på ordningen. Isabella var forferdet og ba desperat til Gud om at dette ikke måtte skje. Tilsynelatende ble hennes bønner hørt da Don Pedro brått ble syk og døde mens han var på vei for å møte sin trolovede.<ref name="BlckWell2000" /><ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 62-63</ref>

Da Henrik anerkjente Isabella som sin tronarving den 19. september 1468 lovte han også sin søster at hun ikke skulle bli gift mot sin vilje.<ref name="Plunkett 1915, p. 68" /> Det synes som om årene med mislykkede forsøk på politiske ekteskap var over. Det var snakk om et ekteskap til [[Edvard IV av England]], eller til en av hans brødre, antagelig [[Richard III av England|Richard, hertugen av Gloucester]],<ref>Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 9</ref> men denne alliansen ble aldri seriøst vurdert.<ref name="Plunkett 1915, p. 68" /> Enda en gang i [[1468]] kom det et ekteskapsforslag fra [[Alfonso V av Portugal]]. Igjen gikk Henrik imot sine løfter og forsøkte å få dette gjennomført. Om Isabella giftet seg med Alfonso, skulle Henriks datter Joanna gifte seg med Alfonsos sønn [[Johan II av Portugal|Johan II]] og således, etter at den gamle kongen var død, skulle Johan og Joanna arve både Portugal og Castilla.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 70-71</ref> Isabella nektet og inngikk et hemmelig løfte om å gifte seg med sin fetter og første trolovelse, Ferdinand av Aragón.

Etter dette mislykkede forsøket, brøt Henrik enda gang sine løfter og forsøkte å gifte Isabella bort til bror av kong [[Ludvig XI av Frankrike]], [[Karl av Berry|Karl]], hertug av Berry.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 72</ref> I Henriks øyne kunne denne alliansen ha sementert vennskapet mellom Castilla og [[Frankrike]] foruten også ha fjernet Isabellas plagsomme tilstedeværelse i Castillas affærer. Igjen nektet Isabella. I mellomtiden forhandlet Johan II av Aragón i hemmelighet en fortsettelse på planen om et ekteskap med sin sønn Ferdinand.<ref>Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 10, 13–14</ref>

Den 18. oktober 1469 ble en formell forlovelse inngått.<ref name="Plunkett 1915, p. 78">Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 78</ref> Ettersom Isabella og Ferdinand var [[tremenning]]er sto de innenfor den forbudte graden av blodsslektskap<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/04264a.htm «Consanguinity (in Canon Law)»], ''Catholic Encyclopedia''</ref> og ekteskapet kunne ikke bli lovlig uten en dispensasjon fra [[pave]]n.<ref>Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 11, 13</ref> Ved hjelp av kardinal Rodrigo Borgia (den senere pave [[Alexander VI]]) fra [[Comunitat Valenciana|Valenciana]] ble Isabella og Ferdinand presentert med en foreslått [[pavelig bulle]] av pave [[Pius II]] (som hadde dødd i 1464), og autoriserte Ferdinand til å kunne gifte seg innenfor tredje grad av blodsslektskap, noe som gjorde deres ekteskap lovlig.<ref name="Plunkett 1915, p. 78" /> Redd for opposisjonen rømte Isabella fra Henriks hoff under unnskyldningen at hun skulle besøke Alfonsos grav i Ávila. Ferdinand på sin side krysset Castilla i hemmelighet, forkledd som en tjener. De giftet seg straks de møttes, første gangen de også så hverandre, den [[19. oktober]] [[1469]] i Palacio de los Vivero i byen [[Valladolid]].<ref name="Gerli219">Gerli, s. 219</ref>

=== Krig med Portugal ===
[[Fil:IsabellaofCastile05.jpg|thumb|upright|Ferdinand og Isabella]]
Isabellas styre fikk en vanskelig begynnelse. Ettersom hennes bror hadde navngitt henne som sin etterfølger, og da hun overtok tronen i 1474, var det allerede flere konspirasjoner mot henne. [[Diego Lopez de Pacheco, 2. hertug av Escalona|Diego Pacheco]], markien av Villena, og hans tilhengere hevdet av [[Joanna la Beltraneja|Joanna]], datter av Henrik IV, var den rettmessige dronning.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 93</ref> Kort tid etter at markien hadde kommet med sitt krav, forlot en livslang tilhenger av Isabella, [[Alfonso Carillo de Acuña]], erkebiskopen av Toledo, hoffet for å sammensverge med sin grandnevø markien. Erkebiskopen og markien planla å få ''infanta'' Joanna til å gifte seg med sin onkel, [[Alfonso V av Portugal]] og deretter invadere Castilla for å kreve tronen for seg selv.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 96</ref>

I mai [[1475]] invaderte Alfonso med sin hær inn i Spania og fortsatte videre til [[Plasencia]]. Her giftet han seg med den unge Joanna.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 98</ref> En lang og blodig krig for tronen til Castilla fulgte. Krigen gikk fram og tilbake i rundt et år inntil de to hærene møttes den [[1. mars]] [[1476]] i [[slaget ved Toro]]. Det kom ikke til et avgjørende resultat, men begge parter hevdet de hadde seiret. Soldatene til Alfonso ble beseiret av venstre og midtflankene til Castilla ledet av [[García Álvarez de Toledo, 1. hertug av Alba|hertugen av Alba]] og [[Pedro González de Mendoza|kardinal Mendoza]]. Samtidig hadde Afonsos sønn [[Johan II av Portugal|Johan]] vært seierrik på sin side og beseiret Castillas høyreflanke. Slaget hadde vært voldsomt og samtidig usikkert, og begge sider krevde seieren. Prins Johan sendte brev til de portugisiske byene med erklæring om seier. Ferdinand av Aragón gjorde det samme. Begge ønsket å dra fordel av seierens [[propaganda]].<ref>Manchado, Ana Carrasco (2006): [http://books.google.pt/books?id=qADOoHct1MwC&printsec=frontcover&dq=Isabel+I+de+Castilla+y+la+sombra+de+la+ilegitimidad.+Propaganda+y+representaci%C3%B3n+en+el+conflicto+sucesorio+%281474%E2%80%931482%29&source=bl&ots=sxnzroys_j&sig=aM79jFNVQ3dl8c47tP2FGbR ''Isabel I de Castilla y la sombra de la ilegitimidad: propaganda y representación en el conflicto sucesorio (1474–1482)''], s. 195, 196.</ref><ref>Duro, Cesáreo Fernández (1901): [http://descargas.cervantesvirtual.com/servlet/SirveObras/hist/09255096579869640757857/023863.pdf?incr=1 «La batalla de Toro (1476). Datos y documentos para su monografía histórica»] {{Wayback|url=http://descargas.cervantesvirtual.com/servlet/SirveObras/hist/09255096579869640757857/023863.pdf?incr=1 |date=20120125234606 }} (PDF) i: ''Boletín de la Real Academia de la Historia'', tome 38, Madrid, s. 250.</ref>

Til tross for at det militære resultatet av slaget var uavgjort, representerte slaget en stor politisk seier for Castilla og for [[De katolske monarker|de katolske monarkene]] Isabella og Ferdinand.<ref>Serrano, António M. (1979): [http://www.realacademiatoledo.es/files/toletum/0009/toletum09_maciadiscurso.pdf ''San Juan de los Reyes y la batalla de Toro, revista Toletum'']   {{Wayback|url=http://www.realacademiatoledo.es/files/toletum/0009/toletum09_maciadiscurso.pdf |date=20120312101852 }} (PDF), Real Academia de Bellas Artes y Ciencias Históricas de Toledo, Toledo. ISSN: 0210-6310, s. .55-70.</ref><ref>Beretta, A. Ballesteros (Mai 1941): [http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_016.pdf «Fernando el Católico, el mejor rey de España»]   {{Wayback|url=http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_016.pdf |date=20120111114918 }} (PDF) i: ''Ejército revue'', nr 16, s. 56</ref> Propagandaseieren sikret dem tronen ettersom tilhengerne av Joanna la Beltraneja gikk fra hverandre, Ferdinand sendte brev til europeiske herskere om at Portugals hær var blitt knust. I møte med disse omstendighetene sto den portugisiske hæren uten allierte, og trakk seg ut av Castilla.<ref>González, Justo L. (1994): [http://pt.scribd.com/doc/27826340/Justo-L-Gonzalez-Historia-Del-Cristianismo-Tomo-II ''Historia del Cristianismo'']   {{Wayback|url=http://pt.scribd.com/doc/27826340/Justo-L-Gonzalez-Historia-Del-Cristianismo-Tomo-II |date=20130616072154 }}, Editorial Unilit, Miami, Tome 2, Parte II (La era de los conquistadores), s. 68.</ref> I en stor politisk visjon grep Isabella øyeblikket og sammenkalte hoffene ved Madrigal-Segovia i tiden april-oktober 1476<ref>Lunenfeld, Marvin (1970): [http://books.google.pt/books?ei=h-Q1T83PEoK2hAfisv2RAg&ct=book-thumbnail&hl=pt-PT&id=QoFBAQAAIAAJ&dq=%22The+council+of+the+Santa+hermandad%3A+a+study+of+the+pacification+forces+of+Ferdinand+and+Isabella%2C+Marvin+Lunenfeld%22&q=%22indecisive+battle+of+Peleagonzalo%22 ''The council of the Santa Hermandad: a study of the pacification forces of Ferdinand and Isabella''], University of Miami Press, s. 27.</ref> hvor hennes datter ble tatt i ed som arving til Castillas krone. Det var likeverdig med å legitimere hennes egen trone.

I august det samme året bevise Isabella sin dyktighet som en mektig hersker på egen hånd. Et opprør brøt ut i [[Segovia]] og hun red selv ut for å slå det ned da hennes ektefelle var ute i krig et annet sted. På tross av rådene til sine mannlige rådgivere red hun selv inn i byen for å forhandle med opprørerne. Hun fikk gjennomslag og opprøret ble oppløst.<ref>Prescott, William (1860): ''History of the Reign of Ferdinand and Isabella, The Catholic''. J.B. Lippincott & CO., s. 184-185</ref> To år senere sikret hun på nytt sin posisjon som hersker ved å føde en mannlig arving, sønnen [[Johan, prins av Asturias]], den 30. juni 1478. For mange var tilstedeværelsen av en mannlig arving en legitimering av hennes posisjon som hersker.

[[Fil:Fernão Vaz Dourado 1571-1.jpg|thumb|Kart fra 1500-tallet som viser de portugisiske besittelsene i vestlige Afrika.]]
Samtidig utkjempet flåtene til Castilla og Portugal om herredømmet i [[Atlanterhavet]] og for rikdommen i form av [[gull]] og [[slave]]r fra [[afrika]]nske [[Guineabukta]]. Her ble det avgjørende sjøslaget om Guinea utkjempet 1478.<ref>Newitt, Malyn (2005): [http://www.google.com/search?q=%22the+Portuguese+emerged+victorious+from+this+first+maritime+colonial+war.%22+&btnG=Pesquisar+livros&tbm=bks&tbo=1&hl=pt-PT ''A history of Portuguese overseas expansion, 1400–1668''], Routledge, New York, s. 39-40. Sitat: «Imidlertid, i 1478 overrasket portugiserne trettifem skip Castilla på reise tilbake fra Mina [Guinea] og tok dem og alt deres gull. En annen kastiljansk sjøreise til Mina, den til Eustache de la Fosse, ble avskåret (…) i 1480. (…) Sett under ett er det ikke overraskende at portugiserne sto fram som seierrike fra denne første maritime kolonikrigen. De var langt bedre organisert enn Castilla, kunne skaffe mer penger for forberedelser og forsyninger for deres flåter, og hadde et klart sentraldirektiv fra (…) Johan.»</ref> Krigen trakk ut i ytterligere tre år,<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile'', The Knickerbocker Press, s. 109-110</ref> og endte med en kastiljansk seier på land og en portugisisk seier til havs. Fire adskilte fredsavtaler ble signert ved [[Alcáçovas]] den 4. september 1479 i [[Alcaçovastraktaten]]. Utkommet fra slaget i Guinea var antagelig avgjørende for at Portugal oppnådde en meget fordelaktig deling av Atlanterhavet og områder bestridt av Castilla i 1479. Alt med unntak av [[Kanariøyene]] forble under portugisernes kontroll: Guinea, [[Kapp Verde]], [[Madeira]], [[Azorene]] og den eksklusive rett til å erobre kongedømmet Fès (muslimske [[Marokko]]). Portugal fikk også eksklusive rettigheter over land som kunne oppdages sør for Kanariøyene.<ref>Diffie, Bailey W. & Winius, George D. (1985): [http://books.google.pt/books?id=VsqCelF9OdkC&pg=PA152&lpg=PA152&dq=%22foundations+of+the+Portuguese+empire....In+a+war+in+which+the+Castilians+were+victorious+on+land+and+the+Portuguese+on+sea%22&source=bl&ots=_6XiLcq0Ez&sig=MxqBFdBqI-MryupkXAHW3pBa9LU&hl= ''Foundations of the Portuguese empire 1415-1580''], bind I, University of Minnesota Press, [http://www.google.com/search?q=%22In+a+war+in+which+the+Castilians+were+victorious+on+land+and+the+Portuguese+at+sea%22&btnG=Pesquisar+livros&tbm=bks&tbo=1&hl=pt-PT s. 152].</ref> Avtalen reflekterte også at Portugal oppga videre krav på tronen i Castilla til Isabellas fordel. I tillegg fikk Portugal en stor krigserstatning: 106 676 dobler med gull.<ref name="Mendonça">Mendonça, Manuela (2007): ''O Sonho da União Ibérica – guerra Luso-Castelhana 1475/1479'', s. 101-103.</ref> De katolske monarkene måtte også akseptere at Joanna ble værende i Portugal framfor i Spania<ref name="Mendonça" /> og gi benådning til alle opprørske undersåtter som hadde gitt sin støtte til Joanna og Alfonso.<ref>Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 38</ref> Isabella og Ferdinand, som hadde utropt seg selv som herskere av Portugal og donert landområder til adelsmenn i dette landet,<ref name="Mendonça" /> måtte oppgi alle krav på den portugisiske kronen.

Ved Alcáçovas sikret Isabella og Ferdinand tronen, men portugisernes eksklusive rett til sjøfart og handel i Atlanterhavet sør for Kanariøyene betydde at spanjolene praktisk talt ble skjøvet ut av Atlanterhavet og mistet muligheten til å skaffe seg gull fra Guinea, noe som skapte raseri i [[Andalucía]]. Den spanske historikeren Antonio Rumeu de Armas uttrykte at med Alcaçovastraktaten kjøpte de katolske monarkene seg fred til «en meget kostbar pris».<ref>Armas, António Rumeu de (1992): ''El tratado de Tordesillas'', MAPFRE, Madrid, s. 88.</ref><ref>Cardim, Pedro et al. (2012): ''Polycentric Monarchies: How Did Early Modern Spain and Portugal Achieve and Maintain a Global Hegemony?'', Sussex Academic Press</ref>

Det ble [[Christofer Columbus]] som befridde Castilla fra den vanskelige situasjonen av å ha blitt blokkert til havs. Hans oppdagelse av Den nye verden førte til en ny og langt mer balansert deling av Atlanterhavet i [[Tordesillastraktaten]] i [[1494]]. Ved å finansiere Columbus' sjøreise mot Vest forsøkte Isabella og Ferdinand den eneste gjenværende retningen for ekspansjon. Historien forteller at dette ble meget vellykket. Isabella viste seg som en tøff og beslutningsdyktig monark fra begynnelsen. Etter å ha sikret kronen på alle kanter begynte hun med de reformer som kongeriket var i desperat behov av.