Redigerer Isaac Newton (avsnitt)

== Biografi ==
=== Tidlige år ===
Isaac Newton ble født i [[Woolsthorpe-by-Colsterworth|Woolsthorpe]] i [[England]]. Han var sønn av en [[bonde]], og familien eide både jord og dyr. Newton ble visstnok født før termin, og det var ikke mange som trodde han ville leve opp.{{tr}} Faren, som også het Isaac Newton, døde tre måneder før sønnen kom til verden. Ellers er det ikke så mye vi vet om ham.

Moren, Hanna Ayscough, giftet seg på nytt da Isaac var tre år gammel. Hun forlot hjembyen for å bo hos sin nye mann, mens Isaac flyttet inn hos bestemoren, Margery Ayscough. Han begynte først på landsbyskolen der han bodde, men ble senere sendt til skole i nabobyen [[Grantham]]. Mens han gikk på skole der, bodde han hos byens apoteker, William Clarke. Han ble etter hvert forlovet med Clarkes datter Anne, før han reiste til [[University of Cambridge|universitetet i Cambridge]] som 20-åring.<ref>Bell, E.T. [1937] (1986). Men of Mathematics, Touchstone edition, New York: Simon & Schuster, s. 91-92.</ref> Ifølge andre kilder het jenta Katherine og ikke Anne, og det er mye som tyder på at de to aldri ble forlovet.

Fra han var 12 til han var 17 år, gikk Isaac på The King's School i Grantham. Da ble han tatt ut av skolen for en periode, fordi moren ønsket at han skulle bli bonde. Dette gikk svært dårlig, og ved en anledning skal han visstnok ha satt fyr på låven under et eksperiment.{{tr}} Til slutt ser det ut til at skolens rektor fikk overtalt Newtons mor til å la sønnen fortsette skolegangen, og da han var 18 år fullførte han skolen med strålende resultat.

=== Studentlivet ===
Som attenåring begynte han å studere på [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]] ved [[Universitetet i Cambridge]]. På den tiden var Trinity preget av teoriene til [[Aristoteles]], men Newton foretrakk mer moderne filosofer som [[Descartes]]. Han leste også arbeidene til astronomene [[Galileo Galilei|Galilei]], [[Kopernikus]] og [[Kepler]]. Newton blandet seg fort med de mer etablerte studentene, og han leste det han selv ville når han hadde mulighet for det. [[Matematikk]]en tok over for de mer «matnyttige» jusstudiene, og en av professorene, [[Isaac Barrow]] (1630–1677) så etter hvert hvilket geni han hadde fått som elev.

I 1665 oppdaget Newton det generelle binomialteoremet, han begynte å utvikle en matematikk som senere skulle bli kjent som [[matematisk analyse]]. Like etter at Newton hadde tatt sine eksamener samme år, ble universitetet stengt på grunn av en [[byllepest]]epidemi. De neste 18 månedene arbeidet Newton videre hjemmefra, og på denne tiden arbeidet han med både matematisk analyse, [[optikk]] og [[gravitasjon]]sloven. Det var i denne perioden Newton gjorde noen av sine aller viktigste oppdagelser. Han fant blant annet ut at hvitt [[lys]] inneholder alle verdens [[farger]], og han utviklet en nytt type [[teleskop]]. Kraftenheten «[[Newton (enhet)|newton]]» er oppkalt til ære for hans arbeid.

=== Gud som mekaniker ===
Newton, som var [[Antitrinitarisme|antitrianist]],<ref>{{Cite journal |last=Snobelen |first=Stephen D. |title=Isaac Newton, heretic: the strategies of a Nicodemite |journal=British Journal for the History of Science |volume=32 |issue=4 |pages=381–419 |year=1999 |url=http://www.isaac-newton.org/heretic.pdf |format=PDF |doi=10.1017/S0007087499003751 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131007005450/http://isaac-newton.org/heretic.pdf |archivedate=2013-10-07 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=1999-06-08 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131007005450/http://isaac-newton.org/heretic.pdf |arkivdato=2013-10-07 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.isaac-newton.org/heretic.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-03-23 |arkiv-dato=2013-10-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131007005450/http://www.isaac-newton.org/heretic.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/413189/Sir-Isaac-Newton ''Encyclopædia Britannica Online'', s.v. «Isaac Newton», hentet 23. mars 2013]</ref> ville rense [[kristendom]]men for [[mystikk]], som han jevnførte med uvitenhet og [[overtro]], og forvandle den til et [[logikk|logisk]], mekanisk system. I hans verdensbilde var [[natur]]en passiv, med [[Gud]] som eneste kilde til aktivitet, selve den guddommelige «Mechanick» – mekaniker. Newton mente han førte bevis for Guds eksistens ved å påpeke at himmellegemenes tyngdekraft skulle ha trukket dem sammen til én kjempemessig masse, men at «et tenkende vesen» i stedet plasserte dem spredt i universet for å hindre dette. Professor i [[arabisk]] ved [[Oxford]], Edward Pococke, fortalte Newton at det [[latin]]ske ''deus'' (= gud) var avledet av det [[arabisk]]e ''du'' (= herre), noe Newton tolket dithen at Guds fremste attributt ikke var ''fullkommenhet'', slik [[René Descartes|Descartes]] hevdet, men ''herredømme''. Newton mente at Gud blir synlig for oss gjennom vår iakttagelse av verden. Et forklaringsproblem dukket opp fordi han anså universet som uendelig og uforanderlig, for hvor var da Gud i systemet? Newton tenkte seg at Gud ikke skapte verden gjennom en viljesakt, men at verden eksisterer som en nødvendig følge av at Gud er overalt - han utgjør det rom og den tid vi eksisterer i.<ref>Karen Armstrong: ''Historien om Gud'' (s. 364-67), forlaget Gyldendal, Oslo 1995, ISBN 82-05-30365-7</ref>

I sin studietid skrev Newton en liste over [[synd]]er han mente å ha begått, slik som å ha bakt [[pai]]er på [[sabbat]]en. Siden tenkte han seg at hans vitenskapelige oppdagelser egentlig var gjenoppdaget «urgammel [[visdom]]» fra førkristne sivilisasjoner, som etter hans syn hadde kjent universets lover og overlevert dem i kodet form i [[myte]]r og helligdommer. Newton oppfattet [[katolisisme]], [[anglikanske kirke|anglikansk tro]] og [[kalvinisme]] som [[kjetteri|kjetterske]] trosretninger. [[Treenigheten]] som er et kjernepunkt i tradisjonell kristendom, var ikke noe han fant spor av i [[oldkirken]]. Han var enig med [[arianisme]]n i at [[Kristus]] ikke var guddommelig. For Newton var hans religiøse overbevisning en personlig sak som han ikke gikk ut med offentlig, og hans synspunkter var da også særdeles kontroversielle, bare tiår etter at kjettere var blitt brent på bål i England. Etter hans død gjemte slektningene hans det han hadde skrevet om religion og [[alkymi]]<ref>[https://www.newtonproject.ox.ac.uk/search/results?name=1&sort=id Newtons tekster om religion og alkymi, ''Newton project]</ref> av frykt for at det kunne skadet hans ettermæle. Mange av disse dokumentene ble først tilgjengelige for forskere etter at de ble overført til mikrofilm i 1991.<ref>[https://science.howstuffworks.com/dictionary/famous-scientists/physicists/isaac-newton5.htm Jacob Silverman: «How Newton worked»]</ref>

I Newtons øyne var [[avgudsdyrkelse]] en synd, og han mente at den sanne gudsdyrkelsen - av den ene sanne gud - først var korrumpert til avgudsdyrkelse etter [[Noah]]s død, da de gamle sivilisasjoner tok til å dyrke de samme tolv guder under ulike navn. Mens Gud jevnlig forsøkte å kalle menneskene tilbake til den sanne [[monoteisme|monoteistiske]] religion ved å sende dem [[profet]]er som [[Moses]] og [[Jesus]], gjenopptok flertallet like sikkert avgudsdyrkelsen. Selv kristendommen praktiserte avgudsdyrkelse ved å tilbe Kristus som Gud i Treenigheten.<ref>[https://www.pure.ed.ac.uk/ws/portalfiles/portal/9845147/HENRY_2008_Isaac_Newton.pdf ''Isaac Newton: Science and Religion in the Unity of His Thought'' (s. 30)], [[Edinburgh University|universitetet i Edinburgh]]</ref>

Denne teorien arbeidet Newton med fra 1680-årene, stort sett i hemmelighet. Hans ''Theologiae gentilis origines philosophicae'' (= Den kristne teologiens filosofiske opphav), heretter omtalt som ''Origines'', var en [[religionshistorie]] der Newton argumenterte for at Noah og hans sønner etter [[syndfloden]] ble betrodd oppgaven med å gjenopplive den sanne tro som [[Adam og Eva]] var blitt opplært i. Men også Noahs religion forfalt og måtte reformeres av Moses. Newton skriver oppgitt: «Verden vil bedras», for heller ikke etter Moses' [[reform]] gikk det bedre. Falske guder ble innført igjen. Så ble da Kristus født som et nytt forsøk på å gjenopplive den sanne tro. I et planlagt 11. kapitel av ''Origines'' ville Newton vise hvordan Noahs tro var før innføringen av falske guder. Egentlig sa Newton at Treenigheten var en tilsvarende innføring av falske guder.<ref>[https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rsnr.2016.0011 John Henry: «Enlarging the bounds of moral philosophy»,] ''[[Royal Society]] journal of the history of science</ref>