Redigerer
Is
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fakta == Et uvanlig trekk ved is som er frosset ved trykk på en atmosfære er en tetthet som er omtrent 8% mindre enn tettheten til vann, så vann er et av ytterst få stoffer som utvider seg når den fryser, det andre noenlunde kjente stoffet er [[silisium]]. Is har en tetthet på 0,917 g/cm³ ved 0 °C, mens [[vann]] har en tetthet på 0,9998 g/cm³ ved samme [[temperatur]]. Flytende vann har størst tetthet (er tyngst) omtrent 1,00 g/cm³ ved 4 °C, og blir lettere ved at vannmolekylene danner sekskantede iskrystaller når temperaturen går under 0 °C (Ordet "krystall" kommer fra det [[Gresk språk|greske ordet]] for frost). Dette kommer av hydrogenbånd som oppstår mellom vannmolekylene og setter opp molekylene mindre effektivt (med tanke på volum) når vannet er frosset. Resultatet av dette er at is flyter på flytende vann, en viktig faktor for [[klima]]et på Jorda. Tettheten til is øker noe ved synkende temperatur, slik at tettheten til is ved −180 °C er 0,9340 g/cm³. Den spesifikke smeltevarmen (per kg) til is er den høyeste av noe kjent stoff og smeltende is absorberer like mye varmeenergi mens temperaturen er konstant 0 °C, som går med til å øke temperaturen i en tilsvarende stor masse (flytende) vann fra 0° til 80 °C. Det er også mulig å varme opp is til over smeltepunktet. Ved å bruke ultraraske [[laser]]pulser kan klar is varmes opp til romtemperatur i løpet av kort tid uten at den smelter. Det er sannsynlig at det indre av en iskrystall har et smeltepunkt over 0 °C og at det er overflaten som smelter ved 0 °C.<ref>[http://www.nature.com/nature/journal/v439/n7073/abs/nature04415.html Ultrafast superheating and melting of bulk ice]</ref> Siden is er et krystallformet legeme som oppstår naturlig, blir det regnet for å være et [[mineral]]. Den minste isen noensinne ble laget av Roger Miller og Klaus Nauta ved Universitetet i North Carolina i 1999. Den bestod av 6 vannmolekyl i en sekskant, teoretisk sett det minste iskrystallet som kan eksistere. [[Roma|Romerne]] regnes forøvrig å være de første til å bruke is i [[alkohol]]holdige [[drink]]er.{{Tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon