Redigerer Invasjonen av Sicilia (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Etter at de allierte hadde kommet frem til at det ikke var mulig å gjennomføre noen invasjon av Frankrike i 1943, bestemte man  at de styrkene som hadde vunnet [[felttoget i Nord-Afrika]] skulle benyttes til å erobre den [[Italia|italienske]] øya Sicilia. Den militære målsettingen var både å eliminere [[aksemaktene]]s fly- og marinebaser på øya og slik sikre tryggere passasje for alliert skipsfart i [[Middelhavet]], og å bane vei for en eventuell invasjon av selve Italia. Videre ønsket en å true styrkene i resten av Italia og sette de italienske styresmaktene under press, for å få dem til å gå ut av krigen. Dernest var tanken å binde opp store styrker for aksemaktene i sør, og dermed svekke mulighetene for å bygge opp og ytterligere styrke forsvaret av Frankrike. En invasjon av Fastlands-Italia var før [[operasjon Torch]] kun sett på som et sekundært mål, da særlig [[USA|amerikanerne]] ikke ønsket dette dersom det gikk på bekostning av, eller ville forsinke, en invasjon av Frankrike. Men under [[Quebec-konferansen]] [[17. august|17.]] – [[24. august]] 1943 ble man enige om at styrkene på Sicilia skulle invadere Italia, og også besette Sardinia og Korsika.

Den allierte øverstkommanderende for invasjonen var amerikaneren [[Dwight D. Eisenhower]]. Bakkestyrkene besto av den britiske [[Åttende armé (Storbritannia)|Åttende armé]], under ledelse av [[general]] [[Bernard Montgomery]], og den amerikanske [[Syvende armé (USA)|Syvende armé]], under ledelse av general [[George Patton]]. På Sicilia stod den 6. italienske armé med 200&nbsp;000 mann, fordelt på fire mobile divisjoner og seks kystforsvarsdivisjoner, og de tyske 15. pansergrenaderdivisjon og panserdivisjon «Herman Göring»,<ref>Jensen, side 304</ref> under kommando av den italienske generalen [[Alfredo Guzzoni]].