Redigerer Inuittisk mytologi (avsnitt)

== Verden blir til ==
Det finnes ingen universell skapelsesmyte blant inuittene. Verden har tilsynelatende alltid vært til, selv om det i noen fortellinger vises til et ''før'' og ''nå'', og det finnes fortellinger om hvordan de første menneskene ble til. Endringene skyldes menneskene selv, ikke gudene. I fortellingen «Den gang for lenge, lenge siden, da menneskene ble til»<ref>Knud Rasmussen ''Myter og sagn 3''; også i antologien ''Inuit''.</ref> er det en gammel kone som sier at «vi vil ha både lys og død», og derved blir det slik.

Mytenes verdensbilde deler verden i to deler: Boplassen og dens kjente omgivelser, Alt det andre, «det som ligger utenfor og bortenfor».<ref name="VHS">Kilde for sitat og vurderinger er [[Tor Åge Bringsværd]]s innledning til ''Inuit'', 2006. Nettutgave av forordet [http://web2.gyldendal.no/toraage/innhold/urbefolkninger/inuit_essay.html her] {{Wayback|url=http://web2.gyldendal.no/toraage/innhold/urbefolkninger/inuit_essay.html |date=20221101142001 }}.</ref> Det er sagt om inuittenes religion at «vi tror ikke, vi frykter»<ref>Setningen «Vi tror ikke, vi frykter» er ofte sitert, og er hentet fra [[Knud Rasmussen]]s samtaler med angakkoqen Aua fra Iglulikfolket i Canada. En lenger utgave av sitatet er «Vi frygter! Vi frygter for jordens vejr, som vi skal kæmpe med for at vriste føden ud af land og hav. Vi frygter nød og sult i de kolde snehytter. Vi frygter den sygdom, som vi dagligt oplever rundt omkring os. Ikke døden, men lidelsen. Vi frygter døde menneskers og dræbte fangstdyrs sjæle. Vi frygter jordens og luftens ånder. Derfor har vore fædre væbnet sig med alle de gamle leveregler, som er bygget på slægters erfaring og livsvisdom. Vi ved ikke hvorledes, vi aner ikke hvorfor, men vi følger dem for at få lov til at leve sorgløst. Og så uvidende er vi, trods alle åndemanere, at vi frygter alt det, vi ikke kender. Derfor har vi vore skikke, og derfor overholder vi vores tabu»; hentet [http://www.aerenlund.dk/helte/knud_rasmussen.html herfra]</ref>, og et sentralt tema i myteverdenen er opprettholdelse av balansen, kontroll over [[tabu]]handlinger og [[angakkoq]]ens og folkets teknikker for å blidgjøre de to mytiske figurene som kontrollerer kaoskreftene: [[Månemannen (mytologi)|Månemannen]] og [[Havkvinnen]]. 

Kanskje er de tøffe livsvilkårene noe av årsaken til at det ikke finnes noe helvete i grønlandsk mytologi? I stedet finnes det to dødsriker hvor det er godt å være, himmelen og underverdenen dypt under havet. Aller best er det nok å komme til underverdenen, der befinner jo alle sjødyrene seg. I himmelen må man nøye seg med å spise bær og ravner.<ref name="BK">Utdrag fra [http://www.bokklubben.no/SamboWeb/side.do?dokId=519306 intervju med Tor Åge Bringsværd] {{Wayback|url=http://www.bokklubben.no/SamboWeb/side.do?dokId=519306 |date=20221101142010 }}.</ref>