Redigerer Intelligent design (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Blant intelligent design-bevegelsens mest profilerte talsmenn er jusprofessoren [[Phillip E. Johnson]], biokjemikeren [[Michael Behe]] og matematikeren [[William Dembsky]]. Alle disse har tilknytning til tankesmien ''[[The Discovery Institute]]'' i USA.<ref group=note>William Dembsky har siden trukket seg fra ''The Discovery Institute'' og annen virksomhet innen intelligent design-bevegelsen, men ikke på grunn av vitenskapelig uoverensstemmelse.</ref> Johnson populariserte uttrykket «intelligent design» i sin nåværende betydning i sin bok ''Darwin on Trial'' fra 1991. Dembski er mest kjent for å ha etablert en framgangsmåte, mest kjent som [[Dembski's filter]]<ref>{{cite web|url=http://www.arn.org/docs/dembski/wd_explfilter.htm|title=The Explanatory Filter: A three-part filter for understanding how to separate and identify cause from intelligent design|last=Dembski|first=William A. |year=1996 | accessdate = 2009-09-27}}</ref>, for å skille design fra tilfeldige fenomener og fenomener som er bestemt av naturlover. Forskere innenfor intelligent design-bevegelsen bruker denne framgangsmåten for å teste om objekter eller fenomener i naturen er blitt til som et resultat av en intelligent styrt prosess, naturlov eller ved en tilfeldighet. Filteret søker først å undersøke om et fenomen eller hendelse kan tilskrives en statisisk lovmessighet eller forklares ved statistisk tilfeldighet. Hvis en inntruffet begivenhet er så usannsynlig at den ikke kan forklares ved lovmessighet eller tilfeldighet, anses begivenheten å inntreffe med bakgrunn i design.  

Begrepets historie kan spores tilbake til læreboken ''Creation Biology''. ''Creation Biology'' undergikk atskillige revisjoner før den endte som læreboken ''Of Pandas and People''. En av disse revisjoner var en utskiftning av ordet «creation» (skapelse) med ordene «Intelligent Design». Endringen var et resultat av en kjennelse i [[De forente staters høyesterett|USAs Høyesterett]] som avgjorde at kreasjonisme i juridisk forstand var å betrakte som en [[religion]], og offentlig finansierte amerikanske skoler kunne derfor ikke omtale kreasjonisme i sin biologiundervisning.

Til tross for det påståtte [[vitenskap]]elige potensialet, har intelligent design bidratt med svært få publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter, og av de som er publisert er et uforholdsmessig stort antall senere blitt tilbakekalt, da de er blitt kjent vitenskapelig uredelige{{tr}}. Dette, samt intelligent designs opprinnelse, er blant de vesentligste grunnene til at kritikere av intelligent design hevder at det bare er et forsøk på å omgå den tidligere nevnte høyesterettsdommen.