Redigerer Instituttsektoren (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Meteorologisk institutt Oslo.jpg|thumb|[[Meteorologisk institutt]] driver en utstrakt forskningsvirksomhet innen meteorologi, oseanografi og klima]]
[[Fil:Folkehelseinstituttet.jpg|thumb|[[Folkehelseinstituttet]] (FHI)]]
[[Fil:C.J. Hambros plass 2.JPG|thumb|[[Norsk utenrikspolitisk institutt]] (NUPI)]]
[[Fil:FFI Kjeller Norway.jpg|thumb|[[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI)]]
[[Fil:Peace Research Institute of Oslo.jpg|thumb|[[Institutt for fredsforskning]] (PRIO)]]
Instituttsektoren kan spores tilbake til 1800-tallet, men ble særlig bygget ut fra midten av 1900-tallet. Det eldste instituttet i sektoren, [[Meteorologisk institutt]] (grunnlagt 1866), var opprinnelig et institutt ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], men ble skilt ut som en selvstendig institusjon i 1909; en del andre institutter har røtter i forskningsavdelinger i direktorater og andre statlige virksomheter. Blant de eldste instituttene er også [[Statistisk sentralbyrå]] (1876), [[Veterinærinstituttet]] (1891), [[Havforskningsinstituttet]] (1900), [[Folkehelseinstituttet]] (1929) som gradvis bygget ut en betydelig forskningsaktivitet, og [[Chr. Michelsens Institutt|Chr. Michelsens institutt]] (1930). I 1946 etablerte Stortinget [[Forsvarets forskningsinstitutt]], i 1948 ble [[Norsk polarinstitutt]] etablert, med røtter i vitenskapelige programmer for utforskning av arktiske områder som gikk tilbake til 1909. I 1950-årene fulgte [[SINTEF]] (1950), [[Institutt for samfunnsforskning]] (1950), [[Transportøkonomisk institutt]] (1954), [[Norsk institutt for vannforskning]] (1958), [[Norsk utenrikspolitisk institutt]] (1959), [[Institutt for fredsforskning]] (1959) og [[Fridtjof Nansens Institutt]] (1959); i 1960-årene fulgte blant annet [[Arbeidsforskningsinstituttene]] (1964), [[NORSAR]] (1968; den første institusjonen utenfor USA som ble koblet til [[ARPANET]]) og [[NILU – Norsk institutt for luftforskning]] (1969). Blant senere institutter er [[Fafo]], [[Norsk institutt for naturforskning]], [[Frischsenteret]], [[CICERO Senter for klimaforskning]], [[Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning]] og flere andre. Instituttsektoren er heterogen og omfatter både statlige og private institutter, og instituttene kan være organisert som statsetater, statlige selskaper, private selskaper eller stiftelser. Flere institutter har ulike former for faglig samarbeid med universiteter.

Instituttsektoren stod ved begynnelsen av 2000-tallet for rundt en fjerdedel av all forskning i Norge, nesten like mye som universitets- og høgskolesektoren.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-20-2004-2005-/id406791/?ch=3 St.meld. nr. 20 (2004–2005)]</ref> Institutter med basisfinansiering fra Norges forskningsråd har organisert seg i [[Forskningsinstituttenes fellesarena]], en bransjeforening i [[Abelia (forening)|Abelia]], men denne foreningen omfatter ikke alle instituttene (f.eks. er ikke FHI eller FFI medlemmer).<ref>[https://www.abelia.no/bransjeforeninger/ffa-forskningsinstituttenes-fellesarena/ Forskningsinstituttenes fellesarena]</ref> Instituttsektoren bruker [[forsker]]stigen som akademisk stillingsstruktur, der hvert trinn tilsvarer stillinger i universitets- og høgskolesektoren. [[Professor II]]-ordningen ved universiteter og høgskoler har primært som formål å fremme samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren på den ene siden og instituttsektoren og helseforetakene på den andre. Etter årtusenskiftet har noen institutter, som [[Arbeidsforskningsinstituttet|AFI]], [[Velferdsforskningsinstituttet NOVA|NOVA]], [[Norsk institutt for by- og regionforskning|NIBR]] og [[Forbruksforskningsinstituttet SIFO|SIFO]], blitt innlemmet i universiteter; disse fungerer i praksis som en del av instituttsektoren, kjennetegnet av at hovedoppgaven er forskning.